40 før 40 - del 4 :)

Heisann! Siden sist har jeg jobbet, tegnet, spilt tv-spill, gjort det beste ut av en ganske kjip mandag og hatt en mye finere tirsdag da alt gikk som jeg ville. Og i dag var jeg på sommerfest på Langøyene med Fontenehuset før jobb og der tok jeg årets første bad, fordi jeg ville bade en gang til før jeg fyller 40 (noe jeg gjør førstkommende lørdag). Ellers har jeg ikke så mye episke bursdagsplaner denne uka, men jeg skal ut å spise med mamma på fredag etter jobb og ut å spise antakelig med onkel C med familie i neste uke, i tillegg til at jeg på selve dagen skal kose meg med lunsj på Peppes og å se Pride-paraden. Yay! Jeg har også spontant begynt på en choose your own adventure-historie der man må redde bursdagen min fra en ond superskurk-skilpadde som har stjålet en hel masse bursdager fordi han går så sakte at når han rekker fram til sin egen bursdag er det kun en time igjen av dem. Planen er å ha den klar sånn at den kan postes her på lørdag kveld og så vurderer jeg å senere ta utgangspunkt i den historien og å skrive en bokversjon av konseptet selv om jeg allerede har et annet bokprosjekt, sånn at jeg kan veksle mellom noe som er mer seriøst og ettertenksomt og noe som er bare tull. Vi får se hva det blir til :) 

Ellers har jeg sett Jimmy Awards og det var elsk og her er en video med Fabiola Caraballo Quijada som vant beste kvinne der og som var fantastisk:

Jeg syns også at finalisten Kayla Rae var super, hun var favoritten min av de andre finalistene:

Anyway, det er klart for del 4 av 40 før 40-prosjektet mitt (der jeg har delt 40 ting jeg lærte før jeg fylte 40). God fornøyelse og så bables vi på lørdag ;) 

40 før 40 - del 4 =D 

 

31 At jeg ikke skjønner valget om slemhet 

 

Kanskje er jeg for naiv eller tillitsfull eller dumsnill, men noe i meg oppriktig forstår ikke slemhet eller bevisst uhøflighet (og det finnes en forskjell mellom bevisst og ubevisst uhøflighet for man kan ende opp med å fremstå uhøflig uten at det er ment sånn og det kan alltids tilgis). I jobbene mine møter jeg noen ganger på folk som er sure eller kaller meg kjipe ting og man lærer seg å takle det, men noe i meg er alltid litt forfjamset for det koster så lite å være vennlig, det føles mer som et valg når man er kjip. J. K. Rowling er så rik at hun bor i et slott og har sin egen yacht og likevel sitter på Twitter og plager transpersoner, før hun oppfører seg som en superskurk når hun bidrar økonomisk for å gjøre livene deres verre. Folk som kriger når de kunne sett musikaler eller kost med katter i stedet. Politikere som gjør det vanskeligere for de som allerede sliter mest. Og jeg skal ikke påstå at jeg aldri har vært slem eller kjip selv, men jeg prøver å unngå å være det, jeg føler at jeg prøver å være snill og omtenksom i stedet og det er ikke så vanskelig. Jeg bare tenker at man umulig kan ha det så veldig bra med seg selv når man velger å være slem når man kunne vært snill og omtenksom og hyggelig i stedet. 

 

32 At superskurker ofte er kulere enn heltene 

 

Selv om jeg oppriktig ikke forstår valget om slemhet in real life, så virker det mer gøy enn godhet i fiksjon, kanskje fordi de onde der får lov til å være mer interessante personligheter enn heltene. Skurkene kan være dramatiske, misunnelige, følsomme, trassige og utradisjonelle, de trenger ikke å passe inn i den malen som ofte er tilfelle med heltene. De får de kuleste sangene i animasjonsfilmer og musikaler, de kan le ondt og ha lange monologer, det er så mye mer å spille på enn med en helt føler jeg. Og kanskje greia med at ondskap i fiksjonen er så mye lettere å like handler om hvor over the top det er mens virkelighetens ondskap er banal, feig og bøllete, helt uten drama og ond latter og helt uten tryggheten man har i Disney-filmene der man tross alt vet at det vil gå bra til slutt. 

