Der jeg anmelder Kongene av Kongeparken og babler om ymse skrivetanker og sånt :)

Heisann! Det er torsdag og siden sist har det ikke skjedd så mye utenom at jeg har blitt med på et gratis skrivekurs Ida Jackson arrangerer kalt Sort Messe og det er veldig interessant og inspirerende, i tillegg til at det har gitt meg en ny ide til skriveprosjekt. For i sommer prøvde jeg meg på litt ulike romanprosjekter som alltid stagnerte etter max 10 sider og i det siste så tror jeg at jeg har innsett at problemet som gjør at mye av det jeg skriver stagnerer er at det er for lite som står på spill. Jeg prøver å unngå konflikt, friksjoner og disharmoni både in real life og i fiksjonen fordi jeg vil være et motsvar til alt i verden som er kjipt og vanskelig, men samtidig så er det hverken interessant å skrive eller lese ting som er for trygt. Så det nye prosjektet er noveller for ungdom der jeg ser for meg noe sånt som at hver novelle skal være inspirert av en av de syv dødssyndene sånn at jeg må gå inn i de litt mer vonde og såre følelsene. Teorien min er at å ha et litt mindre ambisiøst prosjekt enn lengre sammenhengende historie også vil være enklere å kombinere med å planlegge Nanowrimo (som jeg droppet i fjor, men som jeg har mål om å kombinere med jobb og Fontenehuset i år). Anyway, her er et veldig kort utdrag fra novellen jeg holder på med nå (som skal handle om søskenforhold, sykdom og misunnelse):

I fremtiden vil det skrives en biografi om søstera mi; det vil stå noe sånt som:

"Du vet øyeblikket på løveklippen i begynnelsen av Løvenes Konge. Øyeblikket Matilde Blaumenfeld ble født var ca det samme bare at entusiastisk og triumferende fuglekvitring utenfor et sykehus i Oslo. Standarden var satt fra start, men Matilde fortsatte å leve opp til den og vel så det. Snart drev hun med sang, dans og teater mens folk stadig påpekte at hun var et unikt talent og kunne nå så langt hun bare ville. Et tilbakeslag var selvfølgelig ankomsten av en høyst middelmådig lillesøster da Matilde var tre år, noe som var litt som om det skulle ha vært en sommer med sol hver dag som plutselig ble avløst av en øspøs-regnværsdag før sola dukket opp igjen, men om det påvirket Matilde så viste hun det ikke. I stedet fortsatte hun å keep on keeping on med hovedrolle i profesjonelle musikaloppsetninger alt som barn, før hun virkelig blomstret som tenåring. Senere fulgte en, selvfølgelig litt unødvendig, musikalteaterutdannelse siden hun helt naturlig var ekspert, før hun strålte på de store scener rundt om i landet. Dette skal vi nå følge i detalj de neste 200 sidene, vi fortsetter med..."

"Mille!"

Tankerekka mi brytes og jeg skvetter til.

Ellers har jeg spilt litt for mye Balatro i det siste, men den ene Switch-kontrollen har utviklet noen problemer i det siste som kompliserer å spille tv-spill betraktelig. Og jeg vet hva jeg kan prøve for å bedre problemene, jeg tror også mye av det handler om slitasje og at jeg spiller mest spill med veldig repetitive bevegelser (noe som er tilfelle med både Balatro og Wild Frost) siden problemene ikke har pleid å dukke opp når jeg spiller f.eks. Persona 5 eller Mario RPG, men jeg tolker det også som et hint fra universet om å spille litt mindre tv-spill og bruke litt mer av tiden jeg bruker på det til å være kreativ i stedet eller kanskje få sett alle filmene på strømmetjenester som jeg jo egentlig har veldig lyst til å sjekke ut. Heldigvis er høsten erfaringsmessig en tid der jeg er særlig kreativ, så det er jo praktisk sånn sett :)

Nå kom jeg ellers randomly over denne traileren og fikk veldig lyst til å se filmen Flow fordi søt katt:

Jeg har tenkt å bake boller i kveld og jeg skal prøve å få endret arbeidstidene bittelitt fredag i neste uke sånn at å jobbe som telefonintervjuer ikke gjør at jeg ikke får vært med på Oslo Kulturnatt. Man kan visst få sett ny musikalversjon av Peter Pan på Oslo Nye Teater gratis under Oslo Kulturnatt og det har jeg veldig lyst til å se.

Men hovedgreia nå er hei, jeg har lest denne boka:

Og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Kongene av Kongeparken av Maren Skolem er topp 

 

Vi møter Sam, som ikke gidder å være russ. Sam har kommet inn på komponiststudier i England, men har ikke råd til å gå der. Han bestemmer seg for å komponere en russelåt for å finansiere studiene, men trenger noen til å fremføre den. Axel, som var russepresident i fjor og aller helst vil være russ et år til, er den perfekte fyren for oppdraget. Sam og Axel trenger hverandre for å vinne russelåtkonkurransen - det er bare det at Sam raskt skjønner at han er forelsket i Axel og ingenting går helt etter planen. På smart, elegant og humoristisk vis har Maren Skolem skrevet en ekte pageturner for ungdom. Romantikk, russetreff og rørende feelgood! 

