Påskekrim på loftet :)
Heisann! Det er lørdag, livet er fint og jeg skal i dag late som om dette er en helt alminnelig lørdag i påsken der jeg poster en påskekrim med karakterene fra denne historien og sånt. Før det tenkte jeg dog å glede meg over en annen fin ting og det er det at Prince of Egypt-musikalcden kom ut på Spotify i går :) Og den er det veldig fint å lytte til <3
Uansett kom jeg i den forbindelse over denne flotte videoen der skuespillere fra musikaloppsetningen i London synger When you believe og det er skikkelig fint :)
En annen fin ting er altså det at jeg nå er klar til å dele en påskekrim som jeg har skrevet i det siste. Og jeg syns ikke det er en av de beste påskekrimmene jeg har skrevet, men den er godkjent og jeg har kost meg med å skrive den. Håper på teorier og slikt, god fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi (og kanskje skriver jeg flere krimnoveller om disse karakterene senere, hvem vet) :)
Uansett kom jeg i den forbindelse over denne flotte videoen der skuespillere fra musikaloppsetningen i London synger When you believe og det er skikkelig fint :)
En annen fin ting er altså det at jeg nå er klar til å dele en påskekrim som jeg har skrevet i det siste. Og jeg syns ikke det er en av de beste påskekrimmene jeg har skrevet, men den er godkjent og jeg har kost meg med å skrive den. Håper på teorier og slikt, god fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager så da bables vi (og kanskje skriver jeg flere krimnoveller om disse karakterene senere, hvem vet) :)
Påskekrim på loftet
Alt var annerledes nå. Og grunnen til
det var at de fem kosedyrene som ble levende hver gang ingen av menneskene i
familien Vildenvei fikk det med seg, nå bodde på loftet. Dit hadde de blitt
flyttet en tilsynelatende normal torsdag i mars, som hadde endt opp med å være
alt annet enn normal. Denne torsdagen hadde nemlig skoler, barnehager, ja det
meste i grunnen blitt stengt på grunn av et rart lite virus som pingvin-kosedyret
Pinguini hverken forstod seg på eller hadde noe som helst ønske om å forstå seg
på. Og Vilja på elleve år, som var ganske tilfreds mesteparten av tiden, het
Vilja av en grunn. Hun hadde en sterk vilje og kunne hisse seg kraftig opp over
motgang så da det hadde blitt hytteforbud og alt hun hadde gledet seg til i
flere måneder fremover hadde blitt avlyst, da hadde hun blitt så sur at hun
hadde ødelagt flere av tingene på rommet sitt, for så å gråte bitre tårer på
sengekanten etterpå og fått moren sin til å flytte kosedyrene opp på loftet
slik at hun ikke ville ende opp med å ødelegge dem og i en senere eksplosjon,
for hun hadde regnet med at det nok ville komme flere. Og på en måte var det jo
fint, tenkte Pinguini, for på loftet kom aldri menneskene og dermed kunne kosedyrene
være levende hele tiden og ikke bare når Vildenvei-menneskene var på hytta, noe
de også var. På den negative siden betydde dette også at man måtte holde ut
flamingoen Floras klaging. For Flora var en dramatisk, ja til og med
melodramatisk flamingo og hun hadde åpenbart ikke tenkt å akseptere loftets
manglende tilgang på materialene hun trengte for å skrive musikaler med glede.
*
«Akk og ve!» utbrøt Flora. På loftet
hadde de ingen tilgang til nyheter og i så måte liten oversikt over virusets gang,
men hun visste at nå hadde hun hodet fullt av ideer til musikaler de fem
kosedyrene kunne sette opp og ingen mulighet til å få skrevet dem og dette føltes
uendelig feil. Og hun regnet med at de andre kosedyrene var fullstendig
desperate etter å være med på musikalene hennes igjen, det virket helt selvfølgelig.
Flora sukket. Verden var generelt sett ganske dum for tiden og ikke utelukkende
fordi hun ikke fikk skrevet musikaler. Hun likte seg for eksempel ikke det spor
på loftet. Det var edderkoppnett rundt omkring, tett luft og mye støv og i
tillegg hadde hun en ganske klar følelse av at det spøkte for hun var sikker på
at hun hørte en hel del uforklarlige lyder om nettene. Så ja, Flora hadde i det
hele tatt flerfoldige gode grunner til å utbryte «akk og ve!» i hytt og gevær
og hun håpet at det snart ville skje noe fint.