 

 

33 At jeg kler stjernetegnet mitt veldig godt 

 

Jeg har så lenge jeg kan huske vært veldig glad i astrologi. Stjernetegn av Linda Goodman er godt mulig en av bøkene jeg har lest aller flest ganger og jeg bare syns det er veldig interessant. Imidlertid er jeg ikke like overbevist av horoskoper, samtidig som interessen overfor astrologi gjør at jeg for årevis siden satte meg på en epostliste der jeg får sendt horoskop på mail hver mandag og jeg får meg ikke til å avmelde meg det heller fordi det jo er kjekk underholdning. Som barn var jeg likevel ikke så fornøyd med stjernetegnet mitt. Hadde jeg blitt født på termin ville jeg vært Tvillingene, og jeg ønsket gjerne å dele stjernetegn med Donald Duck og Olsen-tvillingene, i tillegg til at jeg kjente meg mer igjen i det som sto om Tvillingene enn hva var tilfelle med Krepsen. Med alderen har jeg sett mer og mer hvor mye Krepsen passer, for det er en historie om å beskytte seg selv og kanskje slite litt med å slippe kontrollen eller slippe folk helt inn. Det er en historie om det sårbare, overtenkende i meg, følelsene som er mer sterke enn folk flest kanskje tror, om omsorgen i meg og behovet for trygghet, men også den sitrende kreativiteten og hvor mye fantasien min alltid er i full gang. Jeg føler også at det finnes ting med flere stjernetegn som passer for meg, for jeg kan være like verbalt smart og kvikktenkt som Tvillingene, jeg kan være like svevende og sær som Vannmannen, jeg kan ha Værens vilje og Løvens sans for oppmerksomhet, Jomfruens forsiktighet og blikk for detaljer og ja, det finnes noe i de fleste stjernetegnene som jeg kjenner igjen hos meg selv. Samtidig er dette ting som ligger et sted på overflaten, der Krepsen kanskje handler om det med meg som er litt mer sårt og vanskelig, de tingene som er nærmest kjernen. Når jeg ikke klarer å ta meg sammen, når jeg blir for overveldet eller ikke klarer å slutte å tenke, når jeg mister kontrollen; da kommer Krepsen i meg frem og alt annet skyves til side. 

 

34 At det er mulig å være veldig heldig.  

 

Som regel når jeg deltar på konkurranser så vinner jeg ikke noe. Samtidig så vet jeg bestemt at det er mulig å ha skikkelig flaks og kanskje derfor håper jeg like mye hver gang. For jeg har vunnet teaterbilletter et par ganger, jeg vant gavekort på Ticketmaster til verdi av 3000 kr i romjula 2013 eller noe sånt, jeg vant bøker til verdi av 2700 norske kroner på Book Depository høsten 2020, jeg vant gavekort på Coop til verdi av 5000 jula 2023 og jeg vant en kurv fylt med en bok, tre typer solkrem, gavekort til verdi av 5000 på en restaurant i Østbanehallen og et fint belte i fjor sommer. Februar 2010 ble Spring Awakening (som jeg var besatt av på den tida) satt opp på Oslo Nye Teater og jeg vant billett til både førpremiere der jeg fikk treffe skuespillerne etterpå OG premieren to dager senere. Jeg har fått tekst på trykk et par steder og jeg vinner aldri mer enn 250 kr i Lotto, men nå har det skjedd tre ganger på under to måneder i det siste. Jeg klager noen ganger til mamma over at jeg har brukt opp flaksen fordi jeg ikke har vunnet konkurranser på lenge og så slår jeg henne i Maxi Yatzy. Og det skjer jo ofte at jeg har veldig lyst på en premie uten å vinne og, men det at flaksen har returnert etter lengre opphold opp til flere ganger minner meg på at det er verdt å prøve for plutselig går det veien igjen.  

