Om Barbie, Stavern og hvor god jeg er til å planlegge ting så grundig at de blir noe av :)

 

Heisann og la denne alpakkaen jeg traff på Stavern ønske deg hjertelig velkommen til det første blogginnlegget mitt på en stund. Og siden sist har jeg vært to uker på Stavern og hytta og ååå, det var fint <3 Jo da, jeg skulle gjerne hatt litt mindre regn og litt mer varme (noe som nesten føles litt feil å si med tanke på alle avisartiklene om ekstremvarmen andre steder i verden denne sommeren, men samtidig så hadde det vært kos med varmt nok vær til å bade på stranda i Larvik og litt mindre vind eller temperaturer som kunne nærmet seg 25 plussgrader i stedet for at det lå på rundt 20 pluss eller litt i underkant hele tiden), men jeg leste mye bøker og Donald Pocket, løste en del kryssord, så alt for mye Love It or List It (linken fører til Twittertråden jeg laget forleden dag fordi jeg så for meg hvilke sanger som kunne ha vært med om det fantes en Love It or List It-musikal), laget enhjørning i Lego og spilte masse brettspill med mamma. Hytteferien var kos, to uker gikk fort og teoretisk sett er jeg ferdig med ferien min, men i praksis så er den ikke helt forbi likevel.

I går jobba jeg nemlig fire timer og så skal jeg jobbe seks timer for Norstat både i morgen og tirsdag, MEN etter det så hadde jeg et ønske om å finne på noe og dette resulterte i at jeg laget et Word-dokument der jeg satte opp budsjett for hva det ville koste mamma med tog frem og tilbake og hotell to netter, sånn i tillegg til forslag til ting å finne på og til og med hvor vi kunne spise middag hver av dagene om vi sånn tilfeldigvis dro til Gøteborg fra onsdag til fredag. Og nå er både togtur og hotell bestilt (jeg greide å finne et hotell som var forholdsvis rimelig og som i tillegg lå rett ved togstasjonen og Nordstan sånn at shopping og Stadsmuseet er lett tilgjengelig og det hadde dessverre ikke basseng, men det hadde loungeområde og takterrasse og restaurant rett på hotellet med pizza og pasta der vi kan spise dagen vi kommer når vi antakelig er litt slitne etter reisen) =D 

Anyway, her er trailer for Barbie-filmen, som jeg så på kino fredag kveld:

Og nå tenkte jeg å avslutte dette innlegget med min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg mest sannsynlig fredag kveld eller lørdag morgen da jeg kan skrive litt om Gøteborg-turen (hvis ikke det skjer noe veldig viktig som jeg må bable om før onsdag). God fornøyelse, så bables vi!

Barbie – anmeldelse 

 

Alle reklamene gjorde meg så nysgjerrig at jeg bare måtte se Barbie-filmen på premieren og det er jeg glad for at jeg gjorde for den var veldig bra. Jeg ble ikke så gira som resten av publikum (jeg var i den fasen av mensen der man er litt ekstra gretten), men jeg koste meg likevel mye, var fenget og underholdt. Og som en bonus er dette en sånn film som er masse humor og sjarm, men så er det skikkelig smart også og tidvis rørende og klokt på en måte som minner meg om de beste filmene til Pixar.  

Anyway, storyen er kort oppsummert at Barbie har det frydefullt og fint i Barbieland der alle dager er lik den forrige og alt er kos hele tiden. Men så begynner hun plutselig å tenke mye og vel på døden og dette får henne til å dra til Weird Barbie som forteller at Barbie må dra til den ekte verdenen og finne hun som eide henne for å kunne bli sitt glade seg igjen og så drar hun dit og tar med seg Ken som på sin side oppdager patriarkatet. Og så skjer det mye rart og underholdende og smart underveis, men dypest sett så føles det som en film som egentlig mest handler om hvor vanskelig det er å være et menneske, så vel som hvor umulig det kanskje er å bli mindre menneskelig igjen når man har kjent på følelser og dypere tanker og slikt fordi de tross alt er verdt det. Fordi livet har mer smaker og farger når man får alt og ikke bare det som er lett og fritt og sedvanlig.  

Selv var jeg veldig fenget av plottet, så vel som fortellerstemmen og hvordan denne filmen bare tillater seg alt den vil (som når den plutselig brekker den fjerde veggen i tusen biter som den tråkker fornøyd over eller når Ken får et musikalnummer som basically kan være evig fremtidig themesang for alle menn som blir friendzonet ufrivillig). Dette føles som en film som nesten ikke burde funke, men så funker det som bare rakkern og ja, denne filmen gjorde meg bare veldig fornøyd. 

Og mye av grunnen handler om skuespillet. Selv syns jeg særlig America Ferrera strålte i sin birolle for hun er på mange måter hjertet i filmen og hun hadde den karakteren jeg så mest av meg selv i. Men alle var supre, Ryan Gosling var det mest sjarmerende jeg har sett ham være som Ken og Margot Robbie er perfekt som Barbie, noe som i seg selv er ganske imponerende siden det er en rolle som få kunne fått til. Men Margot klarer liksom å gjøre Barbie til en så fin karakter som man heier så mye på og jeg digger det.  

Og det er gjennomført scenografisk sett, jeg håper både Kens sang OG Bowsers sang fra Mario-filmen nomineres til beste sang under neste Oscar for da blir det så tilfredsstillende at bare wow og ja, jeg blir mer og mer glad i denne filmen jo mer jeg skriver om den. 

For meg mangler det likevel fortsatt et eller annet som jeg ikke klarer å sette ord på, men det er likevel noe som gjør at jeg “bare” vil gi en veldig sterk sekser. Og kanskje er det at jeg var litt sliten da jeg så den og at publikummet var litt masete, kanskje var det hvordan filmen har noen få øyeblikk der den føles litt for rotete, kanskje noe annet. 

Men dette er en veldig sterk femmer uansett og også en innmari smart og tilfredsstillende film som fikk meg til å tenke nostalgisk tilbake på da jeg selv som barn lekte med Barbier og frydet meg særlig over å leke at de enten våknet av et mareritt og plutselig var skikkelig syke (jeg hadde en sånn ide om at man alltid hadde et mareritt om natten om man våknet syk en dag og jeg husker fortsatt ikke hvorfor jeg hadde fått det for meg) eller vant talentkonkurranser fordi 12-årige meg ville bli oppdaget og bli barnestjerne, sånn i tillegg til at hun leste alt for mye bøker om sykdom og kreft.