Komponistserien - Jason Robert Brown

Heisann! Det er torsdag og jeg har ikke så mange planer for dagen, men det er helt greit. Dessuten gleder jeg meg til helgen fordi jeg antakelig skal til Stavern en liten tur, noe som vil gi litt feriefølelse selv om hverdagen er tilbake. 

Men akkurat nå blogger jeg mest fordi jeg har fått en ide til et lite evighetsprosjekt jeg skal drive med fremover som jeg kaller Komponistserien. For jeg vil påstå at jeg har ganske mye peiling på musikaler fordi det er en av de tingene jeg er aller mest glad i og inspirert av det har jeg nå utviklet en plan om å lage en serie der jeg tar for meg musikalskapere (altså i form av enten å skrive sangtekster eller musikk til musikaler) og skriver litt om dem. Hvert innlegg skal bestå av en kort introduksjon til hver person (jeg kommer ikke til å gå så veldig i dybden her siden det er lett å google seg frem til grundigere informasjon hvis man vil vite mer, men jeg vil trekke frem det jeg føler er viktigst å vite, så vel som mine personlige tanker om hva vedkommendes styrker som musikalskaper er) og deretter litt kort om mitt personlige forhold til vedkommende før jeg trekker frem mine syv favorittsanger av vedkommende (hurra for unnskyldningen for å poste musikalsanger som dette gir). Her har jeg noen små regler om max to sanger per musikal og så har jeg valgt syv sanger fordi jeg må sette noen begrensninger for meg selv (og for å utfordre meg selv til å velge kun syv favoritter i tilfeller som f.eks. Stephen Sondheim der jeg lett kunne valgt langt flere favoritter siden han har vært involvert i så mange musikaler). Jeg vil legge til at det kan dukke opp tilfeller der jeg naturlig må velge færre enn syv sanger, men syv er normalen og maximum. Jeg har ellers valgt å kalle det komponistserien, men det kan godt hende jeg skriver om noen som i all hovedsak har skrevet sangtekster til musikaler, men ikke nødvendigvis pleier å stå bak musikken eller omvendt (for jeg trenger å ha et innlegg etter hvert der jeg skriver om Alan Menken, siden han står bak musikken i sååå mange av Disneys animerte musikaler). Uansett er denne serien ment som en personlig introduksjon til skapere av musikaler som jeg håper vil være en interessant og fornøyelig introduksjon til skaperne bak alle de hundrevis av musikalene jeg elsker, sånn i tillegg til at det gjør at jeg alltid har noe å skrive om hvis jeg sliter med kreativiteten siden det finnes så mange musikalfolk å ta av. Hvis det er noen ønsker for denne serien så er det ellers bare å si i fra og så håper jeg dette prosjektet faller i smak.

Komponistserien: Jason Robert Brown

Jason Robert Brown ble født i 1970 og vokste opp i New York. Sondheim-musikaler som Sweeney Todd og Sunday in the park with George inspirerte ham til å skrive og komponere musikaler; men før han kom så langt jobbet han som arrangør og pianist. Så ble en produksjon av sang-syklusen hans Songs for a new world begynnelsen på en karriere som komponist, låtskriver og manusforfatter, som absolutt har satt sine spor. Jason Robert Brown har først og fremst utmerket seg innen låtskriving og komposisjon; godt hjulpet av å være en svært dyktig pianist med en sterk musikalitet man finner i de mest kjente verkene hans. I løpet av karrieren sin så har Jason Robert Brown skrevet både tekst og musikk til flere musikaler og i enkelte tilfeller også skrevet manuset og det jeg oppfatter som et fellestrekk er de sterke melodiene; for jeg føler at gode melodier er Jason Robert Browns fremste styrke. Jeg betviler ikke at musikken til Jason Robert Brown nok er vrien å spille fordi den er preget av at han selv er en såpass dyktig og erfaren pianist, men den er veldig behagelig musikk å lytte til syns jeg. Den har rett og slett en veldig fin groove føler jeg og det føles lekent på en måte som appellerer veldig til meg.

