The Wild at Heart er fint :)

Heisann! Det er torsdag og en fin ting som har skjedd er at en tekniker fra Telia kom innom leiligheten min i stad og fiksa ting så nå har jeg endelig internett i leiligheten min igjen. Siden jeg har en del ting å pakke med fra moren min sin leilighet og sånt så har jeg ikke tenkt å flytte hjem før til helgen dog, men det er fint å vite at jeg nå kan få vært på nettet hjemme hos meg selv og at jeg kan flytte hjem om ikke så lenge (selv om jeg sant og si har hatt det veldig koselig hjemme hos moren min og). 

Ellers så har det ikke skjedd så mye spennende. Jeg søker jobber, spiller alt for mye Nintendo, fargelegger, leser fine bøker og har det generelt sett ganske fint. 

Men nå tenkte jeg å dele en anmeldelse av dette spillet:

Det er spillet The Wild at Heart (som finnes til de fleste konsoller så vel som Steam) og det er så pent, jeg liker atmosfæren og stilen her supergodt <3

Uansett så har jeg jo altså skrevet en anmeldelse av dette spillet som jeg tenkte å dele nå. God fornøyelse og så bables vi om noen dager :)

 

The Wild at Heart

Noen ganger de siste årene har jeg kommet over noen virkelig fine Indie-spill og The Wild at Heart er et av dem, derfor kommer med dette en liten anmeldelse.

Selv så er jeg veldig glad i tv-spill som ikke nødvendigvis er så vanskelige, men som handler mye om utforsking og å løse gåter. Da jeg først leste om The Wild at Heart så hørtes det ut som noe som sånn sett passet midt i blinken, samtidig som noe med looken til karakterene Wake og Kirby (som er spillets hovedkarakterer) minnet meg om Stranger Things og This is our pact. Og The Wild at Heart er et spill som bød på eventyrlig stemning, samtidig som det var veldig søtt på mange måter.

Her handler det om to barn som rømmer ut i skogen og så blir de kjent med ville skapninger kalt «spritelings» som de bruker til å bygge broer, bekjempe fiender og å løse ulike gåter (noe som også gjør at dette spillet for noen nok kan minne en del om Pikmin). Underveis lærer de om en truende fare som dukker opp om nettene kalt The Never og så handler spillet om å utforske, løse gåter, finne en hel masse ting og tang og å lære skogens skapninger og rare figurer mer å kjenne.

Selv så føler jeg at dette spillet var veldig riktig for meg da jeg lastet det ned på slutten av 2021. Jeg likte stemningen veldig godt, dessuten er å utforske noe av det beste jeg vet i spill og i The Wild at Heart er det mye av det. Og jeg må riktignok innrømme at jeg endte opp med å bruke en guide jeg fant på nettet litt for mye, men jeg vil tro dette spillet er tilgjengelig hvis man ikke har litt for lett for å la seg friste av å google seg frem til guider på nettet og.

Et høydepunkt for meg med dette spillet var likevel det at det fortsatte etter rulleteksten. For en ting jeg irriterer meg veldig over med mange spill er at det siste stedet man kan lagre er rett før siste boss. Jeg har alltid ganske lyst til å kunne utforske videre etter at man teknisk sett har sett «The End» for å finne alt jeg vil av materialer og hemmeligheter i en litt tryggere verden. Og det kan man i The Wild at Heart, noe som gjør at det føles veldig tilgjengelig og lenger enn det er.

Om jeg skal kommentere på noe så er ikke spriteling-ene så gode til å slåss nødvendigvis og det er alltid litt fælt når mange av disse søte små vesenene dør selv om man lett kan få tak i nye spriteling-er. Man kan også innvende at The Wild at Heart kan bli litt repetitivt siden mye av spillet er de samme tingene som gjentar seg og jeg føler også at selve historien ikke var så sterk som den kunne ha vært.

Likevel så er dette spillet veldig tilfredsstillende og hvis man ønsker seg å spille noe søtt og stemningsfullt som handler mye om gåter og utforsking, så er dette absolutt verdt å sjekke ut.

Terningkast 5!