Om en "helt super" film og ymse annet :)

Heisann! Det er onsdag og en ting som er litt fascinerende med meg er at jeg alltid blir mer effektiv av å ha mindre tid. Lenge har jeg vært vant til å bare jobbe 2-3 dager i uka og da har jeg hatt masse fritid og ikke klart å prioritere den godt, men endt opp med å spille for mye tv-spill i stedet og nå har jeg i tre uker jobbet fem dager i uka og i løpet av de tre ukene har jeg skrevet en hel liten choose your own adventure-historie på 29 sider som var gave til noen av ymse grunner og nå i oktober har jeg tegnet noe hver dag i forbindelse med Inktober og det er som om det å ha litt mindre fritid automatisk gjør at jeg bruker den fritiden jeg faktisk har mer produktivt. Og jeg finner fortsatt mye tid til bøker og tv-spill og sånt, men jeg skriver og tegner og fargelegger mer også og jeg syns det er litt fint å se hvordan jeg får mer ut av fritid jo mindre jeg har av den. 

Angående Inktober så er dette de to tegningene jeg er mest fornøyd med så langt:

Denne tegningen er en litt sær ide om en kjempe som elsker "Running up that hill" av Kate Bush fordi den setter ord på drømmen hans om å bytte plass med sin egen skygge fordi kjempen har en museskygge og ønsker å kunne gå fort med raske, små skritt; noe som er enklere for en mus enn for en kjempe. Og jeg er veldig fornøyd med hvordan jeg fikk til den museskyggen bak kjempen, dessuten liker jeg ideen selv om den trenger en forklaring.

Den andre tegningen er resultatet av å ha ordene "mushroom" og "scallop" som dagens ord på de to tegneutfordringslistene jeg følger denne måneden og å ende opp med en enkel, men veldig søt ide om en en soppfigur som holder et kamskjell. Oppi hodet mitt hadde jeg først enda mer ambisiøse planer, men så bestemte jeg meg for å bare prøve å skape noe som kanskje ikke var så storslagent, men som var veldig søtt og sjarmerende i stedet. Yay!

*

Ellers gleder jeg meg til Disney-quiz på lørdag (og irriterer meg over at de på Brød og Sirkus skal ha musikalquiz lørdag 22. oktober, men så skal jeg på teater den dagen og det er umulig å rekke både quizzen og teaterstykket), jeg har en del andre planer fremover i tillegg til å tegne masse og jeg har det generelt ganske fint for tiden. Og kanskje burde jeg være mer i krisemodus fordi nyhetene får det til å virke som om alt går til helvete, men jeg husker jo at jeg i 2020 ikke tok pandemien på alvor før de avlyste Eurovision, da var det liksom på alvor og det er litt sånn nå og, så lenge Eurovision finnes et sted i horisonten så vil alt gå bra. Dessuten fokuserer jeg mest på små ting og mitt eget liv og i all hovedsak er det fullt av kreativitet og planer og ting å fylle dagene med og da virker krisemodusen veldig langt borte altså og det er jo like greit. Andre kan ta ansvar for pessimismen og så kan jeg spre glede og kreativitet i stedet ;)

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen:

Jeg håper anmeldelsen faller i smak og regner med at neste blogginnlegg kommer om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Helt Super

Først kan jeg jo nevne litt kort at jeg var ganske positivt innstilt til denne filmen i utgangspunktet. For det første så hadde jeg hørt en av de koseligste menneskene jeg kjenner prate om filmen da vi gikk en tur sammen i august. Hun er sammen med regissøren av Helt Super og fortalte meg om hvordan filmen var ganske personlig for dem. Og for det andre så er jeg veldig glad i animasjonsfilmer og liker når noen satser som kanskje ikke har ressursene til Disney og Pixar, men så definitivt har hjerte og lidenskap på plass og det er så definitivt tilfelle med animasjonsstudioet Quisten.

Med andre ord så hadde jeg et veldig godt utgangspunkt da jeg dro for å se denne filmen og mens Helt Super ikke er helt perfekt, så syns jeg den er en sånn film som er så sympatisk og fint ment at jeg liker den skikkelig godt bare av den grunn.

Uansett skal jeg ikke gå så mye i detalj om historien, men kort oppsummert må Hedvig, som er den klønete datteren til småbyens lokale superhelt, bevise at hun har det som skal til for å arve superhelt-jobben av faren sin i stedet for den irriterende og alt for perfekte fetteren Adrian. Men så er hennes største interesse dataspill og hun er ikke atletisk og så handler det om å bevise at Hedvig er helt super hun og.

Og greia med Helt Super er ikke det at historien er så nyskapende i seg selv, men jeg syns den er veldig godt fortalt. Mens det er ting som løser seg litt for lett på slutten og ymse logiske brister av og til, så er historien engasjerende hele veien og den har også en hovedperson i Hedvig som man virkelig heier på. Dessuten syns jeg det er litt gøy at dette er en nyskrevet og original historie for det er ikke noe galt med animasjonsfilmer om Kaptein Sabeltann eller Hakkebakkeskogen og jeg forstår godt at man ofte må satse på materiale som allerede er kjent, men det er også veldig gøy når man kan satse på en ny historie som får vist andre kvaliteter ved et filmstudio.

Jeg er dessuten oppriktig imponert over animasjonen og liker hvordan den har øyeblikk der den nærmer seg tegneseriemediet mer enn 3D-animasjon på en måte jeg ikke beskriver godt nok, men som føles original. Det er dessuten veldig bra stemmeskuespill og en slutt som føles tilfredsstillende, selv om den ikke kommer som noe stort sjokk.

Og jeg merker at denne filmen vil noe og kanskje derfor har jeg også veldig lyst til å tilgi at den ikke overbeviste like mye hele veien eller at den tidvis føltes litt for lettvint og forutsigbar.

Helt super er en film jeg har så lyst til å like uansett at den derfor nettopp blir «helt super».

Terningkast 5!