The Prom =D

Heisann! Det er onsdag og en fin ting med livet er det at det om kun et par dager er juleferie. Og er det et år jeg virkelig trenger juleferie så er det i år for denne høsten har vært slitsom (fordi masse helseting og sykdom og mye mas). En fin ting dog er at jeg i går handlet den nest siste julegaven så nå har jeg bare en tulleting å kjøpe på Europris i morgen, så vel som at jeg må lage noe kreativt til en som vil ha noe hjemmelaget i stedet for noe jeg har kjøpt i butikken. Og en annen fin ting er at jeg endelig er ferdig med å trenge sårbehandling for ankelen og fingeren min (og jeg innser jo at denne fingeren tydeligvis aldri kommer til å se ut som den gjorde før jeg fikk infeksjon i den i september, den er fortsatt mindre pen enn de andre fingerne mine, men den er i alle fall frisk nå), noe som også er praktisk. 

Her er noen fine sanger fra The Prom:

Meryl Streep er fantastisk, særlig her i It's not about me (som er en sang som juger tittelmessig sett)! Og det er ikke akkurat originalt å syns Meryl Streep er topp, men hun har et glimt i øyet og en karisma som få andre har og som gjør at hun virkelig stråler som skuespiller og jeg likte henne skikkelig godt i The Prom. I tillegg har jeg tidligere syns Meryl Streep har vært bedre på skuespillet enn sangen når jeg har sett henne i musikaler før, men her syns jeg hun synger veldig bra. Yay!

Denne sangen heter Alyssa Greene og er et av de øyeblikkene i The Prom der jeg ble mest deppa, for det er et så sårt øyeblikk og det gjør at man får så mye sympati med Alyssa som karakter. Dessuten synger Ariana DeBose skikkelig bra her (og siden jeg har vært fan av Ariana DeBose som danser siden jeg så henne i SYTYCD for mange år siden, syns jeg det er så kult at hun er en av dem som virkelig er dødsgod både på dans OG sang). 

I denne sangen, We look to you, synger Keegan-Michael Keys karakter om hvor mye han elsker musikaler på teater og jeg ble ganske rørt. Jeg kjenner meg ganske mye igjen i denne sangen, noe som ikke burde være en overraskelse for noen. Sangteksten nevner sånne ting som at å dra på teater føles som å komme hjem, noe det alltid er for meg. Og det er dette øyeblikket fra sangen:

That's why I love the theater
It's how I escape

[DEE DEE, spoken]
So, theater is a distraction? Is that what you're saying?

[MR. HAWKINS, spoken]
No, a distraction is momentary. An escape helps you heal

Det er så sant og så fint fomulert det med at en distraksjon er øyeblikkelig, mens å rømme hjelper deg å heles. I alle fall er teater så langt det kan komme fra å være bare en distraksjon for meg for da hadde savnet av det i år vært mye mindre. 2021 SKAL bli et mye bedre år for teater, jeg insisterer faktisk.

Uansett, nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av filmen The Prom og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

The Prom

For noen år siden hadde jeg i en periode ganske dilla på musikalcden til The Prom, noe som gjorde at jeg gledet meg veldig da jeg leste om den kommende filmversjonen på Netflix. Den har jeg nå sett og fin ting; dette ER en innmari fin film.

Som på Broadway handler det om Emma som får skoleballet på skolen sin avlyst fordi hun, skrekk og gru, har tenkt å komme med jentekjæreste og så er de veldig gammeldagse og teite i småbyen der hun bor. Dette avlyste skoleballet hører et par Broadway-skuespillere om. De har nettopp satt opp en musikal som bomba skikkelig og trenger en kampsak for å fremstå som ålreite og sympatiske mennesker og sammen med to andre drar de for å hjelpe Emma. Og så handler det om deres forsøk på dette, så vel som Emmas kamp for å få skoleballet hun og kjæresten hennes fortjener.

En av mange ting jeg liker med denne musikalen er at den er så sympatisk. Man heier på Emma hele veien og om man liker musikaler så er de selvopptatte musikalskuespillernes tidvis håpløse forsøk på å hjelpe underholdende nok i seg selv. Og jeg regnet jo med å like denne filmen, men den levde godt opp til forventningene og vel så det.

For det første så liker jeg musikken her og hvor teatralske musikalnummerne er. Noen høydepunkter for meg er It’s not about me, der Meryl Streep synger bedre enn jeg har hørt henne synge i noen musikaler før og der hun stjeler showet helt. Og så har vi Unruly Heart der Jo Eller Pellman som Emma synger skikkelig bra og det blir et veldig rørende øyeblikk. En tredje scene jeg vil trekke frem er We look to you der Keegan-Michael Key synger om sin kjærlighet til å se musikaler på teater. Merkelig nok kjente jeg meg bittelitt eksepsjonelt mye i den sangen 😉

Skuespillet er ellers godt. Jeg har jo nevnt noen, men jeg vil også trekke frem Ariana DeBose, som synger skikkelig bra og som man bør merke seg fordi hun kommer til å bli et stort navn etter neste år da hun skal ha en av hovedrollene i Stephen Spielbergs West Side Story, en film som ble forsinka pga. du vet hva, men som nok blir veldig verdt ventetida når den kommer. Selv har jeg jo fulgt Ariana DeBose i flere år fordi hun har vært med i mange musikaler jeg er fan av (Hamilton blant annet) og også var med på SYTYCD, så jeg syns det er kult at hun dukker opp i flere store musikalfilmer nå. Jeg syns også Andrew Rannells og Nicole Kidman er supre, selv om særlig sistnevnte får litt for lite å spille på.

The Prom har likevel noen svakheter. En av disse er James Corden. Jeg har ikke noe imot James Corden i seg selv, men jeg er litt lei av at han dukker opp i omtrent alle musikalfilmer, ofte i roller der jeg lett kunne sett for meg andre funke bedre. Og i The Prom spiller han en veldig karikert homofil karakter og det er ikke det at heterofile ikke kan spille homofile karakterer, men å ha funnet en flamboyant homofil skuespiller burde heller ikke vært det vanskeligste i verden. Videre syns jeg noen av musikalnummerne slutter for brått i filmen og man kan nok innvende at Broadway-karakterene stjeler fokuset litt fra Emmas historie, som tross alt er hjertet i denne musikalen.

Samtidig så er dette en film jeg har lyst til å tilgi alt som kanskje kunne vært løst bedre, for det føles så inderlig velment. Og det er teatralsk så det holder og har fint fotografi og det er så mange veldig fine øyeblikk. Jeg ble glad i denne filmen og derfor gir jeg den terningkast 5!