Påskekrim på loftet :)

Heisann! Det er lørdag, livet er fint og jeg skal i dag late som om dette er en helt alminnelig lørdag i påsken der jeg poster en påskekrim med karakterene fra denne historien og sånt. Før det tenkte jeg dog å glede meg over en annen fin ting og det er det at Prince of Egypt-musikalcden kom ut på Spotify i går :) Og den er det veldig fint å lytte til <3

Uansett kom jeg i den forbindelse over denne flotte videoen der skuespillere fra musikaloppsetningen i London synger When you believe og det er skikkelig fint :)



En annen fin ting er altså det at jeg nå er klar til å dele en påskekrim som jeg har skrevet i det siste. Og jeg syns ikke det er en av de beste påskekrimmene jeg har skrevet, men den er godkjent og jeg har kost meg med å skrive den. Håper på teorier og slikt, god fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi (og kanskje skriver jeg flere krimnoveller om disse karakterene senere, hvem vet) :)


Påskekrim på loftet

Alt var annerledes nå. Og grunnen til det var at de fem kosedyrene som ble levende hver gang ingen av menneskene i familien Vildenvei fikk det med seg, nå bodde på loftet. Dit hadde de blitt flyttet en tilsynelatende normal torsdag i mars, som hadde endt opp med å være alt annet enn normal. Denne torsdagen hadde nemlig skoler, barnehager, ja det meste i grunnen blitt stengt på grunn av et rart lite virus som pingvin-kosedyret Pinguini hverken forstod seg på eller hadde noe som helst ønske om å forstå seg på. Og Vilja på elleve år, som var ganske tilfreds mesteparten av tiden, het Vilja av en grunn. Hun hadde en sterk vilje og kunne hisse seg kraftig opp over motgang så da det hadde blitt hytteforbud og alt hun hadde gledet seg til i flere måneder fremover hadde blitt avlyst, da hadde hun blitt så sur at hun hadde ødelagt flere av tingene på rommet sitt, for så å gråte bitre tårer på sengekanten etterpå og fått moren sin til å flytte kosedyrene opp på loftet slik at hun ikke ville ende opp med å ødelegge dem og i en senere eksplosjon, for hun hadde regnet med at det nok ville komme flere. Og på en måte var det jo fint, tenkte Pinguini, for på loftet kom aldri menneskene og dermed kunne kosedyrene være levende hele tiden og ikke bare når Vildenvei-menneskene var på hytta, noe de også var. På den negative siden betydde dette også at man måtte holde ut flamingoen Floras klaging. For Flora var en dramatisk, ja til og med melodramatisk flamingo og hun hadde åpenbart ikke tenkt å akseptere loftets manglende tilgang på materialene hun trengte for å skrive musikaler med glede.
*
«Akk og ve!» utbrøt Flora. På loftet hadde de ingen tilgang til nyheter og i så måte liten oversikt over virusets gang, men hun visste at nå hadde hun hodet fullt av ideer til musikaler de fem kosedyrene kunne sette opp og ingen mulighet til å få skrevet dem og dette føltes uendelig feil. Og hun regnet med at de andre kosedyrene var fullstendig desperate etter å være med på musikalene hennes igjen, det virket helt selvfølgelig. Flora sukket. Verden var generelt sett ganske dum for tiden og ikke utelukkende fordi hun ikke fikk skrevet musikaler. Hun likte seg for eksempel ikke det spor på loftet. Det var edderkoppnett rundt omkring, tett luft og mye støv og i tillegg hadde hun en ganske klar følelse av at det spøkte for hun var sikker på at hun hørte en hel del uforklarlige lyder om nettene. Så ja, Flora hadde i det hele tatt flerfoldige gode grunner til å utbryte «akk og ve!» i hytt og gevær og hun håpet at det snart ville skje noe fint.
