Om løpske fioliner og Once på Det Norske Teatret =D
De siste dagene har jeg fått til så mye og brukt så mye av meg selv og jeg har liksom ikke hatt noe tid til å kjenne på slitenhet, for det har vært helt elektrisk, så mye å hjelpe til med og det har også vært så fine dager og jeg kjenner jo at jeg er ganske sliten nå, men det går bra. Jeg er glad jeg har en helg helt uten jobb foran meg, det føles veldig fortjent nå <3 Siden sist har jeg skrevet, tegnet, startet ny fil på Breath of the Wild og vært på teater og det skrev jeg litt om alt i går: Før alt begynner er Once løpske fioliner som spring er over et irsk åkerlandskap med luftige krumspring underveis . Musikken er en sjørøvervise , er fjellene som prøver å rekke opp til stjernene , det er troen på en ny og bedre dag i morgen, det er eleganse og kaos i en nydelig symbiose, det er fellesskap og eventyrstøv og vinden som får trærne til å danse. Vi inviteres inn i Once sitt musikalske landskap før vi en gang entrer salen , inviteres av fioli...
