Wildwood er lik Wow! og oppsummering av oktober =D

Heisann og Halloween-hilsener fra meg! Det er snart november; en måned som skal handle om å finne balansen fordi det vil være stadig mer som skjer etter hvert som vi nærmer oss Europakonferansen, samtidig som jeg skal prøve å finne ro når jeg kan. Som en del av dette forsøket på balanse har jeg noe motvillig gitt meg selv tegneutfordringsforbud i november, men det handler mye om at jeg har lært om meg selv at jeg ikke merker at det blir for mye før det allerede er for sent (hver eneste gang jeg har blitt syk i år har det dukket opp skikkelig brått og jeg tror det sier noe om hvor vanskelig jeg har for å kjenne igjen behovet for pauser) og fordi tegneutfordringer jo er kos, men de er også en kilde til press og følelsen av at jeg bør tegne selv når jeg ikke har energien og overskuddet til det. Og når det jo naturlig vil bli mer og mer travelt opp mot Europakonferansen der jeg jo skal være en av tre konferansierer så er tegneutfordringsforbudet min måte å passe på meg selv og å hjelpe meg å ha overskudd til å ha fokus på det som virkelig teller. Så kommer jeg jo fortsatt til å tegne og skrive og være kreativ og sånt i november også, men da er det ingenting som gjør at jeg skal føle på at jeg MÅ gjøre det, det blir mer en bonus når det går. 

Av annet spennende har jeg sendt inn tekst til The Hope Prize endeligvis (kryss gjerne fingrene for meg, får vite hvordan det gikk i mars neste år) OG jeg har omsider sett denne filmen:

Nå tenkte jeg først å dele min anmeldelse av Wildwood og deretter tenkte jeg å oppsummere oktober. God fornøyelse :) 

Wildwood er Wow the Movie

Hvis man skulle fanget ordet “wow” i en film, så må det være Wildwood; for dette er noe av det mest episke jeg har sett. Denne filmen er så flott, så overveldende, så intens, så alt man kan ønske seg og akkurat nå vil jeg egentlig bare tvinge med meg alle på Fontenehuset på kino for å se den sammen med meg og så at vi går på kafe etterpå for å prate om det vi har sett. Jeg bare vil at alle skal se denne filmen for den fortjener universet.

La oss starte med utgangspunktet. Jeg elsker animasjonsfilm og har alltid elsket det. Og Laika har alltid vært et studio jeg har forbundet med kvalitet og de imponerer meg så mye. For i en tid der mer og mer er AI så står Laika for det stikk motsatte; de står for håndlaget og å ta seg skikkelig god tid og jeg syns det er så vakkert å se, det er en sånn ting som gir meg håp. Med Wildwood (basert på en bok av Colin Meloy som jeg leste for skikkelig lenge siden, men husker lite av og som jeg først nylig innså at var del av en triologi der jeg nå har planer om å få lest alle tre bøkene etter hvert) så har prosessen fra Laika besluttet å lage Wildwood etter hvert til den nå altså er på kino tatt 15(!) år og det fascinerer meg så mye. Her har Laika virkelig vært ekstremt ambisiøse og laget den lengste stop motion-filmen ever (2 timer og 12 minutter, men det føltes raskere) og mens det er brukt litt CGI noen steder så er det aller meste jo laget for hånd i en møysommelig prosess som jeg syns de fortjener å ikke bare få beste animasjonsfilm under Oscar neste år for, men de fortjener å vinne beste film også, for jeg skjønner ikke hva som kan overgå denne filmen i episkhet.

Anyway, jeg var nerdete entusiastisk og supergira i utgangspunktet og ble på ingen måte skuffet. Det var et øyeblikk under filmen der jeg ble litt trøtt og slet bittelitt med fokus fordi det var en krigsscene og der andre blir trøtte av rolige øyeblikk så er det noe som fokuserer meg mens krig og action gjør meg trøtt, jeg er litt rar sånn sett. Men det handler jo mer om meg enn om filmen og alt i alt syns jeg Wildwood var superengasjerende og nettopp wow fra ende til annen. De siste ti minuttene hadde jeg en klump i halsen, jeg gråt da jeg forlot kinosalen og følte på alle følelsene samtidig og jeg har allerede en brilliant plan om å se Wildwood igjen neste helg fordi jeg elsket Wildwood så himla mye!

Og sånn, en ting er jo animasjonen og hvor godt laget Wildwood er, men hadde ikke historien og karakterene vært gode så ville ikke det hjulpet. Heldigvis ER historien flott og jeg skal ikke si for mye om den, men jeg syns den var sår og vakker og eventyrlig. Jeg har lest noen anmeldelser som mente at historien var litt for klassisk og litt for lite original, men selv hvis det skulle være tilfelle så er den så godt fortalt at det i alle fall ikke gjør meg noe. Videre er det så mange gode karakterer her og jeg elsker hvordan de utvikler seg gjennom historien. Ikke minst så har Wildwood den beste skurken jeg har sett siden Death i Puss in Boots: The Last Wish i Alexandra. Jeg bare elsker Alexandra som karakter; man føler for henne og sorgen hennes så mye, men hun går såpass langt at det er moralsk forkastelig hele veien og. Hun er så fascinerende og så interessant og Carey Mulligan er så fantastisk stemmeskuespiller i rollen som henne at det burde være verdt en hel del priser i seg selv.

Og så er musikken til Dario Marianelli så flott at jeg spilte gjennom hele soundtracket i stad, noe jeg vanligvis ikke gjør med filmmusikk som ikke er musikalmusikk og jeg syns rulleteksten alene var superfin og jeg bare, jeg elsker når ting er så wow det kan få blitt og når noe er animasjon, men tør å være mørkt og brutalt (sånn her er det blod og hoder som skjæres av og store kampscener som gir assosiasjoner til Return of the King, dette er kanskje animasjon, men man bør ta hensyn til aldersgrensen på 12 år). Og jeg elsker at slutten er litt bittersøt og sår, det føles veldig realistisk og modent for det er sånn livet er.

