Vårløysing og ymse annet :)
Heisann! På den negative siden hadde jeg veldig lyst på kommentarer til dette innlegget, dvs. blir jeg fortsatt glad om noen sjekker det ut og har en kommentar på lur (alternativt blir jeg glad om noen leser innlegget og kommenterer aspekter ved det i en kommentar til dette innlegget). Ellers så irriterer jeg meg over teite ting (som å ikke vinne Norsk Tipping-konkurranser og andre nettkonkurranser) og ikke så teite ting (i form av at det føles mindre teit å irritere seg over) som at hun som gikk videre under dagens semifinale av MGP sang en sang kalt "I am Gay" uten å være homofil selv fordi det er å utnytte noe som hun selv kan legge fra seg når hun kommer hjem, det føles litt utnyttende og det sender et feil signal. Dessuten var det ingen av sangene i dagens semifinale som jeg syns var spesielt bra, men Elin & the Woods sin sang skulle definitivt gått videre fra dagens semifinale, den var mye mer interessant og har større potensiale internasjonalt. Ja ja...
Ellers er livet ganske ålreit. Jeg leser fine bøker, jeg løser kryssord og fargelegger og jeg har ting jeg skriver på, selv om jeg ender opp med å prokrastinere en del. Og jeg syns februar føles litt ekstra lang fordi den inneholder hele fem lørdager (noe som gjør at det fortsatt er to uker til bibliotekplan-lørdagen og tre uker til neste spillkveld) og litt lite planer, men det går fint :)
Denne opptredenen er skikkelig fin forresten:
Jeg har jo visst at Angelina Jordan er superflink i mange år, men jeg ble aldri hundre prosent overbevist før. Det var noe som føltes innøvd med noen av opptredenene jeg har sett fra da hun var yngre, det føltes ikke naturlig og det var litt for perfekt hvis det gir mening. Men hun er med på "America's got talent: The Champions" der folk som har vunnet eller gjort det skikkelig bra i ymse internasjonale versjoner av konseptet møtes. Og der har hun gjort opptredener som jeg har likt skikkelig godt og særlig elsker jeg denne tolkningen av "Goodbye yellow brick road" <3 For en ting er det at jeg blir så fascinert av stemmekontrollen hennes, men det jeg liker enda bedre er hvor mye hun ikke tar av. Det er så mange steder hun kunne tatt den helt ut, så mange steder hun kunne briljert med høye toner og tonetrilling og så synger hun sangen så stille i stedet, det å gjøre sangen så lett, men samtidig så nær og hypnotisk, det tror jeg ikke det er mange på så vidt 14 år som kunne fått til. Og når hun har de øyeblikkene der hun synger ut eller triller toner blir det desto mer magisk fordi det er som et lite øyeblikk i en større sammenheng og ikke det hele sangen leder opp til, slik det ville vært for mange andre. Jeg vet ikke om dette gir mening.
Her er en sang jeg elsker fra Spring Awakening som jeg ble minnet på at jeg elsker av å se Vårløysing på teater:
Og nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av Vårløysing og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)
Ellers er livet ganske ålreit. Jeg leser fine bøker, jeg løser kryssord og fargelegger og jeg har ting jeg skriver på, selv om jeg ender opp med å prokrastinere en del. Og jeg syns februar føles litt ekstra lang fordi den inneholder hele fem lørdager (noe som gjør at det fortsatt er to uker til bibliotekplan-lørdagen og tre uker til neste spillkveld) og litt lite planer, men det går fint :)
Denne opptredenen er skikkelig fin forresten:
Jeg har jo visst at Angelina Jordan er superflink i mange år, men jeg ble aldri hundre prosent overbevist før. Det var noe som føltes innøvd med noen av opptredenene jeg har sett fra da hun var yngre, det føltes ikke naturlig og det var litt for perfekt hvis det gir mening. Men hun er med på "America's got talent: The Champions" der folk som har vunnet eller gjort det skikkelig bra i ymse internasjonale versjoner av konseptet møtes. Og der har hun gjort opptredener som jeg har likt skikkelig godt og særlig elsker jeg denne tolkningen av "Goodbye yellow brick road" <3 For en ting er det at jeg blir så fascinert av stemmekontrollen hennes, men det jeg liker enda bedre er hvor mye hun ikke tar av. Det er så mange steder hun kunne tatt den helt ut, så mange steder hun kunne briljert med høye toner og tonetrilling og så synger hun sangen så stille i stedet, det å gjøre sangen så lett, men samtidig så nær og hypnotisk, det tror jeg ikke det er mange på så vidt 14 år som kunne fått til. Og når hun har de øyeblikkene der hun synger ut eller triller toner blir det desto mer magisk fordi det er som et lite øyeblikk i en større sammenheng og ikke det hele sangen leder opp til, slik det ville vært for mange andre. Jeg vet ikke om dette gir mening.
