Puss in Boots: The Last Wish :)

Jeg føler selv at det ikke burde gått hele seks dager mellom forrige innlegg og dette, men jeg har liksom ikke hatt så mye å skrive om. Livet er helt greit, men det har ikke skjedd så mye. Imidlertid vil neste uke nok bli mer interessant for jeg skal på biblioteket på torsdag, jeg skal spise taco igjen, det er spillkveld på fredag, jeg skal jobbe masse fordi jeg har fått tak i noen ekstravakter og jeg har definitivt tenkt å se den amerikanske filmen basert på En mann ved navn Ove, som kommer på kino neste uke. I tillegg tilbød Det Norske Teatret fribilletter til Semper Eadem (som er en slags teaterkonsert basert på musikk av Mimmi Tamba slik jeg har forstått det) på førstkommende tirsdag og jeg benyttet meg selvsagt av det og er spent på stykket (som vil anmeldes til uka). Og jeg tror jeg neste uke vil finne mer tid til skriving, tegning og fargelegging bare fordi jeg jobber mer og det gjør dagene mer strukturerte og da prioriterer jeg alltid det jeg har av fritid bedre. Denne uka har jeg derimot hatt mye fri og brukt litt for mye av den fritiden til Youtube og Nintendo i stedet for å skape ting.

Anyway, en ting jeg HAR gjort siden sist er å se Puss in Boots: The Last Wish på kino og den tenkte jeg herved å anmelde. 

Her er en trailer:

Og da tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Puss in boots 2: The Last Wish

Da jeg først hørte om denne filmen så var jeg ikke så interessert for jeg brydde meg ikke noe særlig om den første Puss in Boots-filmen og jeg har ingen stor interesse for Shrek-universet for tiden. Men så dukket det opp videoer på Youtube som var sånn «denne filmen er fantastisk» og jeg ble mer og mer nysgjerrig og ja, denne filmen er faktisk veldig mye bedre enn den har noen rett til å være.

I denne filmen møter vi Katten med støvlene som er full av eventyrlyst og pågangsmot og som er veldig høy på seg selv da han ender opp med å dø. Siden han er katt så har han ni liv og når han lever igjen så tar han ikke det så veldig tungt før han finner ut at han nå har dødd 8 ganger og følgelig kun har et liv igjen. Han får beskjed om å endre livsstil og å ta det med ro og forsøker det litt, men så finner han ut at det finnes et kart som kan føre ham til et siste ønske og dette setter i gang et storslagent eventyr.

På mange måter så har denne filmen et veldig godt premiss som gjorde meg ganske interessert og denne filmen forteller historien sin skikkelig godt. Den har dessuten medrivende karakterer for Katten med støvlene har en flott utvikling gjennom historien fra å være en litt for selvopptatt og pompøs eventyrer, til å bli mer omsorgsfull og mer ærlig om tingene han er usikker på. I tillegg inneholder denne filmen hele tre skurker og den ene av dem er Døden selv; som er en ulv som er oppriktig skummel og som mye av filmen jakter etter Katten med støvlene. De andre to skurkene er en karakter ved navn Jack Horner (som er basert på en figur i et for meg ukjent god natta-eventyrvers) som er litt forfriskende fordi han basically er bare kjip uten noen god unnskyldning, og Gulltopp og de tre bjørnene (der Gulltopp HAR en sympatisk bakgrunnshistorie og en god utvikling gjennom historien). I tillegg er det mange andre karakterer og den jeg likte best av dem var nok Perrito fordi jeg kan relatere meg til ham en del. Perrito er en liten og søt hund som har en veeeldig tragisk bakgrunnshistorie egentlig, men som er så naiv og som tenker så godt om alle at han ikke skjønner det selv. Også er de fleste i denne filmen egentlig ganske kyniske, der Perrito er 100% genuin og det virker som de fleste bruker en stund på å akseptere at Perrito er såpass velmenende og omsorgsfull som han faktisk er fordi de forventer kynisme og selvopptatthet og for Perrito er alt sånt utenkelig. Og jeg skal ikke komme her og si at jeg er like snill og god som Perrito i denne filmen, men jeg er veldig genuin selv og jeg kjenner meg igjen i den naive troen på andre som Perrito har fordi jeg selv alltid blir så overrasket om folk er slemme eller utrivelige fordi jeg ikke skjønner hvorfor noen kan velge å være det i en verden der man kan velge å være god.

Puss in Boots 2 har ellers fantastisk animasjon og viser en veldig fin utvikling hos Dreamworks; som i 2022 har levert mye mer stilisert og interessant look på animasjonsfilmene sine enn både Disney og Pixar og som minner om hvor fantastiske de kan være animasjonsmessig sett.

Det er i det hele tatt mye Puss in Boots 2 gjør riktig; den har gode karakterer, den er flott animert og den er spennende og morsom og den forteller en god historie. Med det sagt så er det andre grunner til at denne filmen definitivt bør bli nominert til Oscar for beste animasjonsfilm i 2022 (utenom Guillermo’s Pinocchio, så er dette definitivt fjorårets beste animasjonsfilm) og det er at den faktisk er oppriktig rørende og klok i tillegg. For den handler for karakteren Kitty Softpaw for eksempel mye om å lære seg å stole på andre igjen, den handler for Gulltopp mye om å skjønne at hun faktisk har en familie i bjørnene som hun bor sammen med og mest viktig så er det veldig mye modenhet i hvordan den behandler Katten med støvlene sin redsel for å dø. Den tuller det aldri bort og får en til å forstå Katten med støvlenes redsel for å bli eldre og bevisst på at han en gang skal dø han og. Den viser til og med scener der denne frykten gir Katten med støvlene noe som ganske tydelig er panikkanfall og disse scenene tror jeg kan bety mye for mange. Ikke minst fordi det også viser hvordan Perrito virkelig trøster godt underveis for gjennom mesteparten av filmen er han pratsom og blid og imøtekommende, men når Katten med støvlene har full panikk så ligger han bare rolig inntil ham og er den trøsten Katten med støvlene behøver akkurat da.

Så ja, denne filmen var akkurat så bra som jeg hadde begynt å håpe på og faktisk enda bedre enn forventet og jeg er veldig positivt overrasket for denne filmen gjør det aller meste riktig. Den er fengende og spenningsfylt, men også klok og oppriktig rørende.

For meg var det likevel noe som manglet og jeg vet ikke helt hva, men det var kanskje litt med at ikke alle partier i filmen er like dramaturgisk godt fortalt og at det er noen partier som er litt for langtekkelige. Med de filmene jeg virkelig elsker så føler jeg også på mye mer følelser enn jeg gjorde for jeg ble rørt, men fikk aldri tårer i øynene og jeg smilte, men lo sjelden høyt, det manglet den siste emosjonelle biten som jeg trenger for å føle at jeg har følt på så mye følelser eller blitt så tilfredsstilt at en film er en soleklar sekser.

Dette er likevel en sterk femmer og en overraskende god film som man virkelig bør se selv hvis man ikke har noe forhold til den forrige filmen om Katten med støvlene eller Shrek, fordi den står støtt på egne ben som en helt egen og veldig god historie med utrolig flott animasjon og masse sjarm. Yay!