Så ja, jeg elsket Wildwood og syns virkelig denne filmen fortjener et stort publikum for dette er virkelig definisjonen av ordet Wow mer enn noe annet. Wow!

* 

Og nå er det altså snart slutt på oktober og oktober i år har vært en litt overveldende og slitsom, men også skikkelig fin måned. Jeg er takknemlig over å ha sett to flotte musikaler, en helt magisk konsert og en fantastisk film og mindre takknemlig igjen over at jeg måtte bruke en uke på en kraftig ørebetennelse, for det var utrolig slitsomt å ha. Jeg har tegnet masse, selv om jeg hadde overskudd til litt mindre av det enn jeg først hadde ambisjoner om (denne uka for eksempel har jeg vært litt for trøtt og sliten til særlig mye tegning i det hele tatt), jeg har sett bare en ny film, men den var til gjengjeld perfeksjon og jeg har lest ni bøker. Her kommer min oppsummering, yay!

Oppsummeringsinnlegg for oktober 2026

BØKER

- Pablo and Splash: Roman Holiday av Sheena Dempsey 

Tredje bok i en herlig serie grafisk romaner om to tidsreisende pingviner og alt de vikler seg opp i av problemer. Jeg liker tegnestilen og humoren i disse bøkene innmari godt og koste meg mye med denne boka. 

- How Lucky am I av Christian Watson

Jeg liker Instagram-profilen til Christian Watson innmari godt og var derfor veldig happy da jeg fant denne kolleksjonen med illustrasjoner av ham på en bokhandel i London i september. Imidlertid syns jeg ikke dette funket så godt som samling, for det var ingen god rød tråd gjennom samlingen og der illustrasjonene til Christian Watson er motiverende og inspirerende når det dukker opp i ny og ne på Instagram, så ble det i en samling litt for banalt og selvhjelpsbok-isj på feil måte. Dette er likevel en bok jeg er glad for å ha og som sånn "slå opp på en tilfeldig side i ny og ne for å bli inspirert" så vil den nok funke desto bedre. 

- The Writer's Map: an atlas of Imaginary Lands av Huw Lewis-Jones og flere til

En samling kart og tekster om kart fra fiksjonens verden. Dette er først og fremst en skikkelig flott bok; den er så fin å være i og alle kartene er pirrende for fantasien, i tillegg til at tekstene om kart som har påvirket de ulike bidragsyterne i denne boka er personlige og fine. Med det sagt så var ikke alt her like interessant, men alt i alt var dette likevel en ganske så flott bok. 

- Eliza from scratch av Sophia Lee

En velskrevet og søt ungdomsbok om en over-achiever type på High School som grunnet uforutsette hendelse må joine en matlagingsklasse i stedet for fysikk og som må forholde seg til noe hun i utgangspunktet er helt elendig til. Men så lærer hun mye om seg selv og det oppstår kjærlighet mellom henne og en gutt som derimot er fantastisk på matlaging og virkelig har det som en lidenskap. I og for seg er jo ikke dette nødvendigvis noe banebrytende, men jeg syns denne boka var veldig fint skrevet og jeg syns noen ganger søte og lette ungdomsbøker kan være fint å være i. 

- Letters to Earth: Writing to a planet in crisis

Dette er en samling brev til jorden om klimakrisen og sånt skrevet av kjente personer som Emma Thompson, forskere, barn og unge og flere til. Det er ikke alt her som jeg likte like godt, men jeg syns dette var en virkelig hjertefølt samling og den hadde noen veldig vakre og såre øyeblikk. 

- A killing at the Box Office av Paul Westmoreland

Denne boka gjorde meg veldig happy da jeg fant den i London fordi dette er en choose your own adventure bestående av tre historier og så er hver historie full av oppgaver og hjernetrim underveis. For en person som elsker både choose your own adventure-bøker og hjernetrim så var dette en bok jeg koste meg masse med og jeg syns de tre detektiv-historiene alle var engasjerende, selv om formen på boka jo gjorde at det aldri ble virkelig morsomt eller rørende nødvendigvis, det ble mest bare spennende og kult. 

- A place between: Lightfall 4 av Tim Probert

Denne serien har gode karakterer og helt nydelig tegnestil og dette var en veldig fin grafisk roman som fint fortsatte serien. Dette er også en bok jeg riktignok må innrømme at har festet seg i mindre grad enn det meste annet jeg har lest denne måneden, men jeg husker at den var engasjerende nok. 

- Frankie Best hates quests av Chris Smith

Jeg syns dette var en veldig sjarmerende bok rett og slett; den var smart og morsom, den hadde kule karakterer, den hadde herlige illustrasjoner og den var eventyrlig, fengende og finurlig. Det er ikke så mye mer å si, dette var en bok som var akkurat det jeg trengte når jeg leste den. 

- Pansy av Andrea Gibson

For to uker siden var et bibliotek snilt nok til å ha en diktsamling av Andrea Gibson (som raskt har blitt min favorittpoet) som jeg ikke hadde lest og nå har jeg lest den og mens jeg har andre diktsamlinger av Andrea Gibson som jeg liker enda bedre, så er dette veldig nydelig og sår poesi. Jeg bare elsker ordene til Andrea Gibson, jeg er så glad for at de lever videre selv om hen ikke gjør det. 

FILMER

- Wildwood

Som anmeldelsen her viser så var denne filmen veldig, VELDIG Wow!