God jul og anmeldelse av Mary Poppins Returns :)

Heisann! Det er to dager til jul, livet er fint (selv om Flax-kalenderen min har sviktet meg og det finnes økonomiske småting som bekymrer litt) og man kan fortsatt, om man vil, lese julenovelle :)

Ellers kan man se igjen den litt fæle, men også fornøyelige julefilmen om juletreet som jeg ser hvert år fordi det har blitt litt av en tradisjon nå:


Advarsel: denne filmen er ikke familievennlig og man bør være obs på at den har en twist som snur på historien til slutt, men jeg elsker denne filmen litt selv om jeg sikkert ikke burde det. Likevel <3

Her er to andre julete ting som er litt mer koselig:

Her er et veldig nylig bilde av Luna der hun var veldig skjønn (det er hun for så vidt alltid, men likevel) <3

Og her er et elefantkosedyr sammen med NYE pepperkaker som jeg bakte i forigårs og pyntet i stad =D


Men da tenkte jeg å ønske alle god jul siden neste blogginnlegg kommer etter julaften. Jeg er så glad i alle som leser og kommenterer her og håper dette kan bli et vel så trivelig sted på nettet som min forrige blogg var (begynner å gi opp håpet om at blogg.no skal klare å fikse det med mistede innlegg og sånt).

Vi kan avslutte med denne traileren:


Og nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av denne herlige og nostalgiske finheten av en film og så kommer neste innlegg til uka da jeg kan skrive om fine julegaver og sånt.

Juleklemmer og hilsener fra meg og god fornøyelse angående anmeldelsen:


Mary Poppins Returns

Hvis det er én film denne høsten som jeg virkelig har gledet meg til å se så er det «Mary Poppins Returns»; en film jeg i utgangspunktet var svært innstilt overfor bare på grunn av at det var Disney og musikal og Lin-Manuel Miranda i en sentral rolle. Og siden så jeg traileren og ble enda mer gira på grunn av andre skuespillere som er med som Colin Firth, Meryl Streep, Dick Van Dyke og Angela Lansbury, sånn i tillegg til at det så ut til å være et dansenummer med gatelykter i fokus. Og så gjorde Into the Woods meg til fan av Emily Blunt i tillegg så det var liksom et veldig godt utgangspunkt. Og ja, jeg likte denne filmen skikkelig godt, for meg var dette praktisk talt perfekt.
Med det sagt er en advarsel på sin plass for dette er en film der holdningen i utgangspunktet har veldig mye å si. For meg er Julie Andrews en av mine absolutte favorittskuespillere og jeg har lenge vært glad i Mary Poppins og tenker på det som en slik film som bare blir bedre og bedre for hver gang jeg ser den. Samtidig er jeg åpen for nye tolkninger og for meg så hadde dette vært fint uansett bare fordi jeg er så glad i musikaler og Disney og nostalgi og alle ingrediensene som har blitt kombinert for å skape «Mary Poppins Returns». Hvis man dog er litt skeptisk i utgangspunktet eller virkelig elsker den originale Mary Poppins-filmen og er usikker på ideen om en oppfølger så vil man heller ikke bli overbevist. Man bør jo ha en åpen holdning uansett når man ser nye filmer, men her er det litt ekstra viktig rett og slett fordi man nok blir skuffet hvis fokuset ligger på å sammenlikne. Og selv jeg, som virkelig likte oppfølgeren utrolig godt, innser at dette ikke er en bedre film, men for meg føltes det heller ikke som poenget var å lage en ny Mary Poppins-film som man er ment til å velge i stedet for originalen. I stedet er dette en nydelig og flott fortsettelse og hvis man er åpen for en fortsettelse så vil man ha en desto finere filmopplevelse.
For meg funket dette uansett veldig godt. Historien har riktignok sine svakheter (jeg har ikke tenkt å skrive et ordentlig synopsis, men Mary Poppins kommer tilbake rundt 30 år senere enn originalen og må nå hjelpe den nå voksne Michaels barn, i tillegg til den voksne Michael og Jane Banks) i og med at den er ganske forutsigbar, men på mange måter var historien i den originale Mary Poppins temmelig enkel den også og det funket likevel fordi det ikke er den som er det viktigste, men sangene og stemningen og hvordan det underholder, rører og engasjerer om hverandre.
Og å som jeg frydet meg over «Mary Poppins Returns»; en film som er helt nydelig. Det er fantastisk pent filmet og fotografert, det er magiske scener med 2D-animasjon akkurat som i originalen (og det er så fint å se 2D-animasjon igjen, takk kjære film) og jeg elsker karakterene og stemningen. Dessuten er musikken flott og mens den kanskje ikke er like minneverdig som sangene i Mary Poppins, så har man også hatt veldig mange år til å bli glad i sangene der. «Mary Poppins Returns» er jo helt ny, men sangene her er fengende og gi dem tid så kan de nok bli en del av folks bevissthet de og. I tillegg er skuespillet fantastisk og Emily Blunt overbeviser særlig for hun prøver ikke å være Julie Andrews, men gir Mary Poppins sin egen vri og det funker skikkelig godt. Lin-Manuel Miranda er på sin side svært sjarmerende som Jack og det skal riktignok innrømmes at jeg aldri helt glemte at det var Lin-Manuel Miranda som spilte en rolle, men det handler nok vel så mye om at jeg jo er veldig stor fan av og litt småbetatt av Lin-Manuel Miranda så for meg er ham seg selv lik uansett. Også supre er Emily Mortimer og Ben Whishaw som Jane og Michael Banks og det er ellers svært dyktige barneskuespillere med. Og ååå, Dick Van Dyke, som spilte Bert for 54 år siden og er over 90 år gammel nå, er med i en veldig kort scene der han danser og synger og hvis jeg bare er i halvparten så god form når jeg er over nitti så skal jeg være godt fornøyd for det er virkelig inspirerende.
Videre er musikken fin og jeg liker altså sangene veldig godt og jeg syns dette rett og slett er en verden av fine scener som jeg følte var både rørende, sjarmerende og supre. Og hvis man, som meg, har en fascinasjon overfor gatelykter, da er denne filmen det smarteste man kan se siden Lin-Manuel Mirandas karakter er en gatelykt-tenner og det er en hel scene der han og en masse andre gatelykt-tennere danser med gatelykter, sånn i tillegg til at det generelt sett er veldig fine gatelykter i London-en som skapes i denne filmen. Ååå <3
Jeg likte denne filmen utrolig godt og jeg gleder meg til å se «Mary Poppins Returns» igjen. Og man kan kommentere på at den muligens spiller litt for mye på nostalgi i og med at den er litt for lik originalen (litt på samme måte som med live-action Skjønnheten og Udyret der det også var ganske lett å sammenlikne fordi alle likhetene oppfordrer til det), man kan også kommentere på at filmens crescendo med Big Ben og slikt var litt teit.
Essensen jeg sitter igjen med er likevel følelsen av å ha sett en nydelig oppfølger som ikke er den nye Mary Poppins, men som føles som en naturlig forlengelse av historien og som gjør at man blir rørt og glad og har det innmari fint. Det er derfor jeg ikke klarer å gi noe mindre enn terningkast 6, jeg hadde det så fint.
Yay!

Kommentarer

  1. God jul! Hoppas du får en jättebra jul :) Jag såg precis den gamla Mary Poppins filmen i förrgår, den är så mysig. Måste nog se nya också någon gång :)

    SvarSlett
  2. God jul og den gamle Mary Poppins-filmen er nydelig, anbefaler deg å se den nye og :)

    SvarSlett
  3. Da er jeg tilbake online igjen. Har vært mest med familie og venner i juledagene, og lot datamaskinen være igjen. Jeg likte denne filmen svært godt, særlig fordi vi ser en litt strammere og skarpere Mary Poppins, noe som er tro mot bøkene. Men jeg er og svært glad i originalen. Og den vesle hyllesten til Feed the birds, da kom tårene.

    Hodt nyttår :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Både godt (og hodt) nyttår til deg også og kult at du og likte Mary Poppins Returns :) Håper ellers du koste deg med juledagene og sånt :)

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg