Ti Instagram-profiler jeg syns alle burde følge =D
Heisann! Det er torsdag og siden sist har jeg omsider kommet litt i gang med jobbsøking etter at jeg hadde et lite frustrasjonsutbrudd på jobb på tirsdag fordi det var så himla mye avslag og jeg sliter mer og mer med å takle det og å ikke ta det personlig. Utover det har jeg omsider fått en fargeleggingsbok jeg har ønska meg siden oktober i posten og jeg har ellers tegnet og funnet igjen teite nettspill som jeg hadde veldig dilla på før og som jeg har funnet en måte å spille igjen. Og jeg har omsider fått digipost om at leien i blokka mi har blitt forlenget for tre år til før jeg må søke på nytt, noe som er en lettelse, men også gir motivasjon til å søke jobber og å se hva jeg kan gjøre for å forbedre økonomien min, for jeg har jo sant og si ikke nødvendigvis lyst til å bo i denne blokka resten av livet. Men vi får se hva som skjer der.
Jeg har også fått med meg Oscar-nominasjonene og jeg har jo ikke sett Affeksjonsverdi enda, men det er gøy at den fikk så mange nominasjoner. Selv er jeg skuffa over noen ting og veldig glad over et par andre ting igjen og vi kan starte med den største skuffelsen, nemlig at det ikke ble en eneste nominasjon til Wicked: For Good. Det skal innrømmes at mens jeg elsket den underveis begge gangene jeg så den på kino, så har jeg siden sett flere og flere svakheter ved den, men jeg syns den i det minste kunne få en nominasjon for kostymer og sminke om ikke annet. Jeg håpet også veldig at den animerte kortfilmen Snow Bear skulle bli nominert til beste animerte kortfilm (den kan sees gratis på Youtube og er superfin), at Sorry Baby skulle bli nominert til beste manus og at Salt then Sour then Sweet skulle bli nominert til beste sang og ingen av de ønskene ble oppfylt. Jeg er også ganske lei av at Diane Warren ALLTID nomineres for beste sang (leste på Wikipedia at hun antakelig er en av de som har blitt nominert aller flest ganger uten å vinne) siden sangen hennes omtrent alltid er den sangen av de nominerte som jeg liker minst og fordi det finnes mange som kunne fortjent å ta hennes plass blant de nominerte i år (som en av de to nye sangene fra Wicked: For Good eller den nevnte Salt then Sour then Sweet med Sara Bareilles fra Come see me in the Good Light), men med det sagt så er det litt morsomt at hun i år er nominert for en sang hun har skrevet for en dokumentar om seg selv, det tror jeg ikke har skjedd før. Det jeg ER veldig fornøyd med er at dokumentarfilmen Come See me in the Good Light om Andrea Gibson ble nominert, for jeg syns den filmen var helt nydelig. Jeg er også glad K-Pop Demon Hunters ble nominert til både beste animasjonsfilm og beste sang og jeg skal jo lytte til de andre sangene, men det skal en del til for at jeg IKKE skal heie aller mest på Golden når det gjelder sangene ass, den sangen er helt awesome! Jeg fikk også lyst til å se mange av de nominerte filmene som jeg ikke har sett og vi får se når jeg får gjort noe med saken.
Men nå tenkte jeg å lage en liste over 10 Instagram-profiler jeg syns alle burde følge og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)
Ti Instagram-profiler jeg syns alle burde følge =D
Jeg henger ganske mye på Instagram og føler algoritmene viser meg mye relevante ting som tegneutfordringer og kunst og tekst og astrologi og annet som interesserer meg. Og så har jeg noen profiler jeg liker særlig godt og her er ti utvalgte som jeg vil trekke frem i dag :)
Denne profilen begynte jeg ganske nylig å følge fordi jeg kom over en tekst hun hadde skrevet inspirert av en strofe i Santa Baby som var skikkelig herlig og så har jeg siden lest og digget flere tekster av henne og de er så velskrevne og både reflekterte og fornøyelige. I tillegg så liker jeg denne profilen fordi man hører at Instagram jo er et billedlig medium der lengre tekster ikke er det som slår an, men så har Jenny først og fremst små noveller og de får masse kommentarer og likes og det viser jo at det ER et marked på Instagram for mer lesebasert materiale og som en person som tidvis liker å dele utdrag fra egen skriving, så er det motiverende å se.
