Ting jeg overtenker helt unødvendig

Heisann! Det er torsdag, november er overalt og mellom linjene og jeg har fornuftige stemmer i livet mitt, for målet om å ikke være med på tegneutfordringer denne måneden har gått finfint, men jeg begynte å lage en enorm samling tegnekonkurranser å være med på i stedet som alle hadde frist denne måneden, før jeg ble overtalt til å droppe det og, siden jeg egentlig har mer enn nok å drive med i forbindelse med jobb og Fontenehuset og forberedelsene til Europakonferansen. Og jeg syns ikke å tegne er like gøy når det bare er for min egen del og ikke som del av en konkurranse eller en utfordring, men det er kanskje noe å finne tilbake til for frem til for bare noen år siden så tegnet jeg jo bare fordi jeg elsker å tegne helt uten at det var del av noen utfordring eller konkurranse eller noe annet som veldig lett gjør det til et stresselement og. 

Og oppe i alt dette så har jeg gått fra å obsesse rundt å være med på tegneutfordringer og konkurranser til å obsesse rundt valget om å la det være, det er så rare ting jeg ender opp med å overtenke mye mer enn hva som ville vært normalt. Jeg vet ikke hva det forteller om behovet for å skape, hvor intenst det behovet for å være kreativ er at det så lett føles feil med en gang jeg ikke er det, samtidig som jeg jo vet at kreativiteten er en del av meg uansett; det er den som gjør at jeg startet arbeidsdagen på tirsdag og det var verdens fineste soloppgang og en halv måne mellom trærne og frosten som malte i gresset og jeg hele tiden fant disse små fine øyeblikkene som jeg bare måtte fange i fotografier. Og det er den kreativiteten som alltid finnes i meg som gjorde at jeg måtte skrive et trøstedikt til noen i går som visstnok fikk dem til å gråte før de leste det høyt for et par på Fontenehuset i dag og rørte dem og. Jeg tror jeg trenger å minne meg selv litt på at å være kreativ ikke trenger å være noe jeg stresser med eller har som et aktivt valg, for helt uten at jeg prøver så skjer det jo av seg selv. Så jeg kan ha dager jeg ikke tegner noe eller skriver noe som er fulle av kreativitet likevel bare fordi jeg er en naturlig kreativ person, det kan være så enkelt.

Jeg vet ikke. Jeg vet at jeg gleder meg til konferansen og er spent og ivrig og alle tingene. Vi hadde et møte i dag, vi tre som skal være konferansierer, og det var så fint og gjorde ting så konkret og det føles som vi har mye under kontroll. Og den rare greia med meg er at jeg akkurat nå ikke er så veldig nervøs, samtidig som jeg jo også lever i øyeblikket, så jeg tror det kommer rett før, mens jeg er på scenen og kanskje aller mest rett etterpå for ofte hvis jeg fremfører ting så føles det som om alt bobler over rett etterpå, så det er kanskje lurt om noen på konferansen bare minner meg på å puste av og til for det kan det hende jeg glemmer litt i all iveren og all energien. Og det føles som så stort kompliment at noen gir meg en så stor rolle under en konferanse, sånn jeg er jo bare lille meg liksom, jeg er jo egentlig ganske middelmådig. Men så er det å få et slikt ansvar og så er det de øyeblikkene der jeg klarer å røre noen eller få noen til å smile og jeg nesten begynner å tenke at jeg kan være litt magisk og. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette blogginnlegget. Kanskje bare tenke litt høyt for meg selv rundt tingene jeg stresser for mye rundt og tingene jeg ser frem til og alt livet er hele tiden. Jeg tar initiativ til fine ting og skal på Fjord Oslo sammen med en venninne fra Fontenehuset i morgen kveld. Jeg skal se igjen Wildwood under den store kinodagen og gleder meg til alle wow-ene. Det finnes en filmet live-oppsetning av musikalen Suffs som jeg har funnet på Youtube som jeg har kost meg med de siste dagene og jeg prøver å spille noe annet enn Balatro litt oftere så jeg har startet ny fil på både Ori and the Will of the Wisps og Animal Well. Jeg spiller alt for mye sjakk mot datamaskinen på Duolingo. Jeg vurderte å ikke være med på bowling i går fordi jeg av og til sliter veldig med å takle det når jeg er veldig dårlig på ting og jeg er innmari dårlig på bowling, men så ble jeg mast med likevel og så gikk det mye bedre enn fryktet siden jeg klarte å skru av overtenkingen litt og bare prøve og å huske at det skal være hyggelig, ikke prestasjon, og da løsnet ting litt. 

Og man kan bare kose seg med ting, man kan ha øyeblikk der man ikke trenger å gjøre noe og bare kan slappe av, man kan prøve å finne roen i stedet for å lete etter enda et prosjekt hele tiden. Man kan gjøre ting lettere for seg selv for å ha overskudd nok til å kunne fokusere på det som er mest viktig. Det er alle disse tingene jeg jo egentlig vet og så er det noe i meg som vil at jeg skal få til så mye mer i tillegg. Jeg må prøve å skru av den delen litt for å ha en god balanse fremover og huske at selv hvis jeg ikke gjør så mye som jeg vil så gjør jeg fortsatt mer enn nok. 

Her er et fint bilde jeg tok på tirsdag;

Nå tenkte jeg å se litt mer på Suffs, for jeg har ikke sett hele musikalen enda. Så tenkte jeg å blogge igjen om ikke så alt for lenge og kanskje ha noe mer interessant å bable om da. Jeg bare tenker for mye og dette er en fin ventil for alle tankene. Derfor.