Her er en sang jeg elsker fra Spring Awakening som jeg ble minnet på at jeg elsker av å se Vårløysing på teater:
Og nå tenkte jeg å poste min anmeldelse av Vårløysing og så kommer neste innlegg om noen dager. God fornøyelse :)
Vårløysing på Det Norske
Teatret
Da jeg skulle se Vårløysing var jeg
ganske spent i og med at jeg hadde skikkelig dilla på musikalen Spring
Awakening, basert på teaterstykket, i perioden 2009-2010. Og fin ting,
teaterstykket er ganske fint det og, noe jeg for så vidt regnet med at det
ville være siden jeg har lest manus til teaterstykket da jeg var som verst into
Spring Awakening og likte det veldig godt og. Men så var det jo også Det Norske
Teatret som satte opp Vårløysing og etter hvert som jeg bruker mer og mer tid
på å irritere meg over oppsetningsvalgene til Folketeateret, blir jeg desto mer
glad i Det Norske Teatret og valgene de tar til sammenlikning.
Uansett, her er synopsis fra Det Norske
Teatrets nettside:
I Vårløysing møter vi ein gjeng ungdomar frå ei landsbygd i Tyskland
på slutten av 1800-talet. Det er ei heilt anna tid: Jenter må gå med lang kjole
frå den dagen dei fyller 14 år, homofili er forbode og barn er noko storken
kjem med om natta. På skolen bruker lærarane all energi på å lære ungdomane å
løyse teoretiske andregradslikningar og resitere handlinga i antikke epos,
medan foreldra gjer sitt beste for å hindre at dei skal oppdage korleis dei
store mysteria i livet heng saman. I denne verda er det dei vaksne som sit med
definisjonsmakta, og kritiske spørsmål blir møtt med straff og korreks.
*
En av de tingene jeg liker best med Vårløysing
er hvor aktuelt det føles. For her er det gammeldagse kjoler og en annen tid som
skinner frem foran oss og språket er heller ikke modernisert, men det er lett å
kjenne seg igjen likevel og lett å føle med disse unge sjelene. Jeg føler bevisst
at dette er en forestilling for alle som kan huske å ha vært unge selv.
Videre liker jeg skuespillet som er
ypperlig, jeg er misunnelig på det lange røde håret til Sarah Francesca Brænne
(som ikke bruker parykk), jeg liker at Mimmi Tamba får en anledning til å synge
for hun er skikkelig flink til det og jeg liker at jeg hadde musikalen i
bakhodet underveis og kunne tenke «å, der ville de ha sunget den sangen om dette
var musikalen, så fint». Jeg er også fascinert av forskjellene mellom musikalen
for der jeg i musikalen leste samleiet mellom Wendla og Melchior som et vakkert
øyeblikk dem imellom, er det åpenbart snakk om en voldtekt i oppsetningen til
Det Norske Teatret. Det gjør at der man i musikalen på slutten føler skikkelig
med Melchior, så føler man mer ambivalens på slutten her. Noe som funker like
godt, jeg bare syns kontrasten er interessant.
Ellers liker jeg musikken og jeg syns
scenografien er enkel, men oppriktig nydelig til tider. Og jeg syns Det Norske
Teatret rett og slett får så mye fint av materialet de behandler alltid og Vårløysing
er intet unntak. Dessuten blir man like glad i Moritz som karakter her som i
musikalen og jeg liker selve stemningen i det hele tatt og var ganske rørt på
slutten av grunner jeg ikke helt kan forklare.
Om man skal kommentere på noe så er det
nok at jeg fortsatt er mer glad i musikalen Spring Awakening enn teaterstykket,
dessuten syns jeg karakterene har en sterkere utvikling i musikalen også. Samtidig
innser jeg at dette ikke handler om denne oppsetningen som sådan, men mer om karolinske
preferanser. Jeg syns også at Ilse dukket opp litt for brått og var litt for
lite med og jeg syns slutten føltes litt brå, men det syns jeg nesten alltid om
slutter, jeg tror egentlig det er meg som bare ikke liker så godt at ting tar
slutt generelt sett.
Terningkast 5!
Jeg fikk virkelig lyst til å se Vårløysing! Jeg gikk på skole i Oslo et år og da så jeg masse teater. Vi har selvfølgelig også teater i Stavanger og jeg har vært der flere ganger, men det var så nært i Oslo og så lettvint å komme seg dit. Her må jeg dra nesten fire mil og da må man planlegge på andre måter.
SvarSlettNå det er sagt så fikk jeg lyst til å gå på teater av å lese om det, så kanskje jeg må sjekke ut hva som går :-)
Vårløysing er veldig verdt å se :) For øvrig så er jeg glad for å bo i Oslo for jeg får på ingen måte med meg alt jeg vil se (pga. økonomi, teaterbilletter er dyrt og jeg tjener ikke noe særlig), men utvalget er ganske stort og det er veldig beleilig med kollektivtrafikk og sånt :)
SlettDet blir virkelig dyrt å gå ofte på teater, men det at man kanskje må spare og vente gjør det til en enda finere opplevelse :-)
SlettJeg klager ikke (så veldig) over kollektivtransporten her, vi har tog som går hver halvtime. Men det er lettere i Oslo :-)
De gangene jeg får dratt på teater føles det ekstra magisk siden det ikke blir så ofte som det ideelt sett skulle vært så jo da, det at det er litt for dyrt bidrar nok til opplevelsen sånn sett. Jeg hadde en fantastisk episk uke i fjor der jeg fikk sett teater to ganger på tre dager og det var topp, men jeg husker at å være i teateret ikke føltes like spesielt da.
Slett