 

35 At jeg liker meg selv 

 

Jeg kan som alle andre ha dager jeg føler meg håpløs eller feit eller dum, men samtidig så er det noen som sliter med å komme på noe fint å si om seg selv, der jeg igjen kommer på masse. Jeg liker positiviteten min og hvor flink jeg er til å finne løsninger. Jeg liker kreativiteten min og hvordan jeg stadig kaster meg ut i nye prosjekter. Jeg liker energien min, hvor pålitelig jeg er og hvor mye selvinnsikt jeg har. Jeg liker at det er mye jeg får til og at jeg sjelden gir opp og at jeg noen ganger er veldig tøff (ble anbefalt å ikke synge Somewhere over the rainbow på karaoke i Syden da jeg var 12 fordi det var en krevende låt og gjorde det likevel, dro på audition for et spel til tross for null erfaring, prøvde meg med selvskrevne dikt på audition for Norske Talenter og kom ikke videre til tv-sendingene, men fikk komplimenter). Greia med meg er at jeg virkelig oppriktig føler at jeg er et fint og velmenende menneske som fortjener å ha det bra og som har mye å tilby. Og jeg tror det å like seg selv er noe som hjelper, for det gjør at jeg tar meg selv på alvor, men også lar meg selv få lov til å unne meg selv ting. Og jeg skulle ønske mange jeg kjenner, som liker seg selv mye mindre enn jeg liker meg selv, men har enda bedre grunner til å like seg selv, likte seg selv bedre. For du er awesome, du fortjener å ha det bra eller å kjøpe deg flere bøker. Hjernen din burde være snillere mot deg, for du er verdt å like, kjære leser. Og når man klarer å like seg selv så er man mer raus med seg selv også som en naturlig konsekvens og man husker at det går over hvis man har en dag der man ikke er helt i slag og. 

 

36 At jeg er både en veldig dårlig og veldig god skuespiller på samme tid 

 

På noen måter er jeg en veldig dårlig skuespiller. Jeg har ikke pokerfjes i det hele tatt (og de få gangene jeg har spilt poker så har jeg brukt det til min fordel fordi man kan bruke det å se mistenkelig ut til å lure folk når man faktisk snakker sant), jeg sliter med å fokusere i møter eller når jeg leser noe tørt, man ser det veldig godt på meg når jeg liker noe eller koser meg, jeg klarer ikke å late som lenge i sosiale settinger der mange andre har lettere for å tilpasse seg ulike roller i ulike settinger. Samtidig så har jeg noe teatralsk i meg og å gå opp i en rolle i et teaterstykke får jeg fint til. Jeg er også en god skuespiller når det gjelder å ta seg sammen for positiviteten min er som regel genuin, men jeg er flink til å skjule det når jeg ikke har det så bra og. Jeg kan føle meg litt småuggen og ikke helt i form uten at noen merker det, jeg kan ha en dag jeg er litt ekstra sliten og slapp og fake it till I make it med energi, jeg kan lure til og med meg selv noen ganger fordi å ha det fint passer så mye bedre inn i planene mine enn å ha det kjipt. Og det finnes tilfeller der jeg blir ekstra sliten fordi "ta seg sammen"-skuespillet har gått for langt, men også tilfeller der jeg skulle vært en bedre skuespiller når det gjelder å tilpasse seg ulike sosiale settinger. Så dette er kanskje bare en av mange måter jeg til tider er et levende paradoks. 