For meg personlig så var mitt første møte med Jason Robert Brown musikalen The last five years; som er en kjærlighetshistorie der kvinnens side av historien fortelles fra slutten av forholdet, mens mannens side av historien fortelles fra begynnelsen. Denne kreative twisten gjør jo at spenningen ikke ligger i hvordan det går for det vet man jo fra begynnelsen, men i karakterstudiet av karakterene Kathy og Jamie, så vel som de veldig fine sangene. Selv likte jeg The last five years umiddelbart, men om jeg skal velge en favoritt blant Jason Robert Browns musikaler blir det nok Parade. Parade er basert på den sanne historien om Leo Frank, som var en fabrikkeier i Georgia i USA som i 1913 ble dømt til døden for drap og voldtekt av en trettenårig jente. Dommen ble etter hvert omgjort til livstid da Leos sak ble gjenopptatt, men dette gjorde enkelte så sinte at de kidnappet ham fra fengselet og hang ham fra et tre. En av de mange tingene som gjør Leo Franks historie så gripende er det at han mest sannsynlig var uskyldig og at han antakelig ble dømt mer fordi han var jøde, noe som heller ikke i 1913 var helt akseptert. Uansett var Leo Franks skjebne en historie som inspirerte flere adapsjoner i ettertiden, deriblant altså musikalen Parade som er en av de sterkeste teateropplevelsene jeg har hatt fordi både historien og musikken er så gripende og flott. Jeg har ellers lyttet til de fleste andre musikalene der Jason Robert Brown er involvert og mens ikke alt har interessert meg like mye finnes det minst en sang i hver musikal som jeg finner litt besnærende og det er en fin ting. Om man skal kommentere noen svakheter hos Jason Robert Brown så er han kanskje ikke den mest tilgjengelige musikalskaperen, ikke fordi musikken hans ikke er god, men fordi jeg tror han lager musikalmusikk som appellerer mest til folk som ER musikalgeek fra før (jeg tror Andrew Lloyd Webber og Lin-Manuel Mirandas musikk lettere kan fenge folk som i utgangspunktet ikke er så interesserte i musikaler eller som er litt skeptiske til sjangeren). For meg så er Jason Robert Brown dog super; han skaper intrikat musikk som føles lekende lett og som jeg har lett for å like veldig godt.

Syv sanger av Jason Robert Brown som jeg er litt ekstra glad i =D

- I'm not afraid of anything fra Songs for a new world

Av alle Jason Robert Browns musikaler syns jeg Songs for a new world nok har de sterkeste sangtekstene, kanskje litt fordi det ikke er en klassisk musikal, men mer en samling sanger som hver forteller en historie. Man kan sånn sett kalle slike sangsykluser musikalens svar på novellesamlinger om man vil og fra Songs for a new world har vi altså I'm not afraid of anything, som er en sånn sang jeg elsker fordi den er en løgn. Fortelleren i denne sangen påstår at mens de hun kjenner alle har et eller annet de er redd for så er hun ikke redd for noe og det som gjør denne sangen så sterk er det at man vet at hun er minst like redd som alle de andre, kanskje til og med mer redd, men så prøver hun å late som hun ikke er det. Jeg syns denne sangen er så fint skrevet og jeg syns Andrea Burns her formidler den så fint, derfor er det en av de sangene jeg alltid liker å komme tilbake til. 

