Om Ungen, en liten dose sykdom og hvor mye vi behøver Oslo Nye Teater

På den negative siden så skulle jeg jo gjerne hatt mer kommentarer her (for eksempel på det forholdsvis nylige innlegget der jeg kommenterte sangene som var nominert til beste sang Oscar 2026), men på den positive siden så er jeg ganske stolt fordi jeg faktisk kom videre til jobbintervjuet jeg var på i dag siden det visstnok var over 300 søkere. Sånn selv hvis jeg ikke skulle komme videre eller få jobben, så er bare det at jeg kom til intervju bra i seg selv. 

Ellers så har formen vært litt variende i det siste for jeg begynte å bli forkjøla på torsdag og så merket jeg en del til det på fredag, men formen var god nok til at Fontenehuset og jobb gikk greit og så følte jeg meg litt bedre på lørdag så både tre timer jobb og teater gikk fint (så jeg tenkte at dette heldigvis var en veldig lett forkjølelse i det minste) og så føltes ting fortsatt greit søndag morgen og mens jeg var på biblioteket. Da jeg derimot var på søndagsmiddag på Fontenehuset (som jeg dro direkte til etter biblioteksturen) begynte jeg å føle meg mye dårligere enn jeg hadde gjort så langt og trykket bak hodet og tettheten ble veldig intenst og jeg måtte ha to paracet i løpet av kort tids mellomrom. Da merket jeg skikkelig at jeg ikke hadde slappet nok av i helgen og at jeg nok hadde trodd at jeg hadde mer overskudd enn jeg hadde (noe som er litt typisk meg for så vidt). Så tok jeg en hjemmedag i går og følte meg ganske pyton mesteparten av tiden (det har vært en sånn type forkjølelse/eventuelt bihulebetennelse som ikke påvirker stemmen særlig eller gir så mye hoste, men setter seg veldig på trykket bak nesa og øynene i kombinasjon med rennende øyne og i går var jeg innmari snørrete i tillegg), men skaffet halspastiller og saltvannspray og mer paracet og kombinasjonen av å slappe av, saltvannsspray og paracet har gjort underverker for i dag har jeg følt meg ganske frisk igjen (litt slapphet og sånt sitter igjen, men ellers har ting føltes nesten helt tilbake til normalen). Og så vet jeg jo ikke hvordan jeg kommer til å føle meg i morgen siden det har vært noen svingninger de siste dagene, så utover Fontenehuset og jobb så har jeg tenkt å prioritere å slappe av og å unngå å ha for mye planer også de neste dagene, fordi jeg jo ble drastisk dårligere på søndag etter å ha hatt litt for mye planer frem til da den helgen. Men kanskje jeg er heldig og føler meg enda bedre igjen i morgen, det er lov å håpe :)

Og ellers har jeg allerede begynt på Fontenehus-påskekrimmen min (der jeg koser meg med å la alle karakterene ha navn etter en skrifttype i Word og å la mysteriet dreie seg om stjålne kaffekopper, så historien starter med at noen drikker kaffe fra ting som blomstervaser, gjøkur og matbokser), jeg har gjort en del håpløse forsøk på å få til god score på Tetris 99 på Nintendo Switch i det siste og utover det så tegner jeg og det jeg tegner eller maler syns jeg ofte blir ganske fint. 

Men her er en veldig fin sang fra musikalen Ungen:

Og da tenkte jeg å dele min anmeldelse av Ungen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :) 

Om Ungen på Oslo Nye Teater  

 

Stormende forelskelse, en hard virkelighet, umulige valg, sterkt samhold og fantastisk musikk. Oskar Braatens samtidsdrama fra 1911 er tilbake, i Oslo Nye Teaters nytolkning av musikalen UNGEN. 

 

Slik skriver Oslo Nye Teater så fint om sin oppsetning av Ungen, en musikal som var en skikkelig fin teateropplevelse, så vel som en god påminnelse om hvor mye vi virkelig behøver Oslo Nye Teater. 