Det Flora fikk rett i er at det ville
skje noe. Fint var kanskje ikke det rette ordet for det som endte opp med å
hende, for det hendte faktisk et tyveri kun kort tid senere og Flora endte opp
med å være en av tre mistenkte, og tyverier er ingen trivelig affære. Men det
var en hendelse og hadde hun tenkt litt over saken ville hun kanskje sett at det
også kunne tolkes som en distraksjon fra ting som skuffelsen over å måtte være
på loftet eller å ikke få skrevet musikaler.
*
Loftet hadde et ganske lite rundt vindu
som skilpaddekosedyret Sebastian likte særlig godt. For han elsket utsikter og
han pleide alltid å late som om han rent tilfeldigvis sto på en skute og tittet
utover horisonten når han sto ved det lille vinduet. Og når han lukket øynene
så var det nesten som om han kjente vinden han tenkte seg at de hadde ute på
havet, den vinden som var lett fuktig og frisk og om man lyttet nøye nok etter,
fylt med eventyrlystne melodier om de syv hav. Så ja, vinduet og utsikten det
ga var Sebastians venn og gjorde alt lettere, selv Floras klaging og hvor infernalsk
mange ganger Ellef hadde lyttet til en og samme spilledåse. Selv om sistnevnte
var aldeles for mye og mer ville det nok bli. Sebastian besluttet å drømme seg
bort om sjørøverlivet med enda sterkere intensitet.
*
Elefanten Ellef hadde vært litt nervøs
de første dagene på loftet, men så fant han spilledåsen. Den var formet som en liten
karusell og når man snudde på en liten spak fikk man den i gang. Da spilte den
en liten melodi som smakte tivoli og sirkus, eventyr og tryllestøv. Den fikk
Ellef til å føle seg sett på en måte han ikke helt kunne forklare og den gjorde
at alt føltes lettere så lenge melodien varte. Derfor hadde Ellef lyttet til
spilledåsen opptil flere ganger hver dag i det siste. Og han innså at de andre
kosedyrene kanskje var i ferd med å bli lei, men det var så vanskelig å la
være. Så Ellef prøvde å finne avkroker av loftet så godt det lot seg gjøre for
å ikke bli et altfor forstyrrende individ. Og slik hadde han det ganske greit
på loftet tross alt, i alle fall frem til den skjebnesvangre natten som førte til
en vel så skjebnesvanger endring. Natt til tirsdag syvende april hendte det nemlig
et tyveri og neste morgen var spilledåsen borte vekk. Noen måtte ha tatt den,
sånn var det bare.
«Hva gjør jeg nå?» spurte Ellef pingvinen
Pinguini i fortvilelse. Pinguini svarte med et «hm» som var ment å virke
ettertenksomt og forståelsesfullt. Det Pinguini ikke sa noe om var det at han
egentlig var litt glad over at tyveriet hadde skjedd for det ga ham et
mysterium å løse. Og han likte mysterier aller best av alt.
«Ta det med ro, jeg skal finne ut hvem
som tok spilledåsen din,» sa Pinguini nå mens han smilte tilfreds. Han skulle
finne ut av alt sammen.
*
Ronja var et revekosedyr som var det meste
med «veldig» foran og denne tirsdagen var hun i veldig godt humør. Grunnen var
at hun hadde kjedet seg så mye de siste ukene på loftet, men de siste dagene
hadde hun hatt flere fine ideer som hadde gjort loftperioden bedre. Hun hadde fortalt
eventyr for seg selv der hun hadde den typen rolle hun alltid ønsket å få i
Floras musikaler, hun hadde utforsket den esken som var fylt med gamle
fotoalbum og hun hadde gjort andre ting som hadde fylt tiden godt. Og det
minnet henne på at det alltid fantes håp, man kunne alltid ende opp med å få
det ganske så kjekt selv under upraktiske omstendigheter. Det var en så veldig
fin tanke og den var tanken hun grunnet over da Pinguini spurte henne om de
kunne ha et møte, noe Ronja fornøyd ble med på.
«Så, hvordan har du det?» spurte
Pinguini.
«Fint nå. Det var veldig kjedelig her
oppe på loftet, men jeg fikk noen ideer til ting jeg kunne finne på som å titte
gjennom gamle fotoalbum og sånt og da ble alt bedre,» sa Ronja tilfreds.
