Into the Woods på Det Norske Teatret - en lang anmeldelse av noe som var elsk :)
Heisann! Fin ting: har kanskje et par planer for påsken som vil gjøre den veldig ålreit til tross for at det nok blir en bypåske uten så mange planer. Kan komme mer tilbake til noen mulige planer når ting er mer avklart, men jeg skal i alle fall definitivt benytte meg av det faktum at jeg av ymse grunner har fått noen fribilletter på kino av jobben og dra på kino i løpet av påsken. Dessuten skal jeg som alltid poste påskekrim, kjøpe litt for masse blader og det ser ut til at vi ikke har fri hele påska slik jeg forventa og at jeg skal jobbe på onsdagen, men det går også finfint. Og ellers gleder jeg meg fordi jeg har en kulturell plan også i morgen og det er Musikkteaterprisen (som er et arrangement jeg har vært på flere ganger før som alltid er en skikkelig fornøyelig for musikalgeekhjertet mitt). På den negative siden så fikk jeg skattesmell som jeg allerede har betalt, men som gjør at jeg starter april med litt mindre penger enn jeg starta januar, februar og mars med (jeg fikk av ymse grunner inn veldig mye penger i desember pga. ymse Nav-tiltak i tillegg til jobben på Norsk Gallup OG julehjelp-jobben jeg hadde på en bokhandel) og det gjør at jeg etter påske litt mer seriøst kanskje bør tenke på å jobbe en dag eller to ekstra på Norsk Gallup mens jeg søker etter en ekstra jobb, noe jeg ikke har så lyst til (jeg jobber for tiden to dager i uka på Norsk Gallup og får til jobben godt, men vil egentlig ikke jobbe mer der enn det der fordi jeg blir sliten i stemmen av å prate i telefonen og utover det er usikker på om det er mulig å få den eller de ekstra vaktene til å være dagtid eller den spesialavtalen med å jobbe 14-18:30 som jeg har nå og jeg er avhengig av nok næring og måltider på faste tider på grunn av Ulcerøs Kolitt-diagnosen min og det slet jeg veldig med å få til når jeg jobbet på kvelden, men samtidig så betyr to dager jobb og tre dager jobbsøking nå at jeg også har veldig mye tid til Nintendo, å dra inn til sentrum for å ta en lunsj på Egon og å kose meg med tegneprosjekter og annet trivelig og det er veldig komfortabelt for meg, men det gjør også veilederen i Nav-tiltaket mitt litt oppgitt fordi normalen når man er voksen tross alt ikke er å ha tre dager i uka der man ja, søker jobber, men også i stor grad har frihet til å disponere tiden helt slik man vil i stedet for å jobbe og det gjør meg også fullstendig avhengig av penger fra Nav for at økonomien skal gå rundt når jeg ikke har noen ekstra jobb, og Nav-penger er ikke noe som vil være tilgjengelig for alltid). Jeg orker uansett ikke å jobbe fullt på Norsk Gallup, men i perioder der de har dagtidsprosjekter så må jeg kanskje vurdere å få ordnet en dagtidsvakt i tillegg til de to faste vaktene jeg har nå om ikke jeg får en annen jobb veldig snart for å virke mer aktiv og tjene mer penger og slikt og det vil sikkert gå bra, men jeg skulle likevel ønske jeg vant mange millioner i Lotto eller noe sånt i stedet).
*
Nok om det. Her er en sang jeg elsker i Into the Woods:
Into the Woods på Det Norske
Teatret – en anmeldelse
For noen år siden da jeg blogga på
blogg.no skrev jeg et innlegg om musikaler jeg ønsket oppsatt i Norge og er
ganske sikker på at Into the Woods på nettopp Det Norske Teatret sto veldig
høyt oppe på den lista. For det er ikke det at jeg ikke har ganske god
kjennskap til Into the Woods fra før (jeg har sett den filmede originale Broadway-oppsetninga,
som fortsatt er min favorittversjon av musikalen, jeg har sett to amatørproduksjoner
i Oslo, jeg har sett en annen filmet oppsetning og jeg har sett
Hollywood-filmatiseringa), men jeg elsker Det Norske Teatret litt mer enn alle
andre teatre om sant skal sies og jeg hadde så lyst til å se hva Det Norske
Teatret kunne gjøre med den unike språklige kreativiteten Sondheim viser til
gangs i Into the Woods. Med andre ord var det en langvarig drøm som gikk i
oppfyllelse da jeg i går så Into the Woods på Det Norske Teatret og jeg er glad
for å erklære at den var en skikkelig herlig opplevelse.
I Into the Woods møter vi en barnløs
baker og hans kone, Jack (fra Jack og Bønnestengelen) Askepott og Rødhette og
så blandes historiene deres til en felles historie som også involverer en heks
som på mange måter er den som setter alt i spill. Og så handler det om eventyr
(noe som appellerer veldig til meg), men også dypere sett om konsekvenser. For
det viser seg fort at ønskene og valgene karakterene i Into the Woods har og
tar i akt 1 har dyrebare konsekvenser som viser seg i andre akt og det er
alltid dette som har vært min yndlingsting med denne musikalen. Jeg elsker
hvordan akt 2 viser hva som skjer etter den lykkelige slutten på eventyret og
hvordan man innser at karakterene man i første akt heier sånn på langt i fra er
perfekte og at de har tatt mange valg for å få det de ønsker seg som har mer
konsekvenser enn de noen gang kunne forestilt seg. Into the Woods er rett og
slett en musikal som skaper mye tanker og som er uendelig smart og intrikat
materiale og det er en historie jeg er uendelig glad i, noe som også gjør meg
så takknemlig over hvor brilliant Det Norske Teatrets oppsetning av den var.