Det Flora fikk rett i er at det ville skje noe. Fint var kanskje ikke det rette ordet for det som endte opp med å hende, for det hendte faktisk et tyveri kun kort tid senere og Flora endte opp med å være en av tre mistenkte, og tyverier er ingen trivelig affære. Men det var en hendelse og hadde hun tenkt litt over saken ville hun kanskje sett at det også kunne tolkes som en distraksjon fra ting som skuffelsen over å måtte være på loftet eller å ikke få skrevet musikaler.
*
Loftet hadde et ganske lite rundt vindu som skilpaddekosedyret Sebastian likte særlig godt. For han elsket utsikter og han pleide alltid å late som om han rent tilfeldigvis sto på en skute og tittet utover horisonten når han sto ved det lille vinduet. Og når han lukket øynene så var det nesten som om han kjente vinden han tenkte seg at de hadde ute på havet, den vinden som var lett fuktig og frisk og om man lyttet nøye nok etter, fylt med eventyrlystne melodier om de syv hav. Så ja, vinduet og utsikten det ga var Sebastians venn og gjorde alt lettere, selv Floras klaging og hvor infernalsk mange ganger Ellef hadde lyttet til en og samme spilledåse. Selv om sistnevnte var aldeles for mye og mer ville det nok bli. Sebastian besluttet å drømme seg bort om sjørøverlivet med enda sterkere intensitet.
*
Elefanten Ellef hadde vært litt nervøs de første dagene på loftet, men så fant han spilledåsen. Den var formet som en liten karusell og når man snudde på en liten spak fikk man den i gang. Da spilte den en liten melodi som smakte tivoli og sirkus, eventyr og tryllestøv. Den fikk Ellef til å føle seg sett på en måte han ikke helt kunne forklare og den gjorde at alt føltes lettere så lenge melodien varte. Derfor hadde Ellef lyttet til spilledåsen opptil flere ganger hver dag i det siste. Og han innså at de andre kosedyrene kanskje var i ferd med å bli lei, men det var så vanskelig å la være. Så Ellef prøvde å finne avkroker av loftet så godt det lot seg gjøre for å ikke bli et altfor forstyrrende individ. Og slik hadde han det ganske greit på loftet tross alt, i alle fall frem til den skjebnesvangre natten som førte til en vel så skjebnesvanger endring. Natt til tirsdag syvende april hendte det nemlig et tyveri og neste morgen var spilledåsen borte vekk. Noen måtte ha tatt den, sånn var det bare.
«Hva gjør jeg nå?» spurte Ellef pingvinen Pinguini i fortvilelse. Pinguini svarte med et «hm» som var ment å virke ettertenksomt og forståelsesfullt. Det Pinguini ikke sa noe om var det at han egentlig var litt glad over at tyveriet hadde skjedd for det ga ham et mysterium å løse. Og han likte mysterier aller best av alt.
«Ta det med ro, jeg skal finne ut hvem som tok spilledåsen din,» sa Pinguini nå mens han smilte tilfreds. Han skulle finne ut av alt sammen.
*
Ronja var et revekosedyr som var det meste med «veldig» foran og denne tirsdagen var hun i veldig godt humør. Grunnen var at hun hadde kjedet seg så mye de siste ukene på loftet, men de siste dagene hadde hun hatt flere fine ideer som hadde gjort loftperioden bedre. Hun hadde fortalt eventyr for seg selv der hun hadde den typen rolle hun alltid ønsket å få i Floras musikaler, hun hadde utforsket den esken som var fylt med gamle fotoalbum og hun hadde gjort andre ting som hadde fylt tiden godt. Og det minnet henne på at det alltid fantes håp, man kunne alltid ende opp med å få det ganske så kjekt selv under upraktiske omstendigheter. Det var en så veldig fin tanke og den var tanken hun grunnet over da Pinguini spurte henne om de kunne ha et møte, noe Ronja fornøyd ble med på.
«Så, hvordan har du det?» spurte Pinguini.
«Fint nå. Det var veldig kjedelig her oppe på loftet, men jeg fikk noen ideer til ting jeg kunne finne på som å titte gjennom gamle fotoalbum og sånt og da ble alt bedre,» sa Ronja tilfreds.
