Om Wicked: For Good :)

Heisann! Det er fredag og siden sist har det skjedd viktige ting: les: har omsider sett Wicked: For Good, noe jeg skal komme tilbake til. Og til helgen skal jeg se Wicked: For Good igjen, i tillegg til lunsj på Egon, tur til Liastua og å låne masse bøker på biblioteket i Bjørvika, det blir fint. Og ellers så har jeg vært litt for personlig noen ganger de siste dagene, noe som ofte gjør at jeg føler meg litt teit etterpå, samtidig som det er litt øvelse i å være tøff likevel, jeg har prokrastinert fra ting jeg trenger å tegne med å tegne andre ting i stedet, jeg har sendt inn tre dikt fra diktsamlingsprosjektet mitt til Signaler og jeg har begynt å fundere litt på det at de tilbyr noe kalt overgangsarbeid på Fontenehuset (det er at man jobber en viss mengde på en ekstern virksomhet og får lønn for arbeidet man gjør og av mange grunner så er jeg ganske sliten og lei av den ene deltidsjobben min og jeg tror jeg ville tjent like mye eller til og med litt mer av overgangsarbeid i stedet, så det hadde gått an midlertidig siden det uansett vil ta tid å finne en annen deltidsjobb og det ville jo ikke vært en drømmejobb nødvendigvis overgangsarbeid heller, men det ville vært mer praktisk og føltes mer meningsfullt), men det er jo ting jeg trenger å finne litt ut av (og det kommer litt an på hvor lett det er å kombinere med den andre deltidsjobben som jeg fortsatt trives ganske greit med, i tillegg til at jeg fortsatt har et ønske om å kunne være mye på Fontenehuset, noe jeg har fleksibiliteten til å være nå). 

Her er mine tre yndlingssanger da jeg så Wicked: For Good på kino i går.

Jeg var hun som frydet meg eksepsjonelt mye da denne sangen kom, siden As long as you're mine er favorittsangen fra andre akt av Wicked for meg. Kjemien mellom Jonathan Bailey og Cynthia Erivo var helt elektrisk og scenen var akkurat så hot som jeg ønsket meg.

 

Og Cynthia Erivos intensitet i No good deed <3 Hvordan hun føler sangen så mye at den innlevelsen betyr mest og så er den fremragende vokalen bare en bonus. 

Og jeg elsket den nye sangen til Glinda, The Girl in the Bubble, jeg syns den var helt nydelig og den føltes så Disney på den fineste måten, i tillegg til at den menneskeliggjør Glinda på en skikkelig rørende og flott måte.

Uansett. Jeg har selvfølgelig skrevet en lang og entusiastisk anmeldelse av Wicked: For Good og den tenkte jeg å dele nå og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Om Wicked: For Good 

 

Før jeg skriver mer ordentlig anmeldelsesting, så vil jeg understreke at jeg med Wicked ikke finnes nøytral. Det er en av de topp 3 musikalene i universet jeg elsker mest, det er karakterer jeg bryr meg enormt mye om og det er musikk jeg har konstant på hjernen. Og når det er sånn så kunne Wicked: For Good vært verdens dårligste film og så ville jeg fortsatt elsket den og det er greit å ha klart. Heldigvis så oppriktig elsket jeg denne filmen og på mange måter så ser jeg selv svakheter her som store styrker. 

Wicked: For Good er basert på andre akt av Wicked og her skal det innrømmes at Wicked som musikal alltid har hatt en klart bedre første akt enn en andre akt. Samtidig så føler jeg at den andre akten er mer interessant psykologisk sett nettopp på grunn av reisen karakterene gjennomgår her og jeg føler at dette er opprettholdt i Wicked: For Good, noe som også kanskje forklarer at anmeldelsene har vært mer delte rundt Wicked: For Good enn hva var tilfelle med Wicked i fjor. Og for meg så kan jeg forstå kritikken, samtidig som jeg personlig likevel føler at Wicked: For Good føles som en rikere og mer intrikat film der Wicked var mer tilgjengelig, men også mer lett og mer rettfrem. Og mens jeg kan forstå skuffelsen over at filmen Wicked: For Good ikke brukte muligheten den hadde til å forbedre historien som fortelles i andre akt av Wicked, men i stedet forble ganske tro mot historien sånn den er på scenen, så er dette også et valg jeg forstår, ikke minst fordi det uansett hadde vært umulig å tekkes alle. Og for meg føles det litt ambivalente med slutten på Wicked som noe veldig riktig for historien, fordi det viser så godt hvordan alle valg har konsekvenser og hva det koster å faktisk være god. Det er noe fint med slutter som føles litt såre, samtidig som de likevel har håpet med seg på veien.  

