Ti sanger som gjør 2025 bedre - litt tips til musikk å sjekke ut =D
Heisann! Siden sist har jeg lett opp et par tegneutfordringer for september og, jeg har spilt gjennom hele Misc. A tiny tale (som var mye dypere og mer rørende enn jeg forventet på forhånd av et sjarmerende lite plattformspill, så det anbefales veldig) og jeg har ikke minst brukt av Switch 2-sparekontoen min. For jeg har fortsatt veldig lyst på Switch 2 og jeg vet at det ville føltes verdt det om jeg skaffet det, samtidig som ting ikke tyder på at det vil bli rimeligere med det første og det ligger innmari langt inne å bruke mellom 6500 og 7500 kr på én ting, særlig når jeg tross alt har Switch 1 (med nye joy con-kontroller som gjør at jeg ikke har noen driftproblemer som ødelegger moroa) og innmari mange spill tilgjengelig der, i tillegg til at Switch 2 ikke fremstår som en sånn konsoll man MÅ ha, for den er ikke så veldig mye mer avansert enn en vanlig Switch og den har fortsatt mange av utfordringene Switch har, i tillegg til at også spillene er veldig dyre og det eneste Switch 2-spillet jeg har skikkelig lyst til å spille er Donkey Kong Bananza. Så jeg brukte 2700 kr fra denne sparekontoen på fredag morgen og nå skal jeg se Once the Musical på Det Norske Teatret på torsdag, jeg skal se Den Uendelege Historia på samme teater 25 oktober OG jeg skal sove en natt på hotell i Lillestrøm fra 6-7 september (på et hotell jeg har bodd på før og likte veldig godt fordi de hadde basseng og boblebad, veldig god frokost og hyggelig atmosfære generelt sett). Hvis jeg plutselig vinner 10 000 kr eller mer på et eller annet mirakuløst vis skaffer jeg selvfølgelig Switch 2 sporenstreks, men enn så lenge så betyr faktisk å ha hotellkos og teater å se frem til mer så yay! Og nå går jeg egentlig mest rundt og gleder meg til september for det er alltid en måned jeg føler meg hjemme i og det er så mange ting som skjer da som elvelangs, Oslo Kulturnatt og den tredje teaterplanen min for høsten så langt, nemlig A little night music på Nationaltheateret (som for øvrig garantert vil være høstens teaterhøydepunkt fordi det er Sondheim <3).
Men nok om det, nå tenkte jeg å bable litt om musikk. Mer spesifikt så tenkte jeg å trekke frem 10 sanger fra spillelista mi over sanger (eller versjoner av sanger) jeg har oppdaget i 2025 og skrive litt om hvorfor jeg elsker hver sang. Dette er sånn sett også tips til fin musikk å sjekke ut. Da setter jeg i gang og så kommer neste innlegg om noen dager :)
10 sanger som gjør 2025 bedre i tilfeldig rekkefølge
1) Everything else fra Next to Normal
2) Don't lose sight med Lawrence
I månedsskiftet mai-juni så jeg gjennom alt av The sex lives of college girls og ble litt småforelska i Gracie Lawrence og så begynte jeg å lytte til Lawrence masse og hadde en periode der jeg startet hver morgen med å danse til sangene deres og da særlig denne altså. Jeg blir bare så glad av Don't lose sight, det er noe så sjelfullt og kult med denne låta som gir så god energi, i tillegg til at jeg virkelig elsker stemmen til både Gracie og alle de andre her. Jeg gleder meg til 5 rytmer-dansinga starter opp igjen på Fontenehuset 2. september og jeg skal ha en intens kampanje for å få dette til å bli noe vi kan danse til, for jeg har allerede en egen koreografi til denne dansen klar som det hadde vært gøy å dele med noen =D
3) How not to be alone fra Maybe Happy Ending
I år vant Maybe Happy Ending beste musikal under Tony Awards og det er en musikal jeg har fått skikkelig lyst til å si, kanskje fordi den er så ektefølt og fordi den er en så liten og intim, men vakker musikal. Og jeg liker jo mange av sangene, men noe i meg elsker How not to be alone aller mest, kanskje fordi den treffer meg så personlig. Kanskje fordi jeg ikke har så mye utdanning og var arbeidssøkende i Nav-systemet så mye så har jeg i voksen alder ofte manglet de plattformene der man får venner og mennesker i livet sitt og jeg har blitt vant med og trives med å være mye alene. Samtidig så savnet jeg mennesker så mye under pandemien fordi de få sosiale arenaene jeg faktisk hadde forsvant og jeg innså mer og mer at man faktisk trenger mennesker i livet sitt. Og de siste årene har Fontenehuset gitt meg det nettverket og den sosiale plassen jeg trengte mest, samtidig som det krever øvelse å tilpasse seg andre når man er vant til å være mest alene. Akkurat denne utfordringen har jeg ikke sett noen sang sette ord på før denne og kanskje derfor føles How not to be alone så etterlengtet og så magisk fordi den forteller så fint om hvor vanskelig, men likevel verdt det det er å slippe mennesker inn i livet sitt. Og så er det jo en bonus hvor fint Helen J. Shen fremfører denne sangen og hvor skjønn melodien er <3
