Der jeg kommenterer sangene fra den norske MGP-finalen og oppsummerer januar :)

Heisann! Det er tirsdag og jeg har i helgen vært med på workshop i forbindelse med Bånkallspelet som jeg skal være med på og det var ganske gøy. Jeg er jo litt treg når det gjelder koreografi fordi jeg bare har dansa for meg selv siden de slutta med linedance-timer på treningssenteret på Stovner, men det var gøy lell og det var dessuten hyggelige folk, fin stemning, god mat i lunsjen og bare litt gøy å på en måte være en del av det jeg alltid dagdrømmer om hver gang jeg ser musikaler. Jeg sitter alltid og tenker at det ser så himla gøy ut å være musikalartist og workshop-en gjorde det jo også klart for meg at jeg aldri kunne vært det, men jeg kan få en smakebit av moroa med å være med på spel og det er ganske kjekt :) 

Ellers så er det fineste med denne uka at jeg ønska meg natt på hotell for å dra på Bikubekveld (nytt obligatorisk ønske hver jul og bursdag) og derfor skal jeg sove på hotell fra fredag til lørdag og det blir elsk fordi jeg personlig gjerne skulle spist hotellfrokoster mye oftere enn jeg gjør, jeg elsker det. Utover det liker jeg at det er februar i morgen fordi det er den siste vintermåneden og jeg liker tv-spillene jeg koser meg med og at jeg er kattevakt for mamma frem til fredag.

Men nå skal jeg komme til et av dette innleggets to poeng. Etterpå skal jeg oppsummere januar, men nå først tenkte jeg å kommentere sangene som har gått videre til finalen av MGP på lørdag fordi jeg syns sånt er gøy. Så da setter jeg i gang :)

Der Karoline skriver en kort kommentar til hver sang fra den norske finalen på lørdag 

Jone - Ekko inni meg 

Denne sangen er jo ikke min type sjanger, men det er irriterende fengende og Jone har en ganske god vokal og innlevelse. Jeg føler at det er litt harry med samplinga av jodledama og hvordan hennes deltakelse i låta er løst og jeg syns selve sceneshowet er ganske dårlig og at Jones antrekk ikke er særlig kult. Dette er likevel en låt som har liv og en melodi som setter seg og mens jeg blir litt flau om det er dette vi sender til Europa og ikke tror det en gang kan komme seg videre fra en semifinale der, så er det absolutt ikke så håpløst som en kunne frykte. 

Eline Thorp - Not meant to be

Eline synger ganske bra og til å ha hatt ganske kraftig sceneskrekk som holdt henne unna scenen i årevis, så klarer hun seg imponerende godt på scenen. Låta er dessuten veldig radiovennlig. Noe som dog også er noe av det som trekker mest ned for det er jo egentlig en god ting, men jeg syns teksten og melodien er litt for lite original. Det er noe med tekst og melodi her som minner meg om smårocka pop i Disney Original-filmer fra tidlig 2000-tall på en måte som for meg blir litt for lett og litt for banalt. Jeg føler heller ikke at sangen noen gang tar nok av og jeg syns antrekk og scenografi er kjedelig. Det er likevel en oppriktig god låt på mange måter, kanskje nesten litt for god og det er noe her som føles litt Sigrid og Astrid S på en måte som gjør at jeg tror Eline kan gjøre det så bra hun bare vil som artist, selv om jeg føler det er andre settinger hun er mer skapt for enn MGP-sirkuset.

Skrellex - Love Again 

Skrellex skal ha at hen virkelig skjønner konseptet MGP. Hen tar mikrofonen med en gang og har full kontroll over showet, hen synger ganske bra og har masse attitude og dette er en sang som vil fenge mange. Personlig så er jeg likevel ikke helt overbevist og jeg innrømmer at det handler litt om at jeg selv ikke liker looken på danserne så godt, noe som dog handler mer om mine preferanser enn låta i seg selv. Hva angår sangen i seg selv så er dette jo ikke helt min greie musikalsk sett og jeg syns sceneshowet mangler det lille ekstra. Skrellex virker likevel svært sympatisk og gir alt og mens det er andre sanger i finalen som er mer meg, så vil jeg heller ikke bli veldig skuffa om vi sender dette til Europa siden det er en låt som er fengende, godt fremført og veldig riktig for Eurovision-settingen.