 

Anyway, jeg elsket Wicked: For Good og syns det er en innmari flott film i alt fra orkestrering til scenografi til kostymer til tablåer. Alt er så flott og så gjennomført og det er en rett og slett skikkelig pen og atmosfærisk film. I tillegg elsker jeg hvordan den utvikler karakterene Elphaba og Glinda og hvor mye man kan se av seg selv i dem. Selv så kjenner jeg meg mye igjen i Elphabas følelse av aldri å passe helt inn og hvor mye hun vil ting, samtidig som jeg tror folk som er mer aktive aktivister sikkert kan se mye av seg selv igjen i hvordan Elphaba ikke klarer å ikke være engasjert og å bry seg om ting selv når det ville gjort livet hennes lettere om hun ga mer blaffen. Og jeg føler så med henne i denne filmen; i alle måtene man ser hvor mye hun virkelig ønsker å hjelpe og så går det nesten aldri som hun vil eller ønsker. Samtidig føler jeg den som virkelig gjennomgår en utvikling i denne filmen er Glinda; som går fra å være pen, populær og privilegert til å vite hva det faktisk koster og hva det betyr å virkelig være god og som finner ut at hun virkelig ønsker å gjøre en forskjell og hvordan hun faktisk kan gjøre den forskjellen.  

 

Og en god grunn til at man virkelig bryr seg om Elphaba og Glinda ER denne filmens største styrke, som jo er Cynthia Erivo og Ariana Grande som Elphaba og Glinda. Og mens Cynthia Erivo selvfølgelig er fantastisk både skuespillmessig og vokalt, så føler jeg at Ariana Grande som Glinda gjennomgår den mest interessante utviklingen og har aller mest å spille på og hvis noen vinner en Oscar for Wicked: For Good tror jeg faktisk hun har de største sjansene. Jeg syns Ariana Grande er fullstendig perfeksjon som Glinda i begge filmene og jeg føler at hun skaper en Glinda som man virkelig bryr seg om og som jeg føler har filmens kanskje mest tilfredsstillende øyeblikk med sangen The Girl in the Bubble. I tillegg syns jeg denne filmen virkelig viser at Glinda på mange måter er i sitt eget fengsel, for hun har jo tilsynelatende alt, men mangler de tingene hun virkelig bryr seg om og må likevel late som om alt er perfekt. Som en person som tidvis kan ha litt lett for å late som alt er bra selv de gangene jeg egentlig ikke har det så fint av ulike grunner, så kan jeg også kjenne meg igjen i Glinda og se hvor lett det kan være å fortsette å ha den masken fordi det krever mindre enn å tørre å være sårbar eller å være ærlig om hva man egentlig faktisk vil.  

 

Resten av skuespillet er også skikkelig bra (selv om det skal innrømmes at Michelle Yeoh funker veldig mye bedre som skuespiller enn sanger, noe som egentlig ikke gjør meg så mye) og Jonathan Bailey er en fremragende Fiyero også her (jeg elsket duetten hans med Cynthia Erivo såååå mye).  

 

Og musikken er elsk <3 Og det handler ikke bare om de fremragende vokalene til særlig Cynthia Erivo og Ariana Grande, men også de fleste ellers og, men også om den episke orkestreringen som løfter allerede flotte sanger med den største selvfølgelighet. Også er det så mange fine øyeblikk og historien engasjerer og jeg satt og følte på så masse følelser hele tiden og bare ja, jeg elsket denne filmen. 

 

Og jeg kan igjen se at det finnes begrensninger eller ting som kunne vært gjort annerledes, samtidig som jeg liksom ikke bryr meg fordi jeg var så i “endelig se Wicked: For Good”-himmelen at det liksom ikke finnes rom for noe annet enn terningkast 6! Gleder meg til å se filmen igjen, glad det er under 24 timer til 😉