 

37 At man kan være bedagelig og perfeksjonistisk samtidig 

 

Innrømmelse: jeg er litt lat. Jeg liker å ha det behagelig og komfortabelt, jeg liker ikke å stresse, jeg liker snacks og tv-spill mer enn salat og trening, jeg har mer lyst til å være forfatter og å være på forlagsfester enn jeg har lyst til faktisk å skrive og å redigere det jeg har skrevet, jeg dagdrømmer stadig om en klone som kan jobbe for meg og små feer som kan skrive for meg fordi Balatro gir gladrus fortere. Samtidig så har jeg høye ambisjoner og store drømmer om å bli musikalkomponist eller forfatter eller skribent bak en julekalenderserie på Nrk eller noe sånt. Jeg sikter høyt når jeg tegner og fargelegger, prøver å få til ting jeg vet jeg ikke har talent nok til enda, gikk rundt i skogen ved barneskolen da jeg var 11 og sang av full hals i håp om at en agent skulle gå forbi og gjøre meg til barnestjerne som ga ut kassetter. Jeg liker bedre å være flink til ting enn dårlig på ting og det gjør at tegning og skriving der jeg ser flinkhetspotensiale frister mer enn matlaging der jeg føler meg som Bambi på isen. Jeg er litt misunnelig på folk som er naturlig tynn eller et naturtalent innen et eller annet kreativt område fordi det virker så mye mer praktisk og fint enn å måtte få til alt gjennom hardt arbeid. Jeg stoler ikke på at jeg er flink nok til å gjøre noe som helst kreativt til å leve av det selv om det er det jeg helst vil. Jeg har lyst til å være brilliant uten at det går på bekostning av bøker, tv-spill eller kryssord og alt dette handler om den unyttige kombinasjonen av perfeksjonisme og latskap, som det ikke kommer så mye nyttig ut av. 

 

38 At hjernen min nesten aldri er helt stille 

 

En av tingene med meg er at hjernen min nesten aldri er helt stille. Dette kan være positivt, for det gjør at jeg bobler over av ideer og kreativitet og en hel masse entusiasme, men det kan også være slitsomt fordi jeg overtenker mye og. Jeg stresser, bekymrer meg, tenker på ting som ikke ble som det skulle bli. Noen ganger føler jeg meg ikke helt i form og så vet jeg ikke hvor mye som faktisk er fysisk og hvor mye som er psykisk. Men det hjelper å skrive og å få utløp for følelsene gjennom tekster. Det hjelper å fargelegge og å spille tv-spill, for da fokuserer jeg fullt og helt på det jeg driver med og det hjelper å se musikaler for da forsvinner hele verden. Når jeg er på Fontenehuset holder hjernen seg vanligvis rolig, når jeg går turer så fokuserer jeg på å se etter ekorn eller så er hodet fullt av sanger og ideer i det minste i stedet for overtenking eller de dumme tankene som bare er kjipe å være i. Uansett har jeg en veldig aktiv hjerne på godt og vondt, det er sjelden helt stille og det kan være fint, slitsomt, underholdende og frustrerende alt ettersom. 

 

39 At jeg har veldig lyst til å oppmuntre folk 

 

 

Mer enn noe annet så har jeg lyst til å glede folk. Jeg har lyst til å lage tegninger til folk eller sende hilsener til folk, jeg trenger at folk vet det hvis de er den trøsten jeg trenger,  jeg har av og til festet lapper på gatelykter med koselige komplimenter, et av de fineste komplimentene jeg selv har fått var da en person skrev at jeg var litt som Amelie i filmen med samme navn fordi hun var en historie om å spre små doser med magi. Jeg har et intenst behov for å dele ting jeg lager med folk fordi jeg tror sangtekstene mine kan være relaterbare eller at tegningene mine kan få noen til å smile, jeg vil være grunnen til at noen blir rørt eller takknemlig eller i bedre humør enn de var fra før, jeg vil spre positiv energi og jeg vil skape entusiasme. Noen ganger har jeg blitt kalt en sol og det føles som magi fordi det føles som om jeg har gjort en forskjell og det er det jeg helst vil, jeg fikk æresprisen for kvinner på Danvik Folkehøgskole under en elevkveld og det var en så fin påminnelse om at jeg er god nok i massevis som jeg er, noe jeg ikke alltid har klart å tro på. Jeg har lyst til å være et menneske folk liker og setter pris på, ikke teit og håpløs, men en oppmuntring og en glede. Hvis noen leser dette en gang har blitt glad eller rørt eller oppmuntret eller i bedre humør på grunn av meg en gang eller flere blir jeg kjempeglad om dere skriver om det i kommentarfeltet for det gjør meg aller mest fornøyd og takknemlig av alt, når jeg har vært det et menneske behøver for å få en litt bedre dag. 