4) Don't say I didn't (warn you) fra Death becomes her
En annen ny musikal i år var Death becomes her (basert på en film jeg ikke har sett eller har noe forhold til) og mens jeg ikke har lytta så mye til denne musikalen, så liker jeg veldig godt all intensiteten og dramatikken er fullstappet av. Nesten alle sangene er litt over the top og føles som James Bond-musikk møter pompøse Disney-skurker på den beste måten og det må man bare heie litt på og den sangen fra Death becomes her som jeg liker aller best er Don't say I didn't (warn you). Michelle Williams (her mener jeg IKKE skuespilleren med samme navn, men sangeren som tidligere var medlem i Destiny's Child) synger denne sangen så bra, hun har full kontroll over alle melodiens nyanser og i tillegg føles dette altså så James Bond-themesang at jeg blir helt betatt (har jeg nevnt at jeg ikke har sett en eneste James Bond-film, men har elsket omtrent alt av musikk fra James Bond-filmer så lenge jeg kan huske). Denne låta er fremragende!
5) Where I wanna be fra Boop! The Musical
Den greia jeg misunner musikalartister litt er den følelsen jeg får av at de vet akkurat hva de er ment til å gjøre og elsker det så mye at det ikke føles som jobb hvor enn utfordrende det må være. Den tryggheten i å vite hva man vil og skal med livet sitt skulle jeg gjerne hatt selv. Anyway, Jasmine Amy Rogers er fortsatt ganske ung, men har allerede hatt hovedrollen i Boop og vært nominert til Tony Awards for beste kvinnelige hovedrolle og det høres ut som en skikkelig god start på karrieren. Og selv oppdaget jeg at Jasmine Amy Rogers var fantastisk allerede da jeg så henne under Jimmy Awards for noen år siden, men fra klippene jeg har sett fra Boop (basert på tegneseriekarakteren Betty Boop) så er det et overskudd der som er helt strålende, i tillegg til en boblende entusiasme. Denne sangen heter Where I wanna be og er innmari fengende og også særdeles teatralsk. Og jeg tror ikke dette nødvendigvis vil treffe alle for der noen musikaler er veldig tilgjengelige selv for musikalskeptikere så virker dette som en musikalmusikal der man må være veldig musikalfan allerede, men det er jo jeg til de grader uansett, så jeg koser meg veldig med denne sangen.
6) What it sounds like fra K-Pop Demon Hunters
Min definitive yndlingsfilm fra 2025 så langt er K-Pop Demon Hunters som jeg så langt har sett to ganger og som jeg syns er en nesten perfekt film <3 Jeg elsket historien, jeg elsket musikken, jeg elsket karakterene og jeg syns denne filmen føltes så himla forfriskende, som om en film vi virkelig behøvde, i tillegg til at det er mye å relatere seg til (selv ser jeg veldig mye av meg selv i Zoey og bekymringen hennes for å være for mye og å ikke passe inn helt noe sted, ting jeg selv har følt på mye opp igjennom) og både rørende og morsomme øyeblikk. Jeg liker også hvordan den bruker elementer man har sett før på en så effektiv måte og hvor mye jeg får ut av musikken til tross for begrenset erfaring med K-pop før jeg så denne filmen. Og denne sangen, What it sounds like, er en så triumferende og sterk låt, i tillegg til å være flott sunget og full av action. Jeg digger dette =D
7) Uncharted Territory fra String
String er en musikalcd jeg tilfeldigvis kom over på Spotify for ikke så lenge siden og jeg har ikke lytta så mye til den, men jeg forelsket meg veldig fort i denne sangen. Jeg syns denne sangen bare har en innmari fin melodi og jeg liker det pianobaserte soundet her, i tillegg så høres Ciara Renée så mye ut som en Disney-prinsesse (det er ikke for ingenting at hun spilte Esmeralda i off-Broadway musikaloppsetningen av Hunchback of Notre Dame, noe som fortsatt for øvrig er en av de musikalene jeg aller mest har lyst til å se på en teaterscene in real life og jeg er fortsatt skuffa over at jeg ikke fikk sett musikaloppsetningen som for noen år siden ble satt opp i Gøteborg) og teksten er klok og underfundig.
