Syv musikalsanger fra spillelista mi for 2024 og ting man kan lære av dem i sommer =D

Heisann! Fin ting, jeg har offisielt ferie fra begge jobbene mine frem til tidligst 29. juli nå =D Og i morgen drar jeg til Stavern og mens jeg pakker med data (fordi strømmetjenester og ymse kreative prosjekter, i tillegg til annet gøy), så har jeg ikke tenkt å blogge igjen før jeg kommer tilbake. I stedet er planen å lese masse, fargelegge masse, skrive på ulike ting og å spille mye brettspill med mamma, bare for å nevne noe. Det blir fint, det blir kos, jeg gleder meg <3

Noe som blir litt rart er at vi skal spre asken etter onkel Andreas, bare fordi det også er en sånn ting som gjør det så endelig at han er borte. Greia med at han bodde så langt unna er jo den at ting ikke har endret seg så mye siden han levde, bare at da visste man at man en dag ville kunne prate med ham igjen eller spille brettspill eller noe, nå vil det aldri skje igjen. Og å spre asken (hvis ikke værgudene er helt i mot oss i morgen) er en slags påminnelse om alt det endelige og umulige og blir litt sårt sånn sett. Men vi skal spre asken sammen med masse fine folk så det blir kanskje noe hyggelig i det likevel. 

Og ellers så er den irriterende greia med meg generelt sett det at jeg alltid har veldig lyst på det jeg ikke har fremfor det jeg har, sånn nå har jeg lest om to bøker som jeg ikke har som jeg har skikkelig lyst til å lese og som enda ikke finnes i norske bokhandler og som jeg ikke har muligheten til å få tak i på en stund. Og så har jeg over 20 uleste bøker allerede og blant dem skal jeg pakke med meg seks-syv bøker til Stavern (i tillegg til å titte innom bokhandler i Larvik i løpet av de to ukene som kan føre til enda mer å lese på, i tillegg til at vi kjøper mer blader og aviser når vi er på Stavern og hytta enn ellers OG det er masse å lese på hytta allerede). Så det er egentlig unødvendig at hjernen min er sånn "jammen, Peng Shepherd som skrev en bok jeg elsket for noen år siden, har nå skrevet en choose your own adventure-bok og jeg trenger den mer i livet mitt enn alt jeg allerede har", samtidig som det er litt gjenkjennelig fordi den er sånn med tv-spill og, sånn at jeg har masse å spille alltid, men alltid har lyst til å spille det spillet jeg ikke har spilt enda som jeg er hemmelig overbevist om at vil være enda mer elsk enn alt jeg allerede har tilgjengelig. Og det er sånn med alle ideene til prosjekter som hele tiden frister mer enn prosjektene jeg allerede har og det er egentlig litt idiotisk at jeg som på godt og ondt er så god til å leve i øyeblikket, samtidig har denne måten jeg lever mye mer i mulighetenes verden på en måte som egentlig ikke gagner meg, men i stedet gjør at jeg ikke er tilfreds nok med alt jeg faktisk har. Jeg har bare innsett litt at dette er noe jeg kanskje bør jobbe litt med å endre fremover. for det er ikke et stort problem, men det er en måte jeg ødelegger for meg selv og sånn sett unødvendig.

*

Nok om det. Jeg har sluttet å betale for Spotify og bruker bare gratisversjonen, men i år har jeg faktisk endt opp med å bruke denne gratisversjonen langt mer enn jeg i mange år brukte betalt versjon og jeg har laget en veldig lang spilleliste med musikk som jeg har oppdaget i år. Og i mangel på noe veldig spennende å blogge om, samtidig som jeg ville blogge en gang til før jeg dro til Stavern for to ukers ferie/bloggepause, så tenkte jeg at jeg kunne poste syv sanger fra denne spillelisten som jeg føler er særlig kule som et slags soundtrack for sommeren eller noe sånt. Dette er min unnskyldning til å geeke litt om et utvalg musikalsanger jeg har vært veldig glad i dette året. Yay! God fornøyelse, nå setter jeg i gang og så kommer neste innlegg i slutten av juli. Yay! 

Syv sanger fra 2024-spillelisten min som jeg håper setter stemningen for en finfin sommer uansett vær  (og syv ting man kan lære av disse sangene nå i sommer)

- One to seventeen fra The Little Big Things

The Little Big Things er en ny britisk musikal som jeg har veldig lyst til å se in real life fordi den virker som en av de musikalene som er så mye sterkere på en scene enn når man bare lytter til musikalcden. Den er inspirert av den sanne historien om Henry Fraser, som var en svært god rugby-spiller på ferie med venner da han som tenåring opplevde en ulykke som gjorde ham lam fra nakken og ned. Så lærte han seg selv å male med munnen og ble en svært dyktig maler og slikt. Musikalen formidler denne historien og har blant annet altså denne sangen som jeg aller mest liker fordi den minner meg om sangen Me and the Sky fra musikalen Come from Away i måten den forteller en hel historie i løpet av en sang. Her møter vi moren til Henry som synger om oppveksten hans frem til han er 17 år og ulykken skjer. Og jeg liker denne sangen litt fordi Linzi Hateley formidler den så fint og så omsorgsfylt, men også fordi den er veldig sår og fanger så mange fine øyeblikk, store og små på en veldig personlig og god måte. 

