Om Vinter og Det finast e veit, så vel som et par doser kreativitet uttrykt på forskjellige måter :)

På den negative siden fikk jeg ikke respons på forrige innlegg, noe jeg hadde ganske lyst på, men på den positive siden så er det egentlig veldig mye fint som skjer for tiden som tross alt betyr mer enn å få kommentarer på blogginnlegg. Og på en måte så er jeg litt delt opp i to for tida for det er jo den entusiastiske delen av meg som er sånn "hurra, alt skjer, så magisk" fordi det er Verdensdagen for psykisk helse, der jeg skal lese dikt og det er flere teaterplaner og det er en natt på hotell og en middag på indisk restaurant og flere tegneutfordringer jeg koser meg med i tillegg. Samtidig som en annen del av meg er sånn "hjelp, alt skjer" fordi jeg også er litt sliten og overveldet og syns det er vanskelig å se når jeg faktisk burde slappe av fordi det er så mye jeg vil. Siden jeg følte meg litt særlig overveldet på fredag og har kjent på litt stress i kroppen, så har jeg i det minste senket tegneutfordringambisjonene, så jeg er med på litt færre utfordringer enn jeg først så for meg å delta på. Men jeg er fortsatt med på mange ulike, så ja. 

Anyway, her er en tegning jeg ble veeeldig fornøyd med selv:

Kan det bli mer karolinsk enn å tegne to søte rever som påkaller spøkelset til Stephen Sondheim?

Jeg har også tatt to ganske kule bilder i dag:

Jeg var en tur i Drammen på teater med en gjeng fra Fontenehuset i stad og så tok jeg bilde av et hus som speilet seg i vannet, før jeg snudde bildet opp ned på mobilen, noe jeg syns ble ganske stilig, det med at refleksjonen i vannet er øverst.

Og her tok jeg bilde av utsikten mens jeg var på et tog i bevegelse, før jeg brukte et filter på mobilen og et par effekter som skapte dette bildet, som jeg også syns er litt tøft. 

Og så har jeg skrevet noen dikt som ikke rimer i det siste og dette syns jeg ble ganske fint:

Alle fuglene

Før toget kom satt alle fuglene på linje

Fint balansert og med den største selvfølgelighet

De var så like hverandre

Ikke bare i kropper

Men også temperament

Alle var rolige fugler

Distingverte fugler

Fugler som diskuterte yndlingskonger 

Eller hvilken gatelykt som var best å sitte på

Jeg betraktet dem til toget kom

Da kom også toghvinet som fikk dem til å fly i været

Flakse av sted i full forfjamselse

I et øyeblikk var alt kaos

Så satte de seg nok ned på linje igjen når toget hadde gått

Fylt med et øyeblikks snurthet før de fortsatte som før

Men jeg lurte på om en av dem hadde rukket å våkne

Var spiren til fremtidige uroligheter i fugleflokken

At den ville fly i snodige formasjoner om nettene

Late som den dannet en melodi i et notehefte

Danset en sang gjennom lufta

Eller prøve å fly litt bakvendt på vei til Syden

Kjenne på at den ikke bare måtte være helt som alle andre

Kanskje ville jeg se den igjen en dag

Sittende som en av alle fuglene på en linje

Rolig og distingvert som resten

Men med en lyseblå fjær på venstre vinge

Som fortalte at det nå var en fugl som ville så mye mer

*

Men nå tenkte jeg å dele litt tanker siden jeg i det siste har sett en teaterforestilling som ikke var helt min greie og en som var veldig min greie og litt tanker rundt begge forestillingene. Det blir ikke en klassisk anmeldelse eller terningkast, men jeg har uansett litt tanker, så god fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Vinter og Den finast’ e veit  

 

De siste dagene har jeg sett to ulike forestillinger og jeg tenkte her å skrive litt om hver av dem, men også om hva som gjorde at den ene ikke var min greie i det hele tatt, mens den andre var skikkelig fin og rørende.  

Vi starter med Vinter. Grunnet et unikt og midlertidig tilbud der jeg fikk tak i et utvalg veldig rimelige billetter til Det Norske Teatret så fikk jeg tak i billett til Vinter; en forestilling jeg i utgangspunktet visste ganske lite om utover at det var skrevet av Jon Fosse. Anmeldelsene var likevel såpass gode at jeg ble nysgjerrig og jeg vil jo presisere at det absolutt er mye gode kvaliteter med dette stykket, selv om det ikke var helt min greie. 

En ting jeg vil si om Vinter er at det føltes som et stykke som ville mye og hadde mye på hjertet og med bruken av effektive effekter underveis så er det også et stykke som fikk mye ut av en på mange måter ganske klassisk liten historie om han og hun og kjærligheten. Mens det så absolutt kan innvendes at jeg, som jo i all hovedsak ser musikaler når jeg er på teater, ikke er så vant med mer eksperimentelt teater, så heier jeg på teater som handler så mye om formidling og ekspresjonisme og jeg syns alt skuespillet her var skikkelig godt.  