* 

På en måte føler jeg at Maren Skolems tre bøker representerer tre faktorer av henne. “Det jeg gjorde med pengene” er den delen av henne på Bluesky som alltid har så gode refleksjoner rundt politikk og aktuelle temaer, “Dørene lukkes” er den delen av henne som er hjernen som av og til snakker litt for mye og som ikke er på langt nær så snill mot hjerneeieren som den fortjener og “Kongene av Kongeparken” tror jeg er litt den delen som skrev manus for “Den første jula i Skomakergata” og som jeg har lest at er omtrent like glad i Paddington 2 som jeg er, den delen som vet at uansett hvor vanskelig eller håpløs verden er så trenger man også å vite at det kan gå bra, at verden kan være like fin som Hugh Grant i et storslagent musikalnummer og. Det som uansett er felles for alle tre bøkene er at de er smarte, velskrevne og har særlig gode popkulturelle referanser.  

Kongene av Kongeparken er en bok jeg i utgangspunktet hadde veldig troa på bare fordi ordet “komponist” og det ordet får meg til å tenke på musikalkomponistdrømmen jeg har hatt i årevis, en drøm som begrenses av at å ha melodier og ideer oppe i hodet er veldig mye lettere enn å lære noter og å faktisk kunne spille instrumenter, som hadde vært nyttig å kunne for å lettere få delt sangene med andre. I tillegg liker jeg gay love og jeg likte hvordan jeg har lest at dette er en bok like mye for alle som elsket russetida som for de som hatet den. Selv gjorde jeg veldig lite ut av russetida. Jeg hadde russekort, gikk i russetog på 17 mai og gikk med russeklær (aller mest fordi det forenklet prosessen med å finne ut hva man skulle ha på seg betraktelig), men festa ikke eller tok noen russeknuter. Med det sagt så føles det forfriskende å lese om russetida i Kongene av Kongeparken, mye hjulpet av at man både ser den gjennom perspektivet til noen som elska den, men også en skeptiker hvis fordommer settes på prøve. Og det føles forfriskende fordi jeg ikke har lest så mange bøker om russetiden og det er jo de aller fleste som en gang har vært ung har et forhold til og noe som derfor er lett å relatere seg til. 

Jeg likte ellers karakterene, særlig Sam (fun fact: oppe i hodet mitt så fancastet jeg Sams poet-far som Amir Asgharnejad), og jeg liker at både Sam og Axel har en god utvikling i historien som er interessant å følge.  

Andre ting jeg liker er det som må være en referanse til Kongerike for en lama alt på side 3, at det både er fengende skrevet (leste hele boka i alle ledige stunder på mandag mens jeg egentlig var på jobb) og så mye som er siterbart at man egentlig ikke helt kan begynne å nevne alt en gang for da har man det gående og at det samtidig er en veldig søt kjærlighetshistorie som man heier veldig på hele veien. 

Om jeg skal kommentere på noe så satt jeg igjen med noen spørsmål (jeg hadde lyst til å vite mer om uvesentlige ting som jeg likevel bryr meg om som Sams bakgrunn, mer om forholdet hans til musikk, mer om familien hans og jeg ville også vite enda mer om Axel enn det man får vite). Og det er effektivt og lurt av Maren at hun bare har fortalt det viktigste og mest essensielle, men det er fortsatt ting jeg ville vite mer om. Jeg syns også boka kunne vært litt lenger og etablert settinger og stemninger enda litt mer enn den gjør. 

Samtidig så er dette også bare småpirk og jeg syns dette var en skikkelig bra bok og der jeg fortsatt er imponert over hvordan Maren har skrevet både denne boka og Dørene Lukkes, så er jeg også imponert over hvor ulike de to bøkene er, samtidig som de begge likevel har den umiskjennelige lettheten, den måten Maren Skolem får skriving til å virke uforskammet lett for det er litt som med Linn Strømsborg, den “å ja, dette kan skriving være” og så kaster man seg ut i skriveprosjekter selv og så “å ja, det var ikke så lett likevel”.  

Jeg gleder meg til Marens neste bok allerede (og det er helt lov om det bare blir én bok neste gang altså, Maren, hvis det er en stemme inne i hodet ditt som sier at nå må man sikte høyere, neste gang må det bli tre, så får du lov til å fortelle den stemmen at den kan ta seg en bolle, selv om jeg selvfølgelig ville lest alle tre bøkene) og gir Kongene av Kongeparken terningkast 5!