A Monster's Expedition :)

Heisann! Jeg har ikke tenkt å prøve å skrive noe klokt eller dypt om Ukraina her for jeg er en naiv optimist som ikke skjønner hvorfor folk kan velge å starte kriger når man bare kan bake boller i stedet. Selv så har jeg prøvd å fokusere på fine hverdagslige ting i stedet og håper ting uti verden bedrer seg snart. 

Eksempelvis var jeg på kino i går og så denne filmen:

Og jeg har ikke nok å si om Syng 2 til å skrive en anmeldelse, men jeg likte den skikkelig godt. Den var ganske forutsigbar, men det er sjarmerende karakterer, flott musikk og veldig tilfredsstillende for den delen av meg som er sucker for talentkonkurranser og dansefilmer. Noen ganger så er en veldig sjarmerende klisje akkurat det man trenger :)

Det jeg derimot har tenkt å skrive om er dette spillet:

For jeg har jo for så vidt nevnt dette spillet i forbifarten noen ganger i det siste, men nå har jeg skrevet en hel lang terningkastløs anmeldelse fordi dette spillet alltid frister mer enn alt mulig annet for tida. God fornøyelse og så kommer neste innlegg til uka (om det ikke skjer noe skikkelig episk innen den tid, men det tviler jeg på).

A monster’s Expedition

From some of the best puzzle designers in the world comes A Monster's Expedition, an adorable and relaxing open world puzzle adventure for monsters who love to learn about humans. By pushing trees over to create pathways, you'll explore hundreds of islands near and far to learn about the history of “humanity”

*

For øyeblikket står jeg helt fast på A Monster’s Expedition. Med noen spill så ville det gjort meg så frustrert at jeg ville slutte å spille og slettet spillet på trass, men med A Monster’s Expedition så vil jeg bare prøve igjen og så igjen fordi jeg vet at det er muligheter jeg bare ikke har funnet enda. Dette skyldes at dette spillet er så elsk at det har tatt over livet mitt litt, noe som passer meg helt fint.

I A Monster’s Expedition spiller man et monster som utforsker øyer og underveis lærer om menneskeheten (som i spillets underveis tydeligvis har gått under, sikkert fordi ting som at stormannsgale kjipinger starter krig bare for moro skyld eller liknende teite ting mennesker holder på med). Dette gjøres med å flytte på trær i et spill som er hjernetrim i samme nabolag som Sokoban og som var akkurat det jeg trengte. For jeg elsker hjernetrim. Om det er kryssord, nonogrammer eller andre ting spiller liten rolle, om jeg kan løse en gåte og få den tilfredsstillelsen det gir meg å få det til, så har jeg det topp.

En annen ting jeg elsker er utforsking og å kunne ta meg tid. Jeg hater når spill blir stressende eller masete, men når det er en rolig og avslappende atmosfære med koselig musikk og skikkelig trivelig stemning, så er alt bra.

Med andre ord er A Monster’s Expedition helt perfekt for meg for det er så himla behagelig, samtidig som det er god hjernetrim, samtidig igjen som utforsker et digert univers med øyer. Og av og til finner man altså utstilte ting fra da menneskene fantes og så er det små beskrivelser av dem som viser en fremragende humor som føles herlig britisk og som gjør at dette spillet ikke bare er smart og behagelig, men morsomt i tillegg.

Jeg bare ja, jeg elsker A Monster’s Expedition og det er litt irriterende at jeg for øyeblikket føler jeg bare går i sirkler sånn at jeg sannsynligvis kommer til å søke opp en guide på Youtube eller noe sånt for å føle at det er fremdrift igjen, men jeg vet at det at ting plutselig kommer til å løse seg og så finner jeg plutselig en ny øy og kanskje er det en av de øyene som helt randomly har popcorn eller benk eller en kopp kaffe og så bare kan monsteret ta en pause fra utforskinga og drikke kaffe eller spise popcorn før han fortsetter videre. Og det vil ikke vare evig, men det føles fortsatt som om det er mye igjen å finne og ja, jeg liker dette spillet så himla godt.

En bonus er i tillegg det at skaperne av A Monster’s Expedition har laget et par andre hjernetrim-spill som man kunne laste ned sammen med A Monster’s Expedition på Switch (noe jeg gjorde fordi det viser seg at dataen min bruker batteri ganske mye raskere når jeg spiller Steam-spill enn når jeg gjør alt mulig annet og det gjør at dataen min tre ganger nå har gått helt tom for strøm når jeg har spilt A Monster’s Expedition på dataen fordi Steam-spill fyller hele skjermen sånn at man ikke ser batteri-nivå og det tror jeg ikke er så bra for dataen min. Sånn sett er det bedre å spille A Monster’s Expedition på Switch og i samme slengen vite at jeg nå når som helst kan spille et hjernetrim-spill om å lage en snømann, et spill som basically er tog-hjernetrim in Space og et annet hjernetrim-spill der man skal sette sammen grunnstoffer eller noe sånt og samtidig lærer litt om kjemi. Sistnevnte fenger meg desidert minst, men alle fire spillene er sjarmerende og supre og har et enkelt design der man bare åpner spillet og så kan man sette i gang med en gang, noe jeg også liker.

Så ja, jeg har jo nevnt A Monster’s Expedition så vidt på bloggen min før, men i dag måtte jeg skrive en ordentlig anmeldelse fordi dette spillet for tiden er yndlingstingen min og bekymrende altoppslukende. Og jeg liker at slike spill finnes, spill som gjør at verden en liten stund bare er behagelig hjernetrim mens alt som man ikke kan kontrollere skyves til side for en stakket stund.

Yay!