Ulrikke - Honestly 

Jeg er jo i utgangspunktet ganske fan av Ulrikke for jeg liker stemmen hennes og syns hun virker veldig sympatisk og som en sånn person som i likhet med meg er ganske flink til å tenke positivt. Og jeg syns denne sangen gjør veldig mye riktig. Teksten er fin og melodien er kanskje den i år som har festa seg best hos meg, dessuten er det en flott kjole og det er et sceneshow som får det til å føles som om sangen har vunnet allerede fordi strykere og gullkonfetti og hele pakka. Om jeg skal pirke på noe likevel så er det kanskje at det kanskje føles litt for gjennomarbeidet fordi man virkelig har tenkt på alt og brukt absolutt alle ingrediensene som man kan ønske og da forsvinner jo noe av spontaniteten eller det upolerte. I tillegg så er Ulrikke kanskje så opplagt favoritt at det igjen kan jobbe i mot henne. Jeg blir likevel veldig fornøyd om denne sangen går videre for jeg syns virkelig at dette er en skikkelig god låt og jeg tror Ulrikke er en av de som vil elske Eurovision-sirkuset i mai aller mest fordi det jo var noe hun var ment å få oppleve i 2020, men så var jo det året 2020 og ingenting gikk etter planen. 

Umami Tsunami - Geronimo 

Kpop møter rap møter boyband i en sang som på mange måter føles ganske forfriskende fordi den skiller seg en del ut og fordi den er veldig fengende og ungdommelig. Selv tror jeg dette er en låt som kan fenge en hel del og jeg liker sceneshowet, selv om jeg også syns det føles litt rotete og tilfeldig noen ganger. Mitt store problem med denne låta ligger i at i Europa så er det ikke lov med autotune, men det var tillatt i de norske delfinalene i år og denne sangen brukte det åpenbart ganske mye. Jeg skulle ønske jeg hadde et klarere bilde av hva slags vokalister dette egentlig er, noe jeg føler man ikke har fått med all autotune-en. I tillegg syns jeg selve denne sangen helhetsmessig er litt for barnlig og litt for lett. Med det sagt så er dette likevel forfriskende nok. 

Atle Pettersen - Masterpiece

Jeg ble litt sur allerede under introen av denne sangen da Atle Pettersen pratet om at denne sangen var ment til datteren hans og en annen i introvideoen kom med en kommentar om at Atle virkelig viste at han var glad i datteren sin på en måte som fikk det til å høres ut som om folk flest, som jo ikke synger sanger tilegnet barna sine i MGP, er mindre glad i dem. Og når sangen så begynner så er den jo ikke en dårlig låt nødvendigvis for Atle synger bra og det er veldig radiovennlig. Problemet for min del er at jeg blir mer sur enn gira når noe først og fremst føles kynisk og denne sangen føles liksom ikke noe ektefølt i det hele tatt; godt hjulpet av hvor mye dette høres ut som basically 90% av Sveriges bidrag i Eurovision de siste ti årene. For å prøve å vise litt velvilje skal jeg gå med på at låta i seg selv er ålreit nok, ganske safe og ganske banalt, men helt ok. Og jeg hadde nok kanskje likt den bedre om jeg ikke hadde sett introen eller kjent storyen og det bare hadde vært en sang og ikke noe jeg nå tenker mest på som frustrerende kynisk, samtidig som konteksten rundt musikk også jo har en del å si. 

Swing'it - Prohibition 

Jeg liker umiddelbart mye med denne sangen: hvordan den begynner, scenografien, skikkelig gode musikere med saksofon, storbandfeelingen. Og jeg syns dette fenger en hel masse og at det er skikkelig godt fremført. Av alle sangene i finalen så er dette en av de som aller mest likner et sånt bidrag jeg ville ha heiet en hel del på i en internasjonal finale. Om jeg skal kommentere på noe så er det kanskje det at selve sangen i seg selv egentlig ikke er så sterk og den har liksom ikke noen egentlig utvikling eller særlig mye dybde, noe som også gjør dette til en sang som underholder masse underveis, men som man også glemmer ganske fort. Samtidig så er det så mye jeg liker med hvordan dette er pakket inn at det kanskje ikke er så farlig at det smelter fortere på tunga enn Maltesers-kuler og er glemt like fort som gårsdagens telefonintervjuer.

Elsie Bay - Love you in a Dream 

Det er noen ting med denne sangen jeg liker veldig godt. Melodien for eksempel syns jeg er virkelig besnærende fordi den er litt sånn musikalaktig og litt James Bond på samme tid. Dessuten liker jeg sceneshowet og stemningen og ja, mye med dette treffer meg. Problemet for min del er at jeg skulle ønske dette var instrumentalt for jeg syns vokalen trekker ned. Elsie Bay har særpreg og hun kan absolutt synge (og jeg tror vokalen hennes vil være enda bedre i den norske finalen enn den var i delfinalen), men jeg syns selve selve sangen er mer interessant enn Elsies stemme, som for meg tar vekk noe av mystikken og gjør det mer safe. Dansingen og stemningen her er likevel elsk og i all hovedsak så er nok denne sangen en av de jeg liker best i finalen. 

