Lightyear og ymse andre ting og tang :)

Heisann! Det er søndag og det fineste som har skjedd siden sist er at jeg hadde noen trivelige timer nede i sentrum sammen med mamma og broren min i går, dessuten liker jeg boka jeg holder på med skikkelig godt og jeg har også kommet videre på Nobody saves the World-spillet, noe som igjen er praktisk siden jeg har gitt meg selv forbud mot å laste ned noen nye spill på Switch før i juli uansett hvor fristet jeg skulle bli fordi jeg noen ganger har gjort noen veldig dårlige kjøp som jeg har angret på og syns jeg har litt for lett for å skaffe spill på Nintendo e-shop. Dessuten har jeg fått skikkelig sansen for en ny tegnefilmserie på Disney + som er veldig koselig å se på mens jeg fargelegger eller spiller teite spill på nettbrettet mitt :)

På den negative siden så er jeg litt sur på Nrk fordi de dropper Stjernekamp til høsten til fordel for henholdsvis et nytt lørdagsprogram kalt Verdens Beste Venner (som er noe sånt med kjendisvennepar som konkurrerer mot andre kjendisvennepar og antakelig veldig mye mer gøy for alle involverte enn folk som ser på) og fotball-VM. Og det skal jo innrømmes at Stjernekamp er et sånt program som So you think you can dance, programmer som for min del egentlig lider litt under at jeg er for glad i dem fordi jeg irriterer meg så mye over ymse valg som tas fordi jeg vet hvor bra det KAN være og så lever det ikke nødvendigvis opp til forventningene mine, og at det er mye jeg syns kunne vært gjort annerledes, men likevel, jeg vil jo ha et program å kose meg med til høsten som jeg ser frem til hver lørdag og å prioritere sport fremfor underholdning gjør meg ikke akkurat mer glad i fotball. Jeg er ellers litt sliten for tiden for det er ting jeg ikke vil tenke på som jeg likevel tidvis tenker på og jeg er jo positivt sett litt ekstra motivert rundt jobbsøking (fordi jeg nå har en litt klarere forståelse av hvor grensene mine går og hva jeg faktisk vil eller er komfortabel med) og også litt ekstra kreativ, men jeg merker også at jeg er litt ekstra trøtt på kveldene fordi hjernen min egentlig tar veldig lite pauser og det føles som det har vært litt mye de siste årene av ting og tang som skjer som er utenfor min kontroll og som jeg ikke nødvendigvis kan skrive så mye om her. Jeg HAR forsøkt å klage på avslaget når det gjaldt henvisning til DPS for videre utredning fordi det jeg tror var et angstanfall da jeg skulle forsøke meg i jobben som ikke ble en jobb er et ganske klart eksempel på en slik situasjon mange kanskje ville taklet bedre eller annerledes og det var en av de gangene jeg følte på at jeg ofte blir lettere overveldet og stresset enn mange andre. Jeg vet ikke om å klage hjelper en gang, men man taper ikke noe på å prøve. En siste liten småting som irriterer meg er dette spillet fordi det i teorien er noe helt perfekt med en musikalversjon av Wordle der man skal høre så lite som mulig av en musikalsang og likevel kjenne den igjen, men i praksis så har den siden hatt problemer med at det riktige alternativet ikke står blant sangene man kan velge eller at det ikke godkjennes når man velger riktig låt og sånt flere ganger og det er så frustrerende fordi jeg kan jo musikaler, men siden er litt håpløs. 

Nok om det. Nå tenkte jeg å anmelde denne filmen:

Her kommer anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager :) 

Lightyear

Taglinen til Lightyear er at i 1995 så Andy i Toy Story en film som gjorde at han ønsket seg en Buzz Lightyear-figur og så er Lightyear den filmen. Noe jeg syns er en litt besnærende ide, samtidig som det er en ide som for meg er en smule ødeleggende for Lightyear som film fordi dette åpenbart er en film som ser ut som den ble laget i 2022, med flott animasjon og hele pakka, men det gjør også at jeg heller ikke kjøper helt at dette ER en film fra 90-tallet. I tillegg er ikke handlingen så engasjerende at jeg tror helt på at en tiårig gutt ville hatt dette som yndlingsfilm. I det store og det hele er Lightyear fortsatt en underholdende og tidvis rørende film, men det er altså et par logiske brister som ødelegger ting litt for meg.

Men la oss starte med det positive. Jeg syns Pixar bør berømmes for det de forsøker på i denne filmen. Lightyear kretser rundt at romspeideren Buzz Lightyear ved et uhell strander et skip med masse folk på en øde planet. For å kunne reise tilbake til jorden trengs det en spesiell hyperspace-motorgreie og så blir Buzz Lightyear besatt av å fullføre oppdraget og føre alle tilbake til jorden. Og så viser det seg at hvert forsøk på å oppnå nok fart tar Buzz Lightyear kun noen minutter, mens det for folka på planeten tar fire år og de skaper egne liv der mens Lightyear fortsetter å forsøke og når han omsider faktisk får til å få nok fart så er han tilbake på planeten og da har det i stedet gått 22 år og onde roboter har tatt over og sånt. Og som hos Pixar-filmer flest så er det en klar moral og her er den om at man må akseptere feil og se fremover i stedet for å bli for besatt av å komme tilbake til det som var og sånt. Greia mi her er at jeg syns ikke handlingen eller storyen i seg selv var så interessant, men jeg liker det Pixar prøvde å lære oss og hvordan Buzz Lightyear utvikler seg gjennom filmen.

Jeg syns ellers det er en scene her som jeg elsket litt og jeg likte skikkelig godt at en karakter var lesbisk og at det var helt naturlig integrert i filmen og at Pixar og Disney også har helt nektet å fjerne dette i filmen for å tekkes slike gammeldagse land som ikke aksepterer homofili. Sist, men ikke minst syns jeg robotkatten Sox var en fantastisk karakter som stjal showet skikkelig.

Og bevares, Lightyear er slett ingen dårlig film. Den er underholdende mesteparten av tida (selv om jeg ble litt trøtt på slutten), den har ålreite nok karakterer og den har både humor og rørende øyeblikk. For meg ble den likevel litt mer nja enn ja og mye av det handler om det jeg snakket om i begynnelsen, men det handler også om at dette er en veldig lett film som i tillegg også føles litt skuffende etter f.eks. Luca og Turning Red, som ikke nødvendigvis er verdens beste Pixar-filmer de heller, men som i det minste hadde en veldig unik animasjonsstil og som føltes mer personlige og derfor også mer minneverdige enn Lightyear er.

Terningkast 4!