Thomas mot Thomas og ymse annet i et liv som i all hovedsak handler om jobb, Nanowrimo og Nintendo for tida :)

Heisann! Siden sist så føler jeg livet mitt egentlig bare har bestått av jobb, Nanowrimo og Nintendo og mens jeg er ganske lei av førstnevnte fordi jeg for tiden jobber som telefonintervjuer også mandager og tirsdager av hensyn til økonomi og sånt, så er jeg desto mer fornøyd med at jeg har vært så flink til å skrive på Nanowrimo at jeg for øyeblikket har 22000 ord og 77 sider. I tillegg til at jeg altså er nesten halvveis på Nanowrimo allerede, så har jeg frem til nå vært så flink at jeg ikke bare har skrevet 2000 ord hver dag før jeg har fått lov av meg selv til å spille Nintendo, men jeg har også greid å skrive 2000 ord hver formiddag før jobb også f.eks. i dag og i går da jeg måtte dra allerede ved 10-tida fordi jeg har jobbet fra 11-15. Jeg står opp halv syv, spiser frokost og løser kryssord og så skrive, skrive, skrive sånn at jeg ikke må skrive på kveldene da jeg er mye mer trøtt og sliten og langt mindre kreativ enn om morgenen. 

Ellers så har jeg dilla på Mario Rabbids 2, jeg har nå fått de 25 Flax-loddene jeg vant og har skrapt alle sammen (og jeg syns jeg hadde fortjent å vinne mye mer enn 210 kr på dem, men det er samtidig mer enn 0, så det kunne alltids vært verre) og jeg har det generelt sett ålreit nok, selv om jeg endte opp med å hisse meg opp mer enn forventet på lørdag fordi den jeg likte best på Maskorama gikk ut og så liker jeg Ulven og Rabagasten minst og siden det er fire igjen og tre av dem i finalen, så betyr det at en jeg ikke liker så godt garantet kommer til finalen sammen med Zombien (som jeg tar for gitt at kommer til å være der). Og jeg var sånn "stakkars meg" fordi det minnet meg om 2020-sesongen av Stjernekamp der de jeg likte best gikk ut hver gang og det er egentlig litt teit å bli så engasjert av teite tv-programmer, men ja ja.

Og så har jeg fått elegant ny look da:

Jeg har ikke hatt så kort hår som dette på veeeldig lenge og jeg er ganske glad for å finne ut at jeg kler det ganske godt :) Dessuten syns jeg håret mitt er litt mindre i veien på jobb nå.

Dessuten fant jeg en video der alle Pokémon-ene fra første generasjon ble rangert forleden dag og nå har jeg kost meg med den de siste dagene:

Den har dessuten en oppfølgervideo der andre generasjons Pokémon rangeres og den koser jeg meg med nå for tiden :) 

Utover det så var det jo den store kinodagen på lørdag og jeg så denne filmen:

Jeg tenkte nå å dele min anmeldelse av Thomas mot Thomas og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :) Håper jeg har minst 25 000 ord på Nanowrimo neste gang jeg blogger, men gjerne mye mer og =D 

Thomas mot Thomas

Fun fact: jeg har de siste årene blitt mer og mer fascinert av tanken på ulike universer. Jeg brukte mye av pandemien til å tenke at det sikkert fantes universer der det ikke var pandemi og i stedet for å bare akseptere tingenes tilstand og at jeg var i et univers der ting var pandemi og dritt, så håpet jeg heller stadig på å bare våkne i et annet univers i stedet for å fortsette å måtte være i det universet der jeg ikke kunne gjøre alle de tingene som gjør livet mitt meningsfullt. Av den grunn så ble jeg straks nysgjerrig når jeg hørte om Thomas mot Thomas; som handler om liknende tematikk, og jeg syns nå at dette var en veldig smart og besnærende film som jeg er glad for å ha sett.

Det handler om kvantefysikeren Thomas som er nær å løse gåten rundt ulike universer og har hovedfokuset sitt der. Samtidig er han også deltidspappa for Alexander på ti år og har en mor med tidlig Alzheimer og han prøver å sjonglere disse ulike rollene, samtidig som ulike Thomas-er fra andre universer stadig konfronterer ham med valgene hans og dukker opp i livet hans. Alt dette i en film som er veldig finurlig og original og der kjernen i alt sammen er Arthur Berning, som spiller både Thomas og opp til flere andre versjoner av Thomas og det med bravur.

En av tingene jeg liker best med Thomas mot Thomas er at den er veldig, veldig smart, men likevel tilgjengelig. Mens humoren ikke traff meg like godt som mange andre i salen, så er det en oppriktig underholdende film som skaper relaterbare karakterer og en konflikt man forstår fordi Thomas har mye han må balansere og hverken de ulike utgavene av ham eller omgivelsene gjør det lett for ham.

I tillegg er det godt skuespill, ikke bare fra Arthur Berning, men også alle de andre, deriblant Hege Schøyen som jeg forbinder mer med humor egentlig, men som her viser andre sider av seg selv og det med innsikt og varmt skuespill.

Videre liker jeg at denne filmen er litt sær og gal mye av tiden. Det er visst regissørens debut og han viser en kreativitet som gjør at denne filmen på mange måter føles unorsk og som noe eget. Og om det vil fenge alle like mye vet jeg ikke for dette er en film som er litt smak og behag, men jeg likte den veldig godt selv. Litt på samme måte som Ninjababy i fjor så er dette en sånn film jeg bare er så glad for at finnes for den føles forfriskende og som om den er skapt av noen som elsker film og selv er dypt fascinert av ulike universer og mulighetene tematikken byr på.

Og det finnes svakheter som at ikke all humoren eller galskapen traff meg like godt og at ting kanskje blir litt for random av og til, men jeg liker at denne filmen tar sjanser og at den lykkes med de aller fleste sjansene den tar.

Alt dette må rett og slett belønnes med en klar femmer.