Heisann! Siden sist har jeg laget dette London-design i Canva til Facebook og Instagram:
Jeg har også pakket kofferten min nesten helt ferdig, pyntet den med klistremerker og bånd for å kjenne den igjen og nå nettopp logget jeg på DNB og overførte alt jeg har spart opp til turen (hele 13900 kr) fra kosekontoen til hovedkontoen (så jeg har satt 13900 kr som maksimumsum for hvor masse penger jeg kan bruke de neste fem dagene, jeg vil tro det burde være mer enn nok for alt jeg vil bruke penger på ;)
I morgen drar jeg til London <3 I det siste har "skal til London" vært minst 75% av personligheten min, det har vært umulig å ikke få det med seg, men det er bare fordi jeg gleder meg så himla mye. Jeg har billett til både Paddington OG Hadestown, det er sammen med Mr. D som er super, jeg skal besøke Fontenehuset i London, jeg skal besøke parker og bokhandler og kunstmateriellbutikker, det blir kafekos og hygge, det blir så koselig =D Jeg har ellers planer om å få besøkt Naturhistorisk Museum i London, akvarium og The Paddington Experience og ellers blir veien til mens jeg går. Og jeg skal tegne og male masse, ta masse bilder og videoer for å dokumentere turen, lage illustrert feriedagbok og bare ja, det kommer til å være masse å skrive om og bearbeide fra turen når jeg kommer tilbake.
Og så er jeg så heldig at det neste uke finner veldig supre ting å komme tilbake til som Elvelangs i Fakkellys, en konsert jeg vurderer å dra på, alt det fine vi driver med på Fontenehuset og at filmen jeg gleder meg mest til på kino i år har premiere neste uke i tillegg. Yay!
Anyway, jeg har nå tenkt å skrive litt kort om et utvalg musikalsanger som jeg føler fanger forventningene mine til turen godt. God fornøyelse og så bables vi igjen når jeg er vel tilbake igjen (er på ferie fra 18 - 22 september) <3
Musikalsanger som fanger London-forventninger med bravur
- I've arrived fra Paddington the Musical
Paddington i seg selv føles som et kjærlighetsbrev til London, eller i det minste ideen om hva London kan og bør være og det er en av de mange grunnene til at det føles så riktig å skulle se Paddington the Musical i nettopp London. Se en musikal som fanger Londons rytmer, gjestfriheten som finnes hvis man leter på riktig sted og alle elementene som er så veldig London inntil margen. Og I've arrived er sangen Paddington-musikalen begynner med og det er en sang som virkelig fanger den følelsen travle t-banestasjoner og togstasjoner og alle menneskene overalt kommer til å gi; så liten man føler seg i møte med det, men også så nysgjerrig for det er et mylder som vekker engasjementet og fascinasjonen og som kommer til å gjøre meg litt gira på en virkelig fin måte.
- Color fra Walk on through
Gavin Creel var en svært talentfull musikalartist som dessverre døde av kreft høsten 2024, kun få måneder etter å ha fått diagnosen. Innen han døde rakk han dog å skrive Walk on Through, som er en musikal inspirert av utstillingene på Metropolitan Museum of Art. Det kom i fjor ut et album der Gavin Creel selv med band fremfører alle sangene fra musikalprosjektet og den har denne sangen, Color, som jeg syns er så besnærende. Det er noe så rått og upolert over lydbildet her, samtidig som det er en sang som virkelig fanger det å prøve å forstå noe man egentlig ikke vet noe om. Mens jeg har mange planer for London der jeg på mange måter vet hva jeg får, så gleder jeg meg til mulighetene til å overraskes. Å gå meg litt vill med vilje, kanskje se utstillinger som utfordrer meg og alle måtene å reise utvider perspektivet i alle fall litt underveis fordi man får andre rutiner og sånt. Jeg håper jeg ser noe jeg ikke forstår, men likevel elsker underveis, det er bare det.
- Come to your senses fra Tick Tick Boom
Ser vi forbi den greia med at jeg er ganske besatt av denne sangen og syns denne scenen er noe av det fineste som finnes på film, så er det også et viktig budskap her om å være i øyeblikket og ikke la kunsten og skrivingen ta over. Jeg har store ambisjoner om å dokumentere London i foto, video, tegnedagbok og illustrasjoner og gleder meg til det, men det er så mye som ikke vil la seg fange og. Øyeblikk å bare være til stede i. Jeg håper jeg klarer å bare gi meg hen til ting og, at jeg kjenner igjen når noe bør være et foto eller en tegning eller en tekst og når noe ikke trenger å dokumenteres fordi det er et øyeblikk jeg trenger å være 100% tilstede i.
- New York fra Two Strangers
Mens New York fra Two Strangers jo handler om nettopp New York og ikke London, så finnes det ingen annen musikalsang tror jeg som bedre fanger all den iveren i å dra til et sted man er så fascinert av og å ha så mye forventning til en plass. Jeg har jo vært i London før, men det er en by jeg virkelig elsker og som jeg ikke har besøkt på mange år nå og all den entusiasmen som denne sangen bærer med seg kjenner jeg så godt igjen hos meg selv for jeg er så gira, jeg er så klar til å oppleve så mye som mulig på 4-5 dager. Alle følelsene når jeg ser musikaler, ærbødigheten på museer og i store bokhandler, alt som kribler i meg. Ååå <3
- Meadowlark
Jeg har skrevet om denne sangen før fordi jeg elsker den så himla mye siden den er så sår og så eventyrlig og så nydelig rent melodisk sett og så smart og så bare alt jeg ønsker meg av en sang. Og jeg tenker på greia med å lytte til Paddington-musikalcden og bli så berørt bare av cden fordi det er et øyeblikk det nesten ser ut som om Paddington dør og jeg begynner å gråte hver gang selv om jeg vet det vil gå bra og et øyeblikk som det kommer til å føles enda sterkere når jeg faktisk er i teatersalen. Eller alle følelsene man kjenner på av musikken til Hadestown og hvordan jeg likevel alltid har følt at det er en sånn musikal som man først forstår fullt ut når man ser den og så skal jeg se den på søndag og jeg gleder meg og gruer meg til alle følelsene, hvor overveldende det kommer til å bli. Og den greia med at jeg har lett for å bli overveldet generelt sett og oftest er det bare slitsomt, men å bli overveldet av å se en musikal på et teater er det beste jeg vet. Det er å miste seg selv på den fineste måten man kan miste seg selv, forsvinne inn i noe annet som føles sannere enn livet selv og å miste kontrollen helt fordi alt man føler på overstyrer alt av fornuft og logistikk. Det er en sånn følelse som er nesten umulig å forklare for noen er ikke like intense i følelsesspekteret sitt, mange kan ikke forstå å elske noe så mye, men jeg er så takknemlig for det. Alle følelsene, all entusiasmen, at jeg har ting jeg får så mye ut av og som gjør samme jobben som terapi på mange måter for meg. Gleder meg <3
Kommentarer
Legg inn en kommentar