Jeg tror også teater gjør noe riktig når det skaper en respons, selv når responsen for min del var å føle på et veldig ubehag av grunner jeg ikke en gang helt har ordene for å forklare. Én teori jeg dog har er at for tiden så er det veldig mye som skjer i livet mitt og jeg veksler mellom å krible over av energi og å føle meg ganske overveldet fordi mye av det som skjer jo er skikkelig fint, men jeg ender også opp med å ville litt for mye og jeg sliter med å kjenne igjen når jeg faktisk trenger å stoppe litt opp og bare puste og. Vinter på sin side er et teaterstykke som er veldig intenst; her er det banning, det er veldig kroppslig og sanselig, det er følelser som kommer ut i rykninger (som er en av tingene jeg syns var ubehagelig å se på), det er flammer (som gjorde meg redd for at tøyet på gulvet under forestillingen skulle ta fyr) og jeg tror det at det er så mye som skjer oppe i hodet mitt for tiden også gjorde at stykket ble litt for mye for meg. Jeg tror at hvis man er på et mer rolig og avslappet sted selv, så får man veldig mye mer ut av Vinter, der jeg selv ble stresset og ukomfortabel fordi det i livet mitt og i hodet mitt er alt annet enn stille for tida. Men jeg vil understreke at jeg ønsker jo å føle noe, selv hvis jeg ikke liker et stykke så godt rent personlig, så vil jeg heller at det skal være fordi det gjør meg stresset og ukomfortabel enn fordi jeg ikke bryr meg og kjeder meg.  

Så om man skal trekke en konklusjon så var jeg ikke mottakelig for magien med Det Norske Teatrets oppsetning av Vinter på det stedet jeg er nå, men jeg kan likevel forstå godt om det treffer mange og jeg syns det så absolutt var interessant, selv om det ikke var helt min greie. 

Til sammenlikning så var jeg jo i utgangspunktet i et tryggere farvann med Det finast’ e veit med Brageteateret; som er et tilfelle der vi på Fontenehuset fikk fribilletter av ymse grunner, noe som gjorde at jeg fikk sett en prøveforestilling av denne oppsetningen. Dette er en musikal, det er en historie om familie, utfordringer som det er lett å relatere seg til, så vel som bygdedyret og bare det at det var en musikal gjorde at jeg følte meg mer forberedt. For min del var det jeg var mest spent på, det at dette er en Jukebox-musikal; mer spesifikt basert på tekstene til Hellbillies, for mens jeg jo elsker musikaler, så syns jeg generelt sett at det funker best når musikalsanger er skrevet for musikalen, i stedet for når musikaler bygges rundt allerede eksisterende musikk fra et eller flere band. Det finnes absolutt veldig gode Jukebox-musikaler; We will rock you syns jeg funker helt ypperlig og basert på cast recordinga så gjøres det så mye interessant med tolkningen av sangene at & Juliet er et eksempel på en Jukebox-musikal som ikke føles som det, men generelt sett så føler jeg at det skal litt til for at det skal funke optimalt. Den finast’ e veit er et eksempel på en musikal der å bruke musikken til Hellbillies funket optimalt. Selv har jeg lytta ganske lite til Hellbillies, men her fikk de virkelig musikken til Hellbillies til å lyde nydelig.  

Jeg tror også at en grunn til at jeg likte Den finast’ e veit så mye mer enn Vinter ikke handler om at det er en musikal, men at det skapes så realistiske og relaterbare konflikter. På ulike tider kunne jeg kjenne meg igjen i alle de fem karakterene vi følger her og jeg kunne forstå hvor de ulike reaksjonene og følelsene kom fra. Her hjelper det selvsagt at det er med virkelig dyktige skuespillere, derav Catharina Vu var den ene jeg har hørt og sett før (i Miss Saigon) og de andre var skuespillere som var mer ukjente for meg, men som virkelig leverte strålende, både skuespillermessig sett og vokalt. Og jeg tror mange kan kjenne seg igjen med bygdedyret; om de små samfunnene man lett kan føle seg nødt til å rømme fra, men som man samtidig elsker litt, denne evige ambivalensen.  

For meg ble denne oppsetningen tidvis morsom, men også med alvor og på slutten oppriktig rørende, samtidig som musikken fenget og historien funket godt. Dette er rett og slett en liten perle av en forestilling og en forestilling som minnet meg på at hvor enn gøy det kan være med storslagen scenografi; så er det noe i meg som liker aller best effektive løsninger og som trekkes mot det mindre og mer intime, der alt har sin plass.  

Når jeg likte Det finast’ e veit skikkelig godt og ikke falt helt for Vinter så tror jeg ikke det handler om at det ene stykket nødvendigvis var så mye bedre, men at Vinter var et stykke som føltes som litt for mye for der hjernen min er for tiden, det føltes overveldende der Det finast’ e veit føltes akkurat passe og med en atmosfære jeg likte så godt å være i.  

Og med dette tatt i betraktning så kan det jo hende Book of Mormon som jeg skal se på torsdag på Folketeateret kommer til å føles litt for overveldende det og, men det hjelper jo der at jeg har sett to tidligere oppsetninger av samme musikal og så er det jo musikal og, så jeg vet i stor grad akkurat hva jeg går til.  

Uansett er jeg takknemlig for to interessante nye teateropplevelser og jeg tror begge disse stykkene er veldig verdt å se; for jeg er glad for at jeg har sett Vinter. Selv om det var et stykke jeg ble litt stresset og ukomfortabel av å se, så vet jeg at det handler mer om meg enn om stykket i seg selv og jeg kan se appellen med den moderne vrien på en kjærlighetshistorie, så vel som den ekspresjonistiske formidlingsstilen selv om den ikke var helt riktig for meg. Og jeg er enda mer glad for å ha sett Den finast’ e veit; en rørende og personlig liten musikal som kan treffe noe i de aller, aller fleste og som i så måte gjør veldig mye riktig.  

Takk for opplevelsene 😊