Om Tre menn til Vilma i et univers og forsøkene på å finne glipper med lys i et novembergrått mørke der Trump gjenvelges som president fordi alt for mange er idioter

Heisann. Det tok meg litt tid å akseptere at "Karoline oppsummerer måneden"-innlegget ikke skulle få noen kommentarer, siden det er det ENE blogginnlegget mitt hver måned som generelt sett nesten alltid har fått det, men ting ble ikke helt som planlagt denne måneden og jeg kan ikke bare aldri blogge igjen bare fordi jeg vil vente på kommentarer, så hei, her er jeg igjen :)

Siden sist har alt for mange folk i USA vært håpløse (visstnok så handler det visst om økonomi og innvandring når folk har stemt på ham og jeg skjønner ikke hvordan det å føle at Trump er bedre på det er en god grunn til å ofre klima, abortrettigheter, rettighetene til minoritetsgrupper (om det så er knyttet til legning eller migrantbakgrunn) og alt det andre som kommer til å bli verre og vanskeligere med ham som president). Jeg skjønner ikke hvordan så mange frivillig velger å stemme på Trump, det er helt tragisk. Jeg var veldig skuffet i går, men nå prøver jeg å tenke fremover likevel fordi det viktigste å holde på er håpet, selv når det er så mye i verden som går feil retning. For hvis man bare gir opp så taper man i alle fall, da skjer det i alle fall ingen positiv forandring og jeg er heldigvis alt for trassig til å gi opp, jeg prøver å lete etter lys i livet i stedet. 

For tiden er det lyset tv-spill, det er å fargelegge, det er kryssord og å være på Fontenehuset og det er å legge fine planer fremover (som Pærra the Musical på lørdag på Centraltheateret, Jeg foreslår at vi våkner som teater 16. november og julekonsert med Sanne Kvitnes 8 desember, i tillegg til at jeg må overleve tannlegetime 21 november fordi det finnes Wicked på kino og bibliotekskos helgen etterpå). 

Her er trailer for en film jeg nylig så på kino:

Jeg har også vært på Sent-kveld på Teknisk Museum siden sist og vært med på quiz i dag der jeg kom på en delt sisteplass, men likevel koste meg veldig mye, og ja, generelt sett så har jeg det fint for tiden, jeg er bare litt lei av alle tingene i verden som går feil retning og at den pendelen aldri kan svinge sterkere tilbake andre veien, for jeg føler at det er på tide at det skjer skikkelig mye bra ting i verden og. 

Uansett, her er en anmeldelse av Tre menn til Vilma og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

Tre menn til Vilma 

 

Noen ganger er man bare ganske fan av en forfatter og så har vedkommende skrevet manus for en film og så høres filmen veldig fin ut, så da blir den sett. Sånn var ståa med Tre menn til Vilma og konklusjonen er at denne filmen var veldig sympatisk rett og slett.  

Uten å gå så dypt inn på handlingen, så er dette en film om Vilma 35 år som holder seg mest for seg selv utover jobben på kulturskolen, da tre menn kommer inn i livet hennes. Måtene disse mennene hver på sin måte påvirker livet hennes danner rammen for denne filmen; en film som jeg vil beskrive som en dramakomedie med snev av jul mellom linjene.  

Selv så likte jeg denne filmen veldig godt. Jeg har ikke lest boka den er basert på, men jeg koste meg med de gode karakterskildringene og den fine stemningen. Vilma særlig er en karakter man virkelig ender opp med å bry seg om, mye hjulpet av Kjersti Dalseides gode skuespill i rollen, men jeg likte også andre karakterer som Robert med Tourettes og Vilmas pianoelev veldig godt.  

I det hele tatt så er dette en film med godt skuespill og det er også en film som har mange veldig herlige øyeblikk underveis. Personlig så likte jeg også innmari godt hvordan denne filmen viser kontrasten mellom Vilmas ide om romantikk (hun blir kjent med en prest i filmen som hun blir betatt av og så ser hun for seg scenarioer der han erklærer sin kjærlighet overfor henne) og hva kjærlighet virkelig er.  

Om jeg skal kommentere på noe så var det ikke all humoren som traff like godt og jeg syns slutten føles litt plutselig og uforløst.  

Dette til tross så vil jeg i all hovedsak betegne dette som en veldig fin filmopplevelse, som føles riktig å se i tiden før jul med sin blanding av det såre og det morsomme underveis. Terningkast 5!