Mens Det Norske Teatret er mitt definitive yndlingsteater og det er noe eget med Broadway-følelsen på Folketeateret eller den elegante atmosfæren på Nationaltheatret, så er det også en helt egen magi på Oslo Nye Teater som jeg føler at ofte undervurderes. Og for meg personlig så betyr Oslo Nye Teater veldig mye for mens jeg alltid har vært glad i musikaler så var det i 2010 det virkelig tok helt av, mye takket være en uke med så intens flaks at jeg vant billetter til både førpremieren OG premieren av Spring Awakening (som på det tidspunktet var min yndlingsmusikal) på nettopp Oslo Nye Teater. Mens oppsetningen ikke var den suksessen den etter min mening hadde fortjent å bli, så elsket jeg den og jeg elsket motet Oslo Nye Teater utviste med å sette den opp og sammen med Next to Normal på Det Norske Teatret (min største teateropplevelse ever) senere samme år så viste det meg virkelig magien i en god musikalopplevelse. Siden har jeg sett mye forskjellig på Oslo Nye Teater og alltid satt pris på det gode skuespillet de alltid byr på, sånn i tillegg til at jeg syns de er skikkelig gode på smarte scenografiske løsninger. Og jeg syns det er så himla kjipt at Oslo Nye Teater får så alt for lite økonomisk støtte, for de bidrar med så mye til kulturfeltet som jeg skulle ønske flere så verdien av og de har forestillinger for enhver smak, i tillegg til at de mer enn noe annet teater jeg vet om føles som teateret som forteller historien om Oslo best, noe som gir en helt egen nerve til teateret og som kanskje er enda en grunn til at det for meg føles så nært og så personlig og som et teater de aller, aller fleste ville savnet innmari om vi mistet det.  

Og Ungen er enda en grunn til å heie på Oslo Nye Teater og var en veldig fin og sår teateropplevelse. Den forteller en gammel historie, pakker den inn i nye og moderne klær som likevel beholder sårheten, vemodet og varmen i originalversjonen og serverer det som en god porsjon teatermagi krydret med en god dose følelser og en stille intensitet som gjør at det skal godt gjøres å ikke gå rørt hjem.  

Jeg kan likevel ta for meg de små ankerpunktene først og det er jo veldig lite å kommentere på, men dramaturgisk sett syns jeg selve historien har noen svakheter og at den kunne vært fortalt bedre. I tillegg mangler det lille ekstra som gjør at jeg virkelig forelsker meg intenst i en musikal og utover det, og dette handler ikke om forestillingen, men bare om meg, men jeg skulle ønske Oslo Nye Teater solgte popcorn for de har det på både Folketeateret OG Det Norske Teatret nå og snacksutvalget på Oslo Nye Teater på lørdag var ikke så veldig imponerende.  

Men sånn ååå, Ungen var fint og hovedgrunnen var skuespillet og musikken. Catharina Vu, som jeg også har sett i et par andre musikaler, er en så enormt uttrykksfull skuespiller i alt fra kroppsspråk til vokal og har en så sterk utstråling at man ikke kan annet enn å gi seg hen. Sanne Kvitnes på sin side har en så fantastisk vokal (i tillegg til å være en god formidler og skuespiller) at jeg skulle ønske jeg var like flink til hva som helst som hun er til å synge, for det virker så magisk å ha noe man helt åpenbart er så til de grader ment til å gjøre. Karoline P.U. Schau var et mer ukjent fjes for meg, men jeg innså nå at hun var det største høydepunktet i både Pinocchio og Peter Pan også og hun hadde et innmari dynamisk spill som gjorde karakteren hun spilte mer interessant enn jeg tror hun ble skrevet i utgangspunktet, i tillegg til å ha en sterk vokal og masse karisma. Og Sindre Postholm liker jeg alltid supergodt og jeg er fortsatt at den klare formening at om drømmen min om norsk oppsetning av Disneys Ringeren av Notre Dame noen gang oppfylles, så hadde han vært den ultimate Quasimodo. Resten av skuespillet overbeviser og er flott det og, men det var liksom de som skinte sterkest for meg.  

Og så er jo musikken nydelig. Selv har jeg vært veldig glad i sangen Julius siden Heidi Ruud Ellingsen sang den på en musikalkavalkade-greia Det Norske Teatret hadde i forbindelse med sitt 100-årsjubileum, men resten av musikken er også flott og sånn å se Sanne Kvitnes synge Drømmen om Morradagen med all innlevelsen og intensiteten i universet mens man føler alt på samme tid, det hadde vært prisen for billetten i seg selv. Jeg likte også alt Gunnar Eiriksson fikk ut av sitt store øyeblikk i andre akt og som en person som alltid har elsket gatelykter, så satte jeg jo veldig pris på at det finnes en veldig kort liten sang her som handler om gatelykter, det fikk meg til å smile (og jeg innser at den egentlig snakket i metaforiske vendinger mer enn rent konkret å handle om gatelykter, men her tar man hva man får).  

I det hele tatt så er Ungen en veldig sterk og rørende teateropplevelse som gjør det aller meste veldig riktig, i tillegg til å føles veldig relevant og aktuell. Og det er en musikal vi trenger på et teater vi virkelig behøver, så ja. Terningkast 5!