Heisann! Det er søndag og livet er fint, men jeg har irritert meg litt over noen småting i det siste. For det første har brannalarmen begynt å gå veldig ofte i blokka mi igjen og greia er at nå har jeg fått en ny angst rundt brannalarmer fordi jeg er så redd for at det skal bli en ny brann i en elektrisk rullestol eller noe sånt der alt må pakkes ned og jeg igjen må flytte til mamma i 4-5 måneder. Og det er ikke det at det ikke er hyggelig å bo hos mamma for det er det, men det var så mye mas og så mye frustrasjon, i tillegg til at det var en av flere grunner til at jeg var særlig stresset rundt økonomi i begynnelsen av i år, så jeg bare vil ikke oppleve det igjen. Den andre småtingen er at ting ikke har gått helt etter planen når jeg skal ta t-banen hjem fra ting i det siste. Det var noen utfordringer som bidro til at jeg var hjemme nærmere en halvtime senere enn planlagt på fredag og på torsdag etter Elvelangs så gikk ikke t-banen direkte fra Nydalen til Stovner etter kl. 21, så jeg endte opp med kvarter t-bane til sentrum fulgt av 35 minutter på en stappfull buss (noe av det mest ubehagelige jeg vet om, det gir litt klaustrofobi hos meg) til Grorud og så t-bane resten av veien hjem. Det tok litt over halvannen time å dra hjem og jeg ble så sliten og gretten av det. Utenom de tingene er dog det meste fint og jeg har mye jeg ser frem til i oktober, så det blir kos. Og om noen trenger noe å lytte til har jeg vært med på en ny podcast med flere innsikter fra 40 før 40-lista mi, så yay!
Men det var jo altså Elvelangs i fakkellys på torsdag og mens turen hjem var kjip, så var selve Elvelangs elsk og en veldig trivelig spasertur i høstkveldinga. Jeg har nå tenkt å dele litt bilder og sånt og så kommer neste innlegg om noen dager :)
Oppdrag: Elvelangs i fakkellys 2025 =D
Her er et bilde jeg ble ganske fornøyd med fordi trærne rammer inn det andre så fint :)
Et nærbilde av en av faklene underveis.
Her hadde de en sånn mann med flammer, noe som er stilig og også noe av det fjerneste man kan komme fra noe jeg selv kunne sett for seg å drive med, siden jeg blir ganske nervøs av å være i nærheten av flammer.
Jeg elsker sånne stemningsfulle lys som gjør trær røde og glødende, det er veldig effektivt for å skape magi føler jeg.
Siden hjernen min er ganske fokusert på Verdensdagen for psykisk helse av ymse grunner, så leste jeg dette som en tidlig kommentar til temaet på Fontenehuset jeg er del av: Fellesskap er beredskap. Dette var som en fin påminnelse om viktigheten av å ta vare på hverandre.
(Her vil jeg snike inn en kommentar som er litt politisk og som jeg føler er litt relatert til bildet, men jeg leser om saker for tiden med håndgranater og 13-åringer med kniv og selv føler jeg meg jo fortsatt trygg i Oslo, men jeg syns den utviklingen viser at møteplassene, fritidsklubbene og de trygge havnene som man trenger for å unngå utenforskap forsvinner og i en verden der fokuset hos byrådet er så mye på å senke eiendomsskatt, men kutte i økonomien til bydelene, så skulle jeg ønske fokuset var mye mer på å sørge for at alle barn og unge har et sted og være og et fellesskap å være en del av sånn at de ikke må lete frem det fellesskapet i kriminelle miljøer i stedet. For meg er det helt opplagt og jeg skulle ønske det var det for de som tar beslutningene og.)
Det var afrikanske trommer underveis som ga en lyst til å danse.
Og denne lyslykten var så fin, det var som en dose med varm energi og glød, jeg likte den skikkelig godt =D
Og denne <3
På Nydalen lyste dette treet og jeg liker at sparkesykkelen var plassert slik at det ser litt ut som treet har grodd ut fra sparkesykkelen. Jeg hadde generelt sett likt sparkesykler bedre om det grodde trær ut fra dem, sånn at de føltes litt mer nyttige og ikke bare i veien.
Her fantes elva og gatelykten og en fin høstlig atmosfære å være i =D
Og dette bildet av elva mellom grener og blader ble jeg også skikkelig fornøyd med <3
Sist, men ikke minst så var yndlingstingen min på hele turen en kort fortelling av Jon Fosse om to ensomme gamle hunder som ble fortalt i korte snutter som danderte små søte hundefigurer. Jeg syns selve historien var litt trist tidvis og ganske rørende, men så var hundefigurene sjarmerende og litt artige og jeg likte den kontrasten skikkelig godt. Dessuten var det noe barnlig over hvordan ting ble fortalt som traff meg veldig. Ja, historien til Jon Fosse som jeg kunne lese underveis var yndlingstingen min under Elvelangs i år <3
Kommentarer
Legg inn en kommentar