- It's hard to speak my heart fra Parade

Parade er en av de beste musikalene jeg har sett, det er fakta. Mye av grunnen er det at historien og urettferdigheten i den er noe det er nesten umulig å være likegyldig til, men også fordi jeg syns musikken i denne musikalen er så episk og interessant. Og yndlingssangen min i Parade er nok definitivt It's hard to speak my heart og særlig i denne versjonen der sangen fremføres av Bertie Carvel. Jeg syns Bertie synger denne sangen kjempefint, men det finnes nok mange versjoner av denne sangen som er bedre sunget teknikkmessig sett. Og likevel, for meg handler så mye om formidlingen og jeg syns denne sangen formidles på en måte jeg aldri blir lei av, jeg blir så rørt av hvordan karakteren Leo her forteller sin historie. Så ja, for meg er denne sangen evig elsk <3

- This is not over yet fra Parade

Denne sangen er et godt eksempel på hvor god musiker Jason Robert Brown (som selv spiller piano her) er. Selv for meg som ikke har peiling så er det åpenbart fra hvordan denne sangen begynner at den nok både er en utfordring både å spille og å fremføre fordi tonene triller om hverandre på en måte som høres både lekende og systematisk ut, men å så fint det blir når noen får det så godt til som her. Det hjelper at jeg er veldig fan av både Jeremy Jordan og Laura Benanti, men jeg syns dette er skikkelig fint fremført og jeg liker hvordan denne sangen er så håpefull på en måte som gjør at man nesten kan glemme det litt om man, som meg, vet hva som følger i denne musikalen og at ting går litt til helvete etterpå. 

- A miracle would happen fra The last five years

Jeg tror litt av grunnen til at jeg liker Thayne Jaspersons versjon av denne sangen så godt er det at han virker så sympatisk at det er litt gøy å se ham synge denne sangen der karakteren Jamie ærlig talt fremstår litt som en drittsekk. Det minner meg litt om da jeg var med i et lite teaterstykke klassen min på folkehøgskolen satte opp og fikk ekstra mye applaus da jeg som karakteren jeg spilte bannet fordi jeg er en sånn uskyldig person som in real life nesten aldri banner. Anyway, jeg syns denne sangen er skikkelig fornøyelig og at melodien eksemplifiserer den lekne grooven jeg så ofte liker så godt med musikalmusikken til Jason Robert Brown.

- See I'm smiling fra The last five years 

Jeg er veldig fan av Anna Kendrick og syns hun har en skikkelig fin versjon av See I'm smiling i The Last five years-filmen. Og denne sangen har jeg vært glad i ganske lenge, mye fordi jeg syns det er en veldig behagelig og fin melodi og fordi den gjør at man føler så med Cathy som karakter fordi man føler at hun fortjener bedre. Jeg liker ellers dramaturgien i denne sangen, hvordan den starter så rolig og deretter tar litt mer av halvveis inn liksom og så kommer det stille og veldig såre på slutten igjen. Yay!

- What it means to be a friend fra 13

13 er en sånn musikal der jeg egentlig ikke bryr meg så mye om historien i utgangspunktet, men så liker jeg å lytte til musikalcden i ny og ne likevel fordi de unge skuespillerne (alle rundt 12-13 når de spilte i denne musikalen, en musikal som handler om hvor vanskelig det er å være 13 og sånt) er så flinke og fordi musikken i 13 etter min mening er veldig fengende. Av sangene i 13 liker jeg nok denne sangen best fordi jeg syns det er en så sår og fin sang om hva det betyr å være en venn, dessuten synger Allie Trimm denne sangen så fint. Og jeg håper denne sangen er med når Netflix etter hvert visstnok skal lage en film basert på musikalen 13 og at den er like fint tolket der. 

- Temporarily lost fra Bridges of Madison County

Bridges of Madison County-musikalen lytta jeg ikke til før i 2019 eller noe sånt og mens jeg likte noen av sangene godt og syns de var godt sunget, så er ikke dette en musikal jeg bryr meg så mye om. Med det sagt så liker jeg akkurat denne sangen veldig godt og noe av det er sære ting som at begynnelsen på denne sangen etter min mening likner fryktelig mye på noe musikk som spilles i det ene Professor Layton-spillet jeg har hatt og kost meg med oppigjennom. Men utover det så syns jeg denne melodien bare er veldig fin og litt mystisk, det er noe med denne sangen som føles veldig voksent liksom, uten at jeg kan sette helt ord på hvorfor.