Om Sukker på Det Norske Teatret og sånt :)

 Heisann! Det er torsdag, det er fri og jeg har brukt dagen til å bake brownies:

I tillegg har jeg spilt tv-spill (fikk inn ganske mye penger som lønn fra overgangsarbeid forleden dag, så jeg har endelig skaffet meg nytt minnekort til Switch og noen nye spill som jeg kan kose meg med fremover) og tatt lunsj på Egon. 

Ellers så har det ikke skjedd så mye spennende siden sist, men jeg har masse å drive med og flere ting jeg ser frem til, så livet er ganske fint. Og jeg gleder meg til hotellovernatting på Olavsgaard fra lørdag til søndag, i utgangspunktet bestilt for å rømme fra Eurovision (som jeg har besluttet å bare late som om ikke finnes, men så ville jeg savnet det hvis jeg bare satt hjemme og det savnet forsvinner hvis jeg er på et hotell der det finnes så mye annet å fylle tiden med i stedet), men nå ser jeg veldig frem til å benytte alle de ulike mulighetene hotellet har og å riktig kose meg gjennom lørdagkvelden og. Jeg håper jeg får til å skrive en skikkelig flott 17 mai-tale til søndag (skal holde 17 mai-talen på Fontenehuset, har tenkt å referere mer til Paddington-musikalen enn noen noensinne nok har gjort i en 17 mai-tale, men også skrive om ting som fellesskap og å finne håpet og sånt og, jeg bare vet at jeg kan finne måter å gjøre det relaterbart til musikaler og) og ellers så bare vil jeg fortsette å være den versjonen av meg selv som jeg er for tida, for jeg syns hun er ganske super :)

Men nå skal jeg straks lage middag, men først så har jeg jo altså sett Sukker på Det Norske Teatret fordi jeg skal late som om jeg er flink nok til å skrive til å sende inn noe bra til denne konkurransen og nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av teaterstykket og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse!

Om Sukker på Det Norske Teatret 

 

Sukker for meg startet med at jeg leste om en skrivekonkurranse der man kunne få tak i en usedvanlig rimelig billett til teaterstykket Sukker og deretter delta på en skrivekonkurranse der man skrev en respons på stykket. Dette skulle være å dikte videre på karakterer eller scener fra stykket og så skrive en tekst på opptil ti minutter som man skulle sende inn og så ville noen av disse tekstene fremføres av skuespillerne. Jeg har enda ikke skrevet responsen min, men jeg skal sende inn noe og jeg vet ikke om det jeg sender inn er det de ønsker eller er ute etter, men jeg hadde ikke vært meg om jeg ikke prøvde. Så jeg skal prøve og går det ikke veien, så har jeg i alle fall høstet nye erfaringer.  

Uansett så hørtes hele greia med konkurransen, så vel som det å sjekke ut en forestilling som jeg har hørt så mye fint om, så inspirerende ut og etter å ha sett Sukker så føler jeg virkelig at det var en forestilling som ville mye og jeg heier på ting som gir den følelsen. Jeg vet riktignok aldri om jeg er smart nok til “vanlig” teater for jeg føler meg så mye dummere i møte med dem enn hva er tilfelle med musikaler, men jeg vet jo når jeg liker ting og uavhengig av om jeg er smart nok eller ikke, så er det uansett sikkert at jeg likte Sukker. 

Og jeg skal ikke snakke så mye om handling eller slike ting, men mye av grunnen til at jeg likte denne forestillingen var nettopp det at man så godt merket hvor mye den vil. Sukker er en forestilling som føles ambisiøs og som et lidenskapsprosjekt drevet av masse engasjement og et ønske om å formidle og dette gjennomborer hele forestillingen.  

Jeg er ikke ekspert på sjangeren satire, men jeg vet at dette var en forestilling som ofte fikk meg til å le, samtidig som den også var klok og tankevekkende og med et tema som føles svært viktig og relevant. Sukker forteller om å være mangfoldsalibi for en kulturelite med berøringsangst, så vel som å via fiksjon fortelle om virkelige og dels glemte skikkelser som gjennom historien har representert mangfoldet i Norge. Jeg kan ikke skrive så mye klokt om dette føler jeg, men jeg syns det var en scene i andre akt som traff meg veldig og som peker på hvor forskjellig man kan se et kunstverk.  

Kanskje fordi jeg jo vil si at jeg er et ganske skapende menneske selv; en som skriver, tegner og maler og brenner for å formidle; så er jo kunsten noe som virkelig opptar og berører meg, og det fantes et sånt øyeblikk i andre akt som for meg føltes så presist. Jeg leste nettopp en bok som skildret mye av det samme, men sånt kort oppsummert så er jo en ting aldri bare en ting for man har alle ulike kontekster man legger til verket. Så der en person ser et kunstverk og det virkelig treffer noe i en person, så kan en annen se det i en politisk kontekst som gjør at det skaper helt andre reaksjoner der igjen, mens noen bare ikke ser greia med bildet i det hele tatt. Det samme gjelder musikaler, bøker og filmer blant annet; det noen ser i et verk kan være helt motstridende fra hva en annen person ser i det samme verket. Og for meg så er dette dypt fascinerende og besnærende og om jeg får til å skrive en respons til konkurransen så er det i dette landskapet jeg regner med å bevege meg, for det er sånt jeg kunne skrevet om i det uendelige. 

Og jeg liker at Sukker hadde et sted der det traff meg veldig, selv hvis det ikke var det som det var tilsiktet at man skulle berøres mest. I tillegg likte jeg skuespillet og hvordan scenografien var løst, så vel som bruken av musikk og effekter underveis og hvordan alle disse elementene gjør at Sukker føles som en veldig unik opplevelse. 

Og jeg vet jo fortsatt ikke om jeg forsto Sukker fullt ut og jeg merket at jeg ble litt trøtt og at det ikke alltid var like lett å holde på fokus, men det føltes likevel greit. Jeg tror ikke det er alt man er ment å forstå fullt ut og noen ganger er det fint med den innsikten om at det er så mye mer å lære etter hvert og.  

Så ja, jeg er glad jeg har sett Sukker og til tross for at jeg ikke er sikker på at jeg var smart nok til å få hentet ut alt det er meningen at man skal hente ut av forestillingen, så føles dette likevel som en forestilling som bør berømmes for hvor godt den faktisk får til så mye av alt det den vil at det blir terningkast 5!