«Så bra. Å aktivisere seg selv er viktig,»
sa Pinguini og la til, «for øvrig, har det skjedd et mysterium som jeg tenkte å
snakke med deg om.»
«Oi, hva da?» sa Ronja med en åpenlys
forbauselse.
«Noen har stjålet Ellefs spilledåse. I
den forbindelse tenkte jeg å prate med dere. Det betyr ikke at du nødvendigvis
er mistenkt, men det hjelper meg å finne ut av dette mysteriet om jeg prater
med dere,» sa Pinguini.
«Jeg skjønner,» sa Ronja. Pinguini la
merke til at hun hørtes litt indignert ut og understreket en gang til at hun på
ingen måte var mistenkt nødvendigvis.
«Du bare må være blant dem jeg snakker
med,» sa han og det hjalp visst, i alle fall fikk Ronja et litt mer fredfullt
uttrykk.
«Uansett, tyveriet tok plass natt til i
dag og ble oppdaget i morges da Ellef våknet og nå er han naturligvis ganske
fortvilet for han var veldig glad i den spilledåsen,» sa Pinguini.
«Er du sikker på at det var et tyveri og
ikke at han ikke bare la den på et lurt sted og så glemte hvor?» spurte Ronja
og la til, «det er litt drastisk å hoppe rett til ‘noen er en tyv’-teorien».
«Alt er jo mulig, men enn så lenge
tenkte jeg å etterforske saken som om det var et tyveri sånn for sikkerhets
skyld, det virker smart. Og ellers, hva gjorde du natt til i dag?» spurte
Pinguini (som kjente en barnlig fryd i det øyeblikk han sa ordet «etterforske»
fordi å være en sånn person som etterforsket gjorde ham så glad).
«Sov vel,» sa Ronja og la til, «jeg
beklager, jeg mente ikke å være vanskelig og jeg skjønner at det er et viktig mysterium
å løse.»
«Det går bra,» sa Pinguini. Så fikk han
et ettertenksomt uttrykk før han spurte, «og hva var ditt forhold til spilledåsen?»
«Jeg var jo litt lei av den fordi Ellef
spiller den veldig mye, men det gikk bra. Nå har jeg jo funnet fine distraksjoner
å drive med,» sa Ronja fornøyd.
«Det er bra,» istemte Pinguini.
Og deretter hadde han egentlig ikke noe
mer å spørre Ronja om, men han merket seg ting som indignasjonen hennes over å ha
blitt mistenkt og hvordan hun hadde foreslått at det kanskje ikke hadde hendt
noe tyveri. Samtidig var dette på ingen måte noen klare bevis på at hun faktisk
sto bak tyveriet av spilledåsen, det kunne godt hende at hun var helt uskyldig.
Pinguini fikk snakke med de andre to mistenkte og etter det ville alt nok føles
mye klarere.
*
«Heisann, kan vi snakke litt sammen?»
spurte Pinguini Sebastian, som så opp fra sjørøverromanen han hadde sittet og
lest i før han nikket. Snart nok var de i gang med møtet sitt.
«Dette møtet skyldes at det ser ut til å
ha skjedd en forbrytelse. Noen ser ut til å ha stjålet spilledåsen til Ellef,»
forklarte Pinguini.
«Å?» sa Sebastian, som, om sant skal
sies, virket litt fornøyd. Han tok seg fort i det dog og sa «å?» igjen, denne
gangen med et godt forsøk på å høre mer bekymret ut. Pinguini hadde likevel
merket seg det første «å»-et og spurte nysgjerrig, «var du litt lei av
spilledåsen?»
«Det var vi vel alle sammen. Ellef har
jo spilt den ganske mye de siste dagene,» sa Sebastian og la til, «men jeg
ville aldri stjålet en spilledåse fra noen bare på grunn av det. Riktignok
drømmer jeg om å bli sjørøver, men en ussel tyv har jeg ikke tenkt å bli av den
grunn.»
«Jeg skjønner,» sa Pinguini og merket
seg det stolte draget over Sebastians blikk, et drag som fikk ham til å virke pålitelig.
«Uansett, tyveriet hendte natt til i dag.
Hva gjorde du natt til i dag?» spurte Pinguini.
«Satt ved vinduet til ganske sent og
drømte meg bort, men så sov jeg som vanlig etterpå,» sa Sebastian.