8) Favorite Thing med Nathan Farrell og Lawrence
Da jeg obsessende lytta gjennom alt jeg kom over med Lawrence tidligere i sommer kom jeg også over denne sangen til Nathan Farrell i samarbeid med Lawrence og den var alt jeg kan ønske meg av en sang. Det er så jazzy og groovy og stilfullt og laidback og jeg bare elsker det. Ikke bare er melodien og teksten helt topp (og det har en litt liknende vibe som et utvalg Eurovision-låter jeg personlig elsket så mye som Tomorrow og Walking on Air), men Nathan Farrell har en så sjelfull og virkelig pen stemme, i tillegg til at han spiller saksofon i tillegg, sånn som om alt det andre magiske her liksom ikke var nok. Flere sanger burde ha et saksofonparti, just saying. Og sånn, hvordan kan man se Nathan Farrell her, se hvor mye han koser seg og bor i musikken, og ikke bli skikkelig glad fordi man burde føle en barnlig leken kjærlighet overfor kreative ting man elsker uansett om det er musikk eller å skrive eller å tegne eller å fargelegge eller å danse. Det burde føles som å åpne gaver på julaften når man får muligheten til å gjøre det :)
9) Beyond the sea fra Just in time
Min introduksjon til Jonathan Groff var da han var Melchior i Broadway-oppsetningen av Spring Awakening, en musikal som tok over livet mitt mye av 2009 og 2010 og som jeg har lytta urovekkende mye til (jeg kan fortsatt refrenget til den norske versjonen av Totally Fucked utenat), men siden har han gjort alt fra King George i Hamilton, Kristoff i Frozen til tv-serier og nå nylig altså musikalen Just in time på Broadway i rollen som Bobby Darin. Der synger han den klassiske og ganske kjente sangen Beyond the Sea og han shower seg gjennom sangen og synger den så bra at man bare må gi seg hen. En annen greie med meg er det at jeg elsker og aldri blir lei av storbandmusikk. Gi meg jazzy følelse, noen som spiller kontrabass eller saksofon og bare grooven som storbandmusikk er så full av og det slår liksom aldri feil. Og Jonathan Groff føles som om han er ment til å synge det, som om han ikke skulle sunget pop eller rock når han var med på Glee, men covret Frank Sinatra og Michael Buble i vilden sky i stedet. Dette er awesome!
10) The Riddle Song fra Floyd Collins
Vi kan jo starte dette med å nevne at jeg har hatt en crush overfor Jeremy Jordan i mange år nå. Jeg elsket ham som Jack Kelly i Newsies, som Varian i Tangled, jeg så en ganske teit romantisk komedie i juli utelukkende fordi han spilte tvillinger i den, jeg syns han er så søt og har elskbare smilehull og jeg elsker Jeremy Jordans versjon av de fleste sanger, så hovedgrunnen til at jeg ble nysgjerrig på den nye musikalcden fra Broadway-oppsetningen av Floyd Collins er jo ganske åpenbar. Men så er jo bonusen at Adam Guettel som har skrevet musikken skriver skikkelig flott musikalmusikk med en helt egen eleganse. Så jeg har lytta litt til Floyd Collins nå og The Riddle Song, som kombinerer Jeremy Jordan og Jason Gotay, er den sangen jeg liker aller best, ikke bare fordi jeg også syns gåter er ganske kult, men også fordi denne sangen er så leken og så fornøyelig, den har så mye sjarm. Og det er liksom veldig lite galt med to ganske attraktive menn med ganske fantastiske stemmer som synger en ganske herlig låt, det byr meg ikke i mot å se eller lytte til dette liksom, det er heller veldig, veldig fint =D
Kommentarer
Legg inn en kommentar