Der jeg anmelder Matilda og sånt :)

Heisann. Det er lørdag og de siste dagene har jeg vært litt trøtt fordi det er litt overgang å gå fra å jobbe to-tre dager i uka til å jobbe fem dager i uka, men også veldig entusiastisk fordi Elvelangs og spillkveld og teater tre dager på rad. Utover det så har jeg skaffet meg noen nye spill på Switch og da særlig spilt alt for mye Tinykin de siste dagene og jeg har skrevet under arbeidsavtale på ny jobbdings som telefonselger av bokpakker til barnehager, skoler og bibliotek, noe som er en jobb jeg liker skikkelig godt så langt. Det regnes som prøvetid de første seks ukene dog, men jeg har fått det til ganske bra så langt og mens jeg fortsetter å jobbe onsdager og fredager på Norsk Gallup i første omgang, så kan det godt hende jeg er åpen for å jobbe fullt i den nye jobben på sikt. Men vi får se hva som skjer og en del av meg er fortsatt litt nervøs for at jeg skal ende opp med å ødelegge ting eller gjøre noe galt på sikt fordi jeg så ofte har hatt praksiser eller perioder i jobber som ikke har blitt forlenget så en del av meg tør ikke å forvente at dette faktisk er noe reelt, hvis det gir mening. Jeg vet ikke, jeg skal prøve å bare gjøre mitt beste og å lære underveis og så håpe at ting fortsetter å gå så fint som det har gått så langt. Ellers blir det mest spennende med neste uke at jeg skal bo i leiligheten til moren min og være kattevakt fordi moren min skal til Stavanger for å tilbringe tid med onkel A (som har vært ganske mye syk i år og som mamma har følt et sterkt behov for å treffe lenge). Dessuten skal jeg på en audition for et spel på lørdag 1. oktober og ideelt sett håper jeg neste uke inneholder et kinobesøk også fordi jeg har en fribillett og det føles alt for lenge siden jeg var på kino. Jeg vil også kort nevne at jeg nå har seksten sider på en choose your own adventure-greie jeg skriver kalt Ellie og Labyrinten som jeg skriver som en gave til noen (har en veldig snill person som har fulgt meg opp på oppfølgingstiltaket jeg er del av og vil at hun skal ha en veldig lang ting å huske meg for) og jeg liker at den kommer til å ende opp på godt over tjue sider. Utdrag kan kanskje deles her om ikke så lenge. Yay!

Her er en sang fra Matilda-musikalen som jeg elsker:

Det er Quiet og jeg syns denne sangen er helt nydelig <3 

Og grunnen til at jeg deler denne sangen er selvfølgelig at jeg altså var på teater og så Matilda på Folketeateret i dag og det var sååå fint og jeg tenkte nå at jeg ville dele min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :) 

Matilda på Folketeateret er elsk

Innrømmelse; mens jeg har elsket musikken i Matilda-musikalen siden første gang jeg lytta til musikalcden så ble jeg litt småskuffet da jeg så Matilda i London i 2015. Ikke at den nødvendigvis var dårlig, men jeg henger meg opp i ting som dramaturgi og hvor godt en historie blir fortalt når jeg ser musikaler og jeg følte at Matilda i London den gangen var litt for fragmentert. Det fine er at dette på ingen måte er tilfelle med Matilda på Folketeateret, snarere tvert imot. Jeg vil si denne forestillingen var et par hakk bedre på norsk, blant annet takket være at historien var bedre fortalt etter min mening, og det føltes som en bortimot perfekt opplevelse.

Historien i Matilda er kjent, men det er altså den klassiske fortellingen til Roald Dahl om den misforståtte bokormen Matilda som står opp for rettferdighet. Jeg har alltid relatert meg med Matilda, noe jeg tror er tilfelle med de fleste som virkelig elsker bøker fra ung alder av og jeg syns Matilda gjør seg veldig godt som musikal, mye takket være musikken og sangtekstene til Tim Minchin. Særlig har jeg en sang i Matilda som jeg virkelig elsker og det er Quiet fordi den har en så nydelig melodi og fordi jeg syns det er helt magisk hvordan den hele tiden bygger seg opp mot et crescendo i begynnelsen før den kulminerer i stillhet. Jeg husker at jeg ble så overrasket første gangen jeg hørte Quiet på musikalcden fordi den ikke tok den retningen jeg forventet, samtidig som jeg elsket den for at den ikke gjorde det og.

Og Quiet er bare et av flere høydepunkter i den svært flott oversatte og spilte oppsetningen av Matilda på Folketeateret. Tekstene er gode på norsk og fremføres hele veien med god diksjon, orkesteret spiller flott og scenografien er innmari tilfredsstillende og storslagen.

Jeg elsker dessuten flere opptredener her og man kunne jo i grunnen bare ramset opp for det er et gjennomført dyktig team her, men jeg vil velge meg noen å trekke frem litt ekstra og da må man jo starte med Henny Stålhand Arnø som jeg så som Matilda og som jeg syns var helt fantastisk. Hun spilte og sang bra og fikk veldig godt frem Matildas sterke rettferdighetssans. Sigurd Marthinussen er ellers en skuespiller jeg alltid elsker å se i musikaler fordi jeg syns stemmen hans er så himla fin og Maren Ovidia var et nytt navn for meg, men hun var ofte hjertet i historien som Miss Honey og både sang fint og var veldig sympatisk. Robert Stoltenberg på sin side overbeviste skikkelig som Miss Trunchbull og alle barna imponerte veldig.

Uansett, Matilda på Folketeateret er et sånt tilfelle der det er tett mellom høydepunktene og der det skapes en skikkelig fin stemning. Jeg ble henført av When I grow up, koste meg mer enn forventet med sangene til herr og fru Wormwood, frydet meg barnlig over Naughty (og her beklager jeg at jeg forholder meg til de engelske sangtitlene, men det får gå) og igjen, Quiet, sangen og øyeblikket som nok vil stå igjen som det sterkeste for meg fordi det føles som en kulminasjon av alt Matilda har bygget opp frem til da. Jeg syns for øvrig Matildas eventyr om utbryterkongen og akrobaten er nydelig integrert i historien, noe jeg ønsker å nevne sånn til slutt.

Om jeg skal kommentere på noe så syns jeg det tok litt lang tid fra karakteren Lavendel introduserte scenen hun var en viktig del av, nemlig scenen med salamanderen, til den scenen faktisk skjedde og det syns jeg var et litt pussig valg. Men det er det eneste jeg kan kommentere på i en musikal jeg i denne omgang syns var helt topp.

Terningkast 6!