Der jeg oppsummerer mai, deler et brev til aliens og deler noen tanker om en utilstrekkelighet jeg føler på litt for ofte
Egentlig har jeg hatt en ganske fin dag i dag; jeg har hatt overraskende mye energi tatt i betraktning at jeg endte opp med å stå opp kvart over fire i morges, jeg har lest ut en hel bok på litt over 400 sider i løpet av bare i dag, jeg har jobbet og vært på Fontenehuset og vært med på feiring av Deichman Stovner 50 år og det er endelig juni og mye som er fint sånn egentlig og i stad fikk jeg mail fra to ulike skrivekonkurranser jeg har deltatt på der ingen av dem gikk bra og så begynte jeg å gråte og ringte mamma og hadde et frustrasjonsutbrudd. Greia er at jeg har det fint mesteparten av tiden, men jeg er også veldig flink til å ta meg sammen og å ikke føle på følelsene mine, men distrahere meg bort fra dem og greia er også det at jeg føler meg litt håpløs veldig ofte. Jeg har om jeg skal være helt ærlig følt meg utilstrekkelig hele livet; sånn at alle andre får til livet bedre enn meg, at jeg ikke er bra nok og i det siste så har kombinasjonen av veldig mange avslag på kort tid (og ...