 

40 At det bor så mye i meg 

 

Jeg rommer så mye fint som jeg kan ta med meg inn i de neste ti årene. Jeg er hun som aldri føler at hun skriver nok, men som alltid skriver masse med en gang noen er sånn "skriv i 20 minutter uten å tenke så mye", jeg er hun som nesten alltid har både bok, kryssordblad, notatbok og fargeleggingsting i veska sånn at jeg alltid har noe å drive med, jeg er hun som har lettere for å fokusere på telefonintervjujobb hvis jeg løser kabal eller kryssord samtidig, jeg er hun som aldri har vært god på koreografi, men om du bare setter på musikk og jeg kan danse fritt så er jeg ganske god faktisk, jeg er hun som nesten alltid tenker og som føler at det er et eller annet til enhver tid som snart vil boble over, jeg er hun som alltid kommer til å være åpen for at magiske ting er mulig, jeg er hun som ble oppriktig litt trist da jeg fant ut at pingviner holdt til på Sydpolen fremfor Nordpolen fordi om Julenissen fins har jeg alltid tenkt at han bor på Nordpolen og jeg likte ideen om pingviner som hjalp til på verkstedet hans så godt. Jeg er hun som aldri føler seg for gammel til å hoppe på paradis eller synge opera i sånne underganger der akustikken er fantastisk eller å se tegnefilmer, game eller bygge med Lego. Jeg er hun som av og til føler seg for mye, at jeg aldri klarer å være akkurat passe, jeg er hun som bruker unødvendig tid på å sammenlikne meg selv med andre og å misunne folk jeg syns får til livet bedre, jeg er hun som er så mye energi og entusiasme og positivitet at jeg ikke alltid skjønner det når jeg heller trenger å slappe av, jeg er hun som er så ivrig og bablete klokka åtte på morgenen min at moren min tidvis nok lurer på om vi kommer fra ulike planeter. Jeg er hun som aldri var skoleflink eller genial, men som på andre måter var enormt nerdete og geeky og som elsker det geeky i meg. Jeg er hun som for moro skyld skriver tjue sangtekster på under tre måneder eller skriver 26 sider lange påskekrim eller 12 sider fanfiction inspirert av et spel jeg er med på eller 29 havfruetegninger i løpet av mai. Av og til undervurderer jeg meg selv, men andre ganger ser jeg at jeg har et kreativt overskudd som er ganske unikt og som jeg virkelig vil ta med meg inn i førtiårene. Og jeg er hun som en dag kommer til å gjøre en forskjell i noens liv eller som kanskje allerede har gjort det. Jeg er hun som føler seg fri når hun kan danse uten koreografi, bare skape noe eget i øyeblikket. Og jeg er så mye mer i tillegg. 

 

Og man kan tenke at å bli 40 er noe skummelt fordi man føler seg så ung enda og det å bli eldre gjør at man føler at det er så mye som er for sent, men man kan også glede seg over alt som man kan ta med seg inn i de neste ti årene og videre siden. Det bor dumme ting i meg, men også så mye fint som jeg gleder meg til å ta med meg inn i førtiårene.