Captain Amazing og ymse annet :)

Heisann! Siden sist har jeg vært på første beboerrådmøte der jeg endte opp med å være litt ærlig om at jeg hadde meldt meg mest fordi jeg ikke ville skuffe noen andre som virkelig ønsket at jeg skulle bli med og ikke fordi det var noe jeg egentlig ønsket og da foreslo de at jeg jo kunne gi det et forsøk noen måneder og så se an situasjonen og det er jo greit. Det som er mest irriterende er at jeg føler litt på at jeg burde bidra med noe siden jeg er med i beboerrådet, men de tingene det ser ut som man har behov for at noen bidrar med nå er henholdsvis å arrangere vaffelmøter (noe jeg gjerne vil være med på, men det er mellom 12-14 på mandager og da kommer jeg fremover til å være opptatt med den nye jobbgreia jeg skal prøve meg ut i) og praktiske oppgaver med stell av uteområdet og slikt som er ting jeg har null erfaring med eller interesse av. Og jeg spurte om de kunne flytte vaffelmøtene til f.eks. 16 eller noe, men det var visst helt umulig, noe som er litt teit. Så nå må jeg enten være med i beboerrådet i form av å dukke opp på møter, men ikke bidra med noe mer, men ha litt dårlig samvittighet over at jeg ikke bidrar med noe mer. Eller så må jeg tilby meg å bidra med praktiske ting rundt utemiljøet selv om det er ting jeg ikke kan eller har interesse for og det er sånne aspekter som gjør at det ikke virker som noe for meg. Og jeg kan i teorien hjelpe til med vaffelmøtet i dag fordi jobbgreiedingsen jeg skulle begynne med i dag ble flyttet til i morgen, men samtidig så er jeg bittelitt småforkjøla og sånn sett er det sikkert bedre at jeg bare kommer innom vaffelmøtet og tar en vaffel enn at jeg faktisk driver med steking av vafler og sånt. 

*

Ellers så har det ikke skjedd så mye spennende siden sist. Jeg har spilt litt tv-spill (og det skapte litt irritasjon i går fordi jeg fikk error og ble kastet ut av Hell Pie-spillet to ganger på ti minutter, sånn i tillegg til et par andre bugs), jeg har vært på teater (noe jeg skal komme tilbake til) og jeg har fått tak i en ny sekk fordi jeg innså at det kanskje vil være mer praktisk enn den veldig fine og innmari svære veska mi. 

Jeg har ellers fargelagt denne, som jeg ble ganske fornøyd med:

Jeg oppdaget i går at alle blåfarge-tusjene mine er veldig slitt og ble derfor "tvunget" til å tegne med vannfargeblyantene mine i stedet, men det var egentlig litt fint for jeg syns det ofte blir veldig pent de gangene jeg bruker fargeblyanter og drar utover farger med vann og pensel, dessuten gir det meg øvelse i å ha et mindre fast grep og da blir jeg også mindre anspent enn jeg kan bli med tusj. 

Ellers har jeg altså vært på teater og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. 

Captain Amazing

Siden jeg liker ting som kombinerer humor og drama virket Captain Amazing som en ganske riktig forestilling for meg og det fine er at Det Norske Teatret har fått til mye fint her. Captain Amazing er ikke perfekt og jeg ble litt trøtt og ukonsentrert på slutten, men helhetsmessig sitter jeg likevel igjen med en veldig positiv opplevelse.

Uansett, Captain Amazing er en monolog om å velge å ta på seg superheltkappen når livet er ganske vrient og kjipt fordi man er singel deltidspappa med en alvorlig syk datter. Jeg likte umiddelbart dette premisset og mens jeg syns Captain Amazing er litt rotete, så formidler den mye på en time og et kvarter om å være en mann og et menneske i møtet med kjærlighet, andre superhelter og ting i livet man ikke helt kan kontrollere som sykdom.

Det som jeg likte best med Captain Amazing handler likevel ikke så mye om selve monologen i seg selv, men hvor fantastisk den er fremført av Niklas Gundersen. Niklas sjonglerer flere karakterer underveis med letthet og sjarm, han har et veldig fysisk spill der ingenting føles tilfeldig og han har et øyeblikk der han synger i en scene som minnet meg så mye om Book of Mormon at det ikke overrasker meg det spor at Niklas Gundersen også var med da Det Norske Teatret faktisk satte opp Book of Mormon for noen år siden.

Ellers så er det en del scener i Captain Amazing som jeg virkelig likte skikkelig godt fordi de på ulike måter var veldig min greie og det er jo veldig fint.

Det er ikke alt i Captain Amazing som treffer like godt og jeg føler at den funket bedre når den prøvde å være komisk enn når den prøvde å være rørende, men siden selve monologen etter min mening er terningkast 4 og Niklas Gundersens innsats er terningkast 6 så blir det vel helhetsmessig terningkast 5 og en varm anbefaling. Yay!