Før jeg går nærmere inn på alt jeg elsket
vil jeg fort nevne de to tingene som trakk ned bittelitt. Det ene er at en
replikkveksling fra sangen som på engelsk heter Agony (Reprise) som jeg elsker
litt ekstra mye, funker hakket bedre på engelsk enn på norsk etter min mening.
Det andre lille aberet er det at jeg personlig nesten ble en smule distrahert
av hvor godt jeg kjenner Into the Woods for det var så få overraskelser,
dessuten var jeg så kjent med materialet at jeg fikk det med meg de to stedene
der noen, særdeles tilgivelig, glemte replikken sin. Poenget mitt her er at jeg
var litt for bevisst på «å nå kommer den sangen» og «oi, jeg lurer på hvordan
de har oversatt denne replikken» i stedet for å gi meg nok hen og forsvinne inn
i øyeblikket og det handler jo egentlig mer om meg enn forestillingen som
sådan.
Uansett, tilbake til forestillingen der
jeg i første omgang er usedvanlig imponert over hvor elegant og sømløst
oversatt materialet er. En del av meg syns musikaler alltid tjener litt ekstra
på å være oversatt til nynorsk fremfor bokmål fordi jeg føler bokmål er litt
nærmere engelsk enn nynorsk og at en oversetting på nynorsk derfor tvinges til
å være mer en gjenskrivning av materialet, der det på bokmål oftere kan være
mer direkte oversatt. Noe som ikke betyr at musikaler ikke kan funke skikkelig
godt på bokmål, men at jeg syns språket i dem blir enda mer spennende på
nynorsk. Kort oppsummert, Runar Gudnason fortjener en spesialpris eller tre for
hvor sømløst han har adaptert Sondheims intrikate formuleringer til nynorsk.
Videre er skuespillet fantastisk og der
jeg i Broadway-oppsetninga elsker Joanna Gleason som Bakerens Kone fordi hun
spiller den rollen så inderlig bra at jeg blir helt betatt, så var det aller
mest Ina Svenningdal som Rødhette som utmerket seg. Som en faktisk overraskelse
(og et grep jeg ikke kan huske å ha sett i noen annen versjon av Into the Woods
før) er Ina ikke bare Rødhette, men også fortelleren og kjempen, og det kunne
blitt forvirrende, men det funker veldig bra. Jeg syns Ina stjeler showet støtt
og stadig og mens jeg viste at Ina var en god skuespiller da hun var jente-Chris
i Skam, syns jeg denne rollen fikk frem den komiske timingen, det musikalske
talentet og den gjennomførte skuespilleren i henne særlig godt. Jeg elsket også
Vetle Bergan som Jack, jeg syns Mimmi Tamba sang nydelig som Askepott (selv om man
kan innvende at arrangementet når hun sang dessverre var bittelitt for høyt og
slukte stemmen hennes litt) og selvfølgelig Heidi. Heidi Gjermundsen Broch som
stjal hjertet mitt først i 2010 som Diana i Next to Normal og som jeg har lest
at har drømt om å spille heksa i Into the Woods i tjue år. Det må være
overveldende å endelig spille den rolla man så mye har drømt om å spille og enda
mer magisk er det hvor godt hun mestra den. Heksa har så mange fasetter og
Heidi er en så dyktig skuespiller at hun mestrer alle nyansene skikkelig godt
og ja, det var magisk. Resten av skuespillerne er også virkelig awesome, så
hurra for det.
Det er mye annet jeg likte, men den
siste tingen jeg vil trekke frem i denne anmeldelsen er scenografien. Helt i
begynnelsen var jeg litt usikker fordi det sceniske oppsettet var så nakent,
men så kommer det snart inn et gigantisk stort hus som er så mye forskjellig
samtidig og som er som et titteskap som rommer alt og ingenting og det eksemplifiserer
det jeg liker aller best når jeg er på teater og det er scenografi som er like
enkel som den er genial. For man trenger bare dette huset og de flotte
karakterene, den magiske stemningen og den lette humoren som gjennomborer så
mye av alt som skjer særlig i første akt at den samtidig på en rar måte
intensiverer dramaet når ting etter hvert går mer til helvete fordi det blir en
så god kontrast.
Så ja, jeg likte denne oppsetningen
veldig godt. Og hvis det finnes et og annet sted noen glemte replikken eller
der musikken var litt for høy til at man fikk med seg replikken helt, så er
dette på en måte veldig fine ting fordi perfeksjon er så mye mer kjedelig enn
noe som er bortimot perfekt, men bare vil bli bedre og bedre for hver
forestilling. Alt i alt følte jeg bare masse følelser og aller mest femåring-fryden
det gir meg å sitte langt foran på en premiere når man elsker en musikal så
veldig mye som jeg elsker Into the Woods og resultatet overbeviser og vel så
det.
Terningkast 6 selvfølgelig!
Kommentarer
Legg inn en kommentar