Jeg begynte jo å følge Fredrik Backman fordi han er yndlingsforfatteren min, men jeg fortsatte fordi han ja, poster bilder, men han bruker åpenbart mest tid på å skrive de mest underholdende og artige tekstene til bildene sine som jeg vet om (særlig alt han skriver om familien og hunden sin er forbilledlig fortalt). Fredrik Backman er den personen jeg har lyst til å peke på hver gang noen påpeker at teksten til bilder jeg poster på Instagram tidvis er veldig mye lengre enn bildetekster visstnok er ment å være fordi tekstene hans ofte er ganske lange og så er jo Fredrik Backman en verdenskjent forfatter som skriver mye bedre enn meg, men hvis man ser gjennom fingrene med det så er han også en som får meg til å tenke at om jeg skriver underholdende nok, så ER lange tekster til bilder helt innafor og det er kult.
Risarodil begynte jeg å følge fordi hun lager så fine musikalillustrasjoner og postere og det med design som alltid er veldig kult, fargerikt og stilfullt.
Jeg ble fort veldig fan av Andrea Gibson i høst, noe som førte til å se dokumentaren om hen og å lese to diktsamlinger av hen på rappen og jeg liker at Instagram-profilen til Andrea Gibson fortsatt er aktiv selv om hen døde i fjor sommer. Det får Andrea til å føles så levende fortsatt og gjør at jeg føler at jeg kjenner en person som jeg aldri fikk muligheten til å kjenne. Jeg er så glad ordene til Andrea Gibson fortsatt finnes og jeg syns dette er en inspirerende og rørende Instagram-konto å følge.
Dette er profilen til Julia Vaihicheva, som lager helt nydelige illustrasjoner i gouache av små trehus som små dyr bor i og sånt, sånn mus som bor i gatelykt-hus og slikt. Det er bare så veldig pent og detaljert og alle bildene her er så fulle av varm og lun stemning som man bare får lyst til å rømme inn i.
- 1924us
Som en person med tegnedilla som alltid er på jakt etter god inspirasjon, så er jeg glad jeg fant profilen til Christian Watson i høst, for han har helt fantastiske illustrasjoner av skjeletter som er så fulle av liv og bildene og animasjonene hans er så rørende og så inspirerende. Det er så klokt og underfundig og det minner om hva som faktisk teller i livet og jeg syns det er superfint, i tillegg til at det på et slags mirakuløst vis ofte er slik at den posten jeg ser av ham der og da ofte er akkurat det jeg trenger å høre mest der og da.
Jeg kom over denne profilen helt tilfeldig i månedsskiftet august-september der de skrev om den internasjonale novellekonkurransen de har hvert år, som jeg besluttet at jeg bare var nødt til å delta på. Og jeg vet ikke før om mars hvordan det gikk med novella jeg sendte den inn, men jeg er stolt over den og innsatsen jeg gjorde med å redigere den og sånt og håper selvfølgelig at den gjør det bra, ikke bare fordi pengepremiene til første, andre og tredje premie hadde kommet ekstremt godt med, men også fordi det hadde vært gøy å få med novellen min i en antologi. Men sånn utover alt det der så er Hope Prize en profil som jeg har satt pris på fordi den er veldig inspirerende når man har et ønske om å skape og å skrive selv, det er sånne poster jeg får veldig mye ut av her.
Algoritmegudene var snille og gjorde at en novelle av Simone Harris plutselig dukket opp i feeden min i desember og jeg elsket den og måtte straks følge henne og dette er enda en som viser at man kan fylle Instagram med tekst og treffe folk med det. Jeg syns diktene og novellene til Simone Harris er innmari fint fortalte og at hun har et så treffende blikk for detaljer og anbefaler denne profilen til alle som vil lese tekster som får dem til å tenke.
Jeg elsker stemningen, detaljene og alt med illustrasjonene til Pascal Campion, det er så atmosfærisk og så elegant og tidvis med en lun humor som bonus, i tillegg til at han har superfine bakgrunner som føles hentet fra en nydelig animasjonsfilm. Jeg liker også at Pascal Campions kunst, til tross for at han bor og jobber i USA, føles så europeisk, det føles fransk på en forlokkende måte og er også sånne bilder man får lyst til å rømme inn i.
Det er jo ingen hemmelighet at jeg dagdrømmer litt om å skrive musikaler, men en som også drømmer om det og har mye større potensiale til å få det fabelaktig til er Schuyler, som skriver, komponerer og fremfører helt herlige små sanger om store og små ting som bare gjør det helt åpenbart at det er snakk om når ikke hvis at det en dag kommer en musikal av Schuyler Iona Press som slår an. Skrivestilen og musikken hennes minner meg om en blanding av musikalene Suffs og Fun Home, noe som er et veldig kompliment og jeg syns bare at hun er veldig sjarmerende, at hun likner fascinerende mye på Nancy fra Stranger Things og at hun har musikk som jeg finner innmari sjarmerende og smart.
Kommentarer
Legg inn en kommentar