Om Elio og sånt :)

 Heisann. I dag har jeg jobbet, vært på mitt siste kinobesøk i 30-årene (det kan hende det at det er kun syv dager til jeg fyller 40 opptar tankene mine litt for mye for tiden) og ellers har livet i det siste vært skriving på bokprosjektgreia mi, å lese og å elske My Friends av Fredrik Bachman (det er en av de tilfellene der jeg leser bevisst litt langsomt fordi det er et språk som er så fint å være i og fordi neste boka jeg leser på dessverre garantert nok vil være litt skuffende bare fordi denne boka er så mye ment for meg) og å tegne masse. Jeg har også sett Frozen the Musical livefilmet fra West End via Disney + og podcasten jeg var med på er publisert ;) Syns forresten at det ble en veldig fin podcast og at den er skikkelig verdt å lytte til. 

Anyway, neste blogginnlegg kommer om noen dager, men nå tenkte jeg å dele trailer og anmeldelse av Elio. God fornøyelse og så bables vi :)

Elio er en søt film  

 

Da jeg først hørte om Elio ble jeg straks interessert, for det var en original historie og jeg likte premisset. Og så gikk det noen evigheter, filmen ble forsinket på grunn av skribentstreiken som var i Hollywood i 2023 og først i dag fikk jeg omsider sett Elio og det var ganske fint. 

Elio handler om nettopp Elio som bor sammen med tanta si mens han gjør stadige forsøk på å bli bortført av romvesener. Og så oppfylles drømmen da en misforståelse skjer som gjør at romvesenene tror at han er lederen av Jorda, noe som fører til at han får ansvar for avverge et angrep fra en skurkete og krigersk alientype. Ut ifra dette skapes en historie om vennskap og ymse annet.  

Anyway, selv har jeg mye jeg likte med Elio som film. Jeg likte hovedpersonen Elio, jeg likte looken på verdensrommet og de ulike romvesenene, jeg likte stemningen og jeg likte aller mest vennskapet Elio utvikler med romvesenet Gordlon.  

Dette er rett og slett en veldig sympatisk film, for det er lett å engasjeres og å kose seg med Elio og det er flere av både øyeblikkene der man ler og smiler eller øyeblikkene man blir rørt. Selv så likte jeg denne filmen veldig godt og likevel føles det bare som en sterk firer. 

I ettertid føles det nemlig litt som om noe mangler og det som er litt vanskelig er å finne ordene for akkurat hva, for det er mye Elio tross alt gjør riktig og det er også en film som føles så velment at man vil den veldig vel. Og kanskje nettopp det at Elio er en så sympatisk film er litt av problemet, for det er også en ganske striksjonsløs og rett frem film som føles som om alt er gjort for å skape en film som ikke provoserer noen. Utfordringen med det er jo dog at da blir noe for forglemmelig også og at det bør finnes noe motstand i ting og, for å gi ting det lille ekstra. 

Elio føles trygg og snill og et aspekt ved dette er hvordan det finnes så mange ting som kunne blitt utdypet og trukket ut mer, men så bare fortsetter filmen videre i stedet og ting rekker aldri å bli så rørende eller fullt av følelser som det kunne ha vært. Noe som kanskje kan ende opp med å bli litt ekstra skuffende fordi Pixar på sitt beste var så gode på disse faktorene, når en film fra Pixar er sympatisk, men forglemmelig så er det mer skuffende enn om det hadde vært en film fra et mindre studio. Jeg føler likevel at denne filmen er en film jeg er glad finnes og jeg syns det er synd at den ifølge hva jeg har lest har gjort det veldig dårlig med inntjening og publikum og sånt, for jeg er redd Pixar og Disney vil tolke det som enda et tegn på at de burde fokusere enda mer på oppfølgere og live action-versjoner. Når problemet med de originale filmene deres ikke handler om at de er originale, men at de mangler nerven som eleverer en historie og føles som de ikke tør å ta nok sjanser eller ha nok som står på spill.  

Om jeg skal trekke en konklusjon så er det at jeg likte Elio hele veien underveis og syns det var en veldig likbar film, men at den samtidig var litt for lett. 

Terningkast 4!