«Så bra. Å aktivisere seg selv er viktig,» sa Pinguini og la til, «for øvrig, har det skjedd et mysterium som jeg tenkte å snakke med deg om.»
«Oi, hva da?» sa Ronja med en åpenlys forbauselse.
«Noen har stjålet Ellefs spilledåse. I den forbindelse tenkte jeg å prate med dere. Det betyr ikke at du nødvendigvis er mistenkt, men det hjelper meg å finne ut av dette mysteriet om jeg prater med dere,» sa Pinguini.
«Jeg skjønner,» sa Ronja. Pinguini la merke til at hun hørtes litt indignert ut og understreket en gang til at hun på ingen måte var mistenkt nødvendigvis.
«Du bare må være blant dem jeg snakker med,» sa han og det hjalp visst, i alle fall fikk Ronja et litt mer fredfullt uttrykk.
«Uansett, tyveriet tok plass natt til i dag og ble oppdaget i morges da Ellef våknet og nå er han naturligvis ganske fortvilet for han var veldig glad i den spilledåsen,» sa Pinguini.
«Er du sikker på at det var et tyveri og ikke at han ikke bare la den på et lurt sted og så glemte hvor?» spurte Ronja og la til, «det er litt drastisk å hoppe rett til ‘noen er en tyv’-teorien».
«Alt er jo mulig, men enn så lenge tenkte jeg å etterforske saken som om det var et tyveri sånn for sikkerhets skyld, det virker smart. Og ellers, hva gjorde du natt til i dag?» spurte Pinguini (som kjente en barnlig fryd i det øyeblikk han sa ordet «etterforske» fordi å være en sånn person som etterforsket gjorde ham så glad).
«Sov vel,» sa Ronja og la til, «jeg beklager, jeg mente ikke å være vanskelig og jeg skjønner at det er et viktig mysterium å løse.»
«Det går bra,» sa Pinguini. Så fikk han et ettertenksomt uttrykk før han spurte, «og hva var ditt forhold til spilledåsen?»
«Jeg var jo litt lei av den fordi Ellef spiller den veldig mye, men det gikk bra. Nå har jeg jo funnet fine distraksjoner å drive med,» sa Ronja fornøyd.
«Det er bra,» istemte Pinguini.
Og deretter hadde han egentlig ikke noe mer å spørre Ronja om, men han merket seg ting som indignasjonen hennes over å ha blitt mistenkt og hvordan hun hadde foreslått at det kanskje ikke hadde hendt noe tyveri. Samtidig var dette på ingen måte noen klare bevis på at hun faktisk sto bak tyveriet av spilledåsen, det kunne godt hende at hun var helt uskyldig. Pinguini fikk snakke med de andre to mistenkte og etter det ville alt nok føles mye klarere.
*
«Heisann, kan vi snakke litt sammen?» spurte Pinguini Sebastian, som så opp fra sjørøverromanen han hadde sittet og lest i før han nikket. Snart nok var de i gang med møtet sitt.
«Dette møtet skyldes at det ser ut til å ha skjedd en forbrytelse. Noen ser ut til å ha stjålet spilledåsen til Ellef,» forklarte Pinguini.
«Å?» sa Sebastian, som, om sant skal sies, virket litt fornøyd. Han tok seg fort i det dog og sa «å?» igjen, denne gangen med et godt forsøk på å høre mer bekymret ut. Pinguini hadde likevel merket seg det første «å»-et og spurte nysgjerrig, «var du litt lei av spilledåsen?»
«Det var vi vel alle sammen. Ellef har jo spilt den ganske mye de siste dagene,» sa Sebastian og la til, «men jeg ville aldri stjålet en spilledåse fra noen bare på grunn av det. Riktignok drømmer jeg om å bli sjørøver, men en ussel tyv har jeg ikke tenkt å bli av den grunn.»
«Jeg skjønner,» sa Pinguini og merket seg det stolte draget over Sebastians blikk, et drag som fikk ham til å virke pålitelig.
«Uansett, tyveriet hendte natt til i dag. Hva gjorde du natt til i dag?» spurte Pinguini.
«Satt ved vinduet til ganske sent og drømte meg bort, men så sov jeg som vanlig etterpå,» sa Sebastian.
«Den er grei,» sa Pinguini og kom så på et relevant spørsmål, «har du noen teori om hvem som kan ha stått bak tyveriet?»