«Den er grei,» sa Pinguini og kom så på
et relevant spørsmål, «har du noen teori om hvem som kan ha stått bak tyveriet?»
«Egentlig ikke og jeg syns det er veldig
feigt i det hele tatt,» sa Sebastian og nikket rett etterpå for liksom å
understreke ordene sine skikkelig.
«Da så, jammen da var det ikke noe mer,
takk for svarene dine,» sa Pinguini og like etter avsluttet de samtalen.
Og Pinguini følte seg enda mer forvirret
enn før det virket ikke særlig klarere enn før hvem i all verden som sto bak
tyveriet. Han merket seg likevel at Sebastian ikke hadde virket særlig trist
over at spilledåsen var stjålet, det var en interessant observasjon. Det føltes
ellers litt urettferdig, men Pinguini syntes det var verdt å ta med i
betraktningen at Sebastian drømte om å bli sjørøver for han mente jo selv at
sjørøver og tv var to vidt forskjellige ting, men om det var så ulike aspirasjoner
sånn egentlig var Pinguini heller usikker på. Samtidig så syntes han Sebastian
helhetsmessig virket mest uskyldig så det var vanskelig å si noe sikkert. Han
fikk snakke med Flora og, kanskje det ville gjøre alt klarere.
*
Flora var midt i en monolog der hun
klaget sin nød over hvor dumt det var å være henne nå, da klagingen ble avbrutt
av Pinguini. Der og da virket Flora først litt fornærmet over å bli avbrutt,
men da Pinguini understreket at han bare trengte noen få minutter av Floras tid
og så kunne hun klage og være så dramatisk hun bare ville igjen, nikket hun og
ble med på ideen. Snart nok var møtet med Flora i gang.
«Heisann, dette møtet skyldes at det har
hendt en forbrytelse. Noen har tydeligvis stjålet Ellef sin spilledåse og derfor
snakker jeg med alle som jeg kan snakke med for å finne ut av dette mysteriet,»
forklarte Pinguini.
«Å nei, for en tragedie!» utbrøt Flora
og slo ut med hendene før hun la til, «jeg fikk jo selv musikalmanuset mitt
stjålet for ikke så lenge siden, så jeg vet jo hvordan det føles. Håper
inderlig at spilledåsen dukker fort opp igjen.»
«Ja det håper jo vi og. Uansett, tyveriet
tok etter alt å dømme plass natt til i dag. Hva var det du gjorde i natt?»
spurte Pinguini.
«Sov og drømte om å få skrevet musikaler
igjen,» sa Flora.
«Det kan jo hende penn og papir dukker
opp her oppe eller at vi snart hentes ned til Viljas soverom igjen,» foreslo
Pinguini.
«Kanskje,» sa Flora håpefullt.
«For øvrig, hva er ditt forhold til
spilledåsen?» spurte Pinguini.
«Jeg hadde jo ingenting imot den, men
den gjorde meg litt misunnelig. For den gjorde Ellef så glad og jeg vil ha noe
som gjør meg så glad jeg og, nå når vi må være på loftet,» sa Flora.
«Den forstår jeg,» sa Pinguini og la
til, «har du noen ide om hvem som kan ha stjålet spilledåsen da?»
Flora tenkte seg om et øyeblikk før hun
sa, «vel, kanskje Sebastian for jeg vet at han var ganske lei av spilledåsens
melodi. Men jeg aner jo ikke.»
«Takk for teorien, jeg tar alle svar med
meg i etterforskningen videre,» sa Pinguini. Like etter avsluttet de samtalen
sin og Flora virket litt mindre misfornøyd med tilværelsen enn før.
Pinguini på sin side tenkte over svarene
hennes. Han syns i bunn og grunn at hun virket ganske uskyldig oppe i alt dette
her, men han merket seg det hun hadde sagt om misunnelse, så vel som det at hun
hadde hatt en mistanke om hvem som sto bak. Dette var ting som var verdt å ta
med seg.
*
Pinguini sukket. Han hadde nå snakket
med tre mistenkte, men han var fortsatt ikke sikker på hvem av dem som nok sto
bak det selsomme tyveriet av Ellefs spilledåse. Og det irriterte ham hvor
vanskelig det hele var å finne ut av.
Men kanskje du, kjære leser, har en ide
om hvem som kan ha vært tyven? Da er det bare å dele hypotesen din med meg 😊
Kommentarer
Legg inn en kommentar