Cyrano og jeg og sånt :)
Cyrano og jeg
Siden jeg hadde en fribillett som måtte
brukes innen 30. juni dro jeg på kino i går ettermiddag (en kino jeg for så
vidt kun så vidt rakk fordi jeg hadde glemt at det ikke lenger går buss/trikk
fra Oslo S til Birkelunden, slik det pleide før, så jeg måtte vente 14 min. på
t-bane fra Oslo S til Carl Berner og deretter løpe til 21-buss til Sannergata,
der jeg var fem minutter før filmen skulle starte) og så Cyrano og jeg. Og
dette var en fin filmopplevelse.
Det handler om den mislykkede poeten
Edmond Rostand, som i 1897 får tre uker på å skrive et teaterstykke der det
eneste han vet er tittelen, Cyrano de Bergerac. Så handler det om skriving,
teater, forviklinger og liknende i en film som handler om skapelsen av det som
i ettertid nok har blitt en av fransk teaterverdens aller største suksesser.
Selv har jeg hatt lyst til, men aldri så
langt sett Cyrano de Bergerac-stykket. Imidlertid liker forfatterspiren i meg godt
filmer om å skrive og jeg elsker jo også teater og disse elementene var mye av
grunnen til at jeg besluttet å se denne filmen. Som en bonus pleier jeg som
regel å like franske filmer ganske godt og dette var intet unntak.
Og jeg likte denne filmen veldig godt.
Den er sjarmerende og underholdende, Edmond er en karakter det er lett å
relatere seg til og bli glad i og jeg likte stemningen og hvor sjarmerende
denne filmen var veldig godt. Videre er det en del av meg som de siste månedene
har blitt veldig rørt hver gang jeg ser teaterscener eller teaterpublikum på
filmer fordi jeg savner å gå på teater så mye og denne filmen rørte den delen
av meg også.
Med det sagt så tenker jeg jo at denne
filmen tar noen snarveier til tider og at manuset sikkert kunne vært enda bedre
skrevet enn det er, men dette er jeg villig til å tilgi. På samme måte gjør det
meg ikke noe at denne filmen i det store og det hele er en ganske lett affære
som aldri går skikkelig i dybden på noe som helst.
For selv koste jeg meg med denne filmen og
den understreket bare videre hvor viktig teater er for meg. Videre fikk den meg
til å drømme om å dra til Paris fordi jeg tror jeg kunne elsket omgivelsene der,
det virker som en by med en estetikk som hadde passet meg særdeles godt. Om vi
en dag er helt ferdig med pandemier håper jeg å oppleve Paris med mamma en
gang, det hadde vært magisk.
Uansett er konklusjonen at jeg likte denne
filmen. Terningkast 5!
Kommentarer
Legg inn en kommentar