«Egentlig ikke og jeg syns det er veldig feigt i det hele tatt,» sa Sebastian og nikket rett etterpå for liksom å understreke ordene sine skikkelig.
«Da så, jammen da var det ikke noe mer, takk for svarene dine,» sa Pinguini og like etter avsluttet de samtalen.
Og Pinguini følte seg enda mer forvirret enn før det virket ikke særlig klarere enn før hvem i all verden som sto bak tyveriet. Han merket seg likevel at Sebastian ikke hadde virket særlig trist over at spilledåsen var stjålet, det var en interessant observasjon. Det føltes ellers litt urettferdig, men Pinguini syntes det var verdt å ta med i betraktningen at Sebastian drømte om å bli sjørøver for han mente jo selv at sjørøver og tv var to vidt forskjellige ting, men om det var så ulike aspirasjoner sånn egentlig var Pinguini heller usikker på. Samtidig så syntes han Sebastian helhetsmessig virket mest uskyldig så det var vanskelig å si noe sikkert. Han fikk snakke med Flora og, kanskje det ville gjøre alt klarere.
*
Flora var midt i en monolog der hun klaget sin nød over hvor dumt det var å være henne nå, da klagingen ble avbrutt av Pinguini. Der og da virket Flora først litt fornærmet over å bli avbrutt, men da Pinguini understreket at han bare trengte noen få minutter av Floras tid og så kunne hun klage og være så dramatisk hun bare ville igjen, nikket hun og ble med på ideen. Snart nok var møtet med Flora i gang.
«Heisann, dette møtet skyldes at det har hendt en forbrytelse. Noen har tydeligvis stjålet Ellef sin spilledåse og derfor snakker jeg med alle som jeg kan snakke med for å finne ut av dette mysteriet,» forklarte Pinguini.
«Å nei, for en tragedie!» utbrøt Flora og slo ut med hendene før hun la til, «jeg fikk jo selv musikalmanuset mitt stjålet for ikke så lenge siden, så jeg vet jo hvordan det føles. Håper inderlig at spilledåsen dukker fort opp igjen.»
«Ja det håper jo vi og. Uansett, tyveriet tok etter alt å dømme plass natt til i dag. Hva var det du gjorde i natt?» spurte Pinguini.
«Sov og drømte om å få skrevet musikaler igjen,» sa Flora.
«Det kan jo hende penn og papir dukker opp her oppe eller at vi snart hentes ned til Viljas soverom igjen,» foreslo Pinguini.
«Kanskje,» sa Flora håpefullt.
«For øvrig, hva er ditt forhold til spilledåsen?» spurte Pinguini.
«Jeg hadde jo ingenting imot den, men den gjorde meg litt misunnelig. For den gjorde Ellef så glad og jeg vil ha noe som gjør meg så glad jeg og, nå når vi må være på loftet,» sa Flora.
«Den forstår jeg,» sa Pinguini og la til, «har du noen ide om hvem som kan ha stjålet spilledåsen da?»
Flora tenkte seg om et øyeblikk før hun sa, «vel, kanskje Sebastian for jeg vet at han var ganske lei av spilledåsens melodi. Men jeg aner jo ikke.»
«Takk for teorien, jeg tar alle svar med meg i etterforskningen videre,» sa Pinguini. Like etter avsluttet de samtalen sin og Flora virket litt mindre misfornøyd med tilværelsen enn før.
Pinguini på sin side tenkte over svarene hennes. Han syns i bunn og grunn at hun virket ganske uskyldig oppe i alt dette her, men han merket seg det hun hadde sagt om misunnelse, så vel som det at hun hadde hatt en mistanke om hvem som sto bak. Dette var ting som var verdt å ta med seg.
*
Pinguini sukket. Han hadde nå snakket med tre mistenkte, men han var fortsatt ikke sikker på hvem av dem som nok sto bak det selsomme tyveriet av Ellefs spilledåse. Og det irriterte ham hvor vanskelig det hele var å finne ut av.
Men kanskje du, kjære leser, har en ide om hvem som kan ha vært tyven? Da er det bare å dele hypotesen din med meg 😊

Kommentarer

Populære innlegg