Alessandra - Queen of Kings 

Alessandra er en av de som i aller størst grad virkelig eier scenen og som har masse attitude. I tillegg har hun masse power i stemmen og er en vokalist med mye potensiale. Sangen er i tillegg ganske kul og mens den ikke er helt min smak, så er den en sang som jeg virkelig tror kan appellere til mange i en internasjonal finale. For meg personlig så føler jeg aldri at denne låta tar helt av og jeg syns det blir litt statisk og på et plan. Samtidig så tror jeg veldig mange andre igjen vil like det krigerske og måten refrenget tross alt fester seg ganske godt. Så ja, dette er ikke min greie helt, men det er veldig Eurovision og jeg liker at det er små øyeblikk der melodien minner meg bittelitt om musikken i musikalen Six (der antrekket til Alessandra kunne vært hentet fra). 

Da har jeg skrevet om alle sammen og jeg tror jeg basert på nye gjennomlyttinger i forbindelse med dette innlegget heier mest på Ulrikke, Elsie Bay og Swing'it, samtidig som det egentlig ikke er noen opplagt vinner i år på samme måte som jeg dels følte det var med Subwoolfer i fjor.

*

Og da tenkte jeg å oppsummere januar, som var en måned der jeg leste 8 bøker og så en film (det var meningen at det skulle vært to filmer, men den ene gikk jeg glipp av fordi t-baneforsinkelser of DOOM, så ja). God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

Oppsummeringsinnlegg for januar 2023

BØKER

- A man and his cat vol. 1 av Umi Sakurai 

En ganske søt og koselig liten manga om en mann som skaffer seg en katt. Lett og trivelig. Terningkast 4!

- Dunce: Nedetid av Jens K. Styve

Underholdende, smart og flott tegnede striper som jeg koste meg med, noe som generelt sett pleier å være tilfelle med Dunce. Terningkast 5!

I'm glad my mom died av Jennette McCurdy 

En skikkelig godt skrevet biografi om et usunt mor og datter-forhold og å måtte vokse opp ufrivillig i rampelyset. Fengende, sår og interessant lesning som gjorde meg litt glad for at drømmen jeg hadde som tolvåring om å bli barnestjerne aldri ble oppfylt. Terningkast 5!

- Hogfather av Terry Pratchett

Litt tilfeldig og rotete dramaturgisk sett føler jeg, men veldig siterbar og underholdende og med øyeblikk i ny og ne som var eksepsjonelt godt formulert. Helhetsmessig ble jeg ikke så revet med av denne boka som jeg hadde håpet å bli, men det er mye bra her likevel. Terningkast 4!

- Katie the Catsitter: Best Friends for Never av Colleen A.F. Venable

Underholdende og veldig sjarmerende grafisk roman som jeg ikke likte like godt som den første boka i serien, men som jeg fortsatt koste meg veldig med hele veien. Terningkast 5!

- The Measure av Nikki Erlick

En bok som traff meg personlig veldig mye fordi jeg likte konseptet så godt og syns det var så smart og fengende fortalt. Denne boka vil jeg at skal finnes som en tv-serie en dag og ja, for meg personlig var denne boka akkurat det jeg hadde lyst på da jeg leste den. Terningkast 6!

- Legends and Lattes av Travis Baldree 

Etter en litt treg start så ble dette en veldig sympatisk og fin leseropplevelse om å åpne en kaffebar i en Fantasy-setting. Denne boka føltes innmari varm og velment og den føltes kanskje litt for lett til å bli helt magisk og uforglemmelig, men den var fortsatt veldig trivelig. Terningkast 5!

- Beast and the Bethany: Battle of the Beast av Jack Meggitt-Phillips

Fornøyelig og smart om å endre seg og om hvor vanskelig det kan være å være snill når det ikke faller en naturlig. En finfin fortsettelse på en bokserie som jeg syns er veldig kos. Terningkast 5!

FILMER

- Puss in Boots: The Last Wish

En forbløffende god film med fantastisk animasjon, supre karakterer og en skikkelig god story. Virkelig en film jeg syns de fleste bør se. Terningkast 5 (veldig sterk femmer, just saying, lukter på sekseren)!