Jeg håper denne sangen minner deg om å leve for øyeblikkene i sommer, at den forteller deg at en sommer ikke trenger å være episk og storslagen fordi det er de små tingene man kanskje ofte husker best.

- Unlikely animals fra How to dance in Ohio 

How to dance in Ohio var ikke nominert til noen Tony Awards, men den ble satt opp på Broadway i en periode og en ny original liten musikal om et utvalg karakterer med autisme (som i tillegg er spilt av skuespillere som selv er autistiske) som forbereder seg til et skoleball syns jeg er verdt å feire. Bare det at denne musikalen fantes og hvor mye den kanskje kan ha betydd for noen få, hvordan det er magisk i seg selv. Mens jeg har andre musikaler jeg har lyttet mer til i år, så er denne sangen en jeg har blitt veldig glad i fordi den formidler så godt det å bli altoppslukende fascinert av en snever interesse. Mens jeg ikke har en formell diagnose selv, så kan jeg se meg selv veldig mye i denne sangen, jeg kan kjenne igjen kjærligheten min overfor musikaler eller hvor fascinert jeg som barn var av gresk mytologi og astrologi i hvor fint Madison Kopec i denne musikalen her formidler fascinasjonen sin overfor Australia. Og jeg liker hvordan denne sangen viser det personlige i det informative på en veldig fin måte. Der 

Jeg håper denne sangen minner deg på å lære i sommer og å være en stolt nerd og gjerne gi deg helt hen til noe du syns er fascinerende. For det er sommer, det er nå du har tid og det er så mye i verden som er fascinerende og besnærende, akkurat som dyrene i Australia. 

- New York fra Two Strangers (Carry a Cake across New York) 

Two Strangers er en britisk musikal jeg vet veldig lite om, men der jeg først hørte denne sangen og så musikalcden og ble veldig betatt. Mye fordi Sam Tutty og Dujonna Gift synger så fint (jeg elsker særlig den britiske aksenten til Sam Tutty), men også fordi de bare gjennom et utvalg sanger skaper karakterer man blir så glad i at jeg ikke trenger å kjenne musikalens story særlig godt for å likevel ha det veldig fint. Og så er jeg jo naturlig nok generelt sett innmari glad i alle sanger jeg har hørt som handler om New York, bare fordi New York og Broadway er den tingen jeg har drømt om bestandig, men enda ikke opplevd (jeg er veldig misunnelig på folk som er yngre enn meg og som har opplevd New York mer enn en gang mens jeg aldri har opplevd byen som eier hjertet mitt mest). Og denne sangen formidler det å ha en ide om New York veldig godt, mer spesifikt det å ha en ide som det er stor sjanse for at realiteten ikke lever opp til. I tillegg så er det en forskjell mellom bare å synge en sang og å spille den og Sam Tutty virkelig spiller, han ofrer perfeksjon for råhet, han er virkelig i øyeblikket underveis; sånne ting som gjør at jeg elsker musikalmusikk så mye fordi det handler aller mest om formidling og dette formidles så fint. 

Jeg håper denne sangen minner deg på å gi deg hen til noe; finne noe å være boblende entusiastisk over i sommer der ideen din om det kanskje er enda bedre enn virkeligheten, men det gjør ingenting. Det er bare så fint å miste seg selv litt og på den måten kanskje føle seg nærmere seg selv egentlig enn om man hadde latt det være. 

- I could talk to you all night fra The Outsiders 

The Outsiders er en musikal jeg undervurderte litt for jeg hadde lyttet litt til den og likt det jeg hørte, men det var mange musikaler som jeg følte det var mer blest rundt for Tony Awards i år og så vant denne flere priser, deriblant Best Musical og jeg var sånn, okay, jeg burde lytte mer. Og på mange måter syns jeg det er noe veldig fint med at denne musikalen (basert på boka med samme navn, som jeg helt ærlig ikke har lest enda, men burde lese etter hvert) vant beste musikal for det er en musikal som er mer understated. Der mange musikaler er litt pompøse og det er mye av sjarmen (sånn høydepunktet i Phantom of the Opera ER estetikken og lysekronen som faller på slutten av første akt liksom mer enn musikken og historien i seg selv), så føles denne musikalen veldig jordnær og mer ettertenksom og det gjenspeiles i musikken. Deriblant altså denne sangen; en sang som jeg syns er veldig behagelig å lytte til og som formidler et øyeblikk veldig fint. Jeg liker også at det er øyeblikk der denne sangen overrasker litt fordi man tror at man kan forutse hva som kommer nå og så kommer det, men litt senere enn man først tror. Den har noen sånne svinger som gjør det mer interessant på en veldig fin måte.

Jeg håper denne sangen minner deg på at det enkleste ofte er det beste; at hvis du skriver eller tegner eller fargelegger eller skaper noe annet i sommer så er det lett å tenke at det skal være storslått eller ha et viktig budskap, men så kan å finne den rette stedet å skyggelegge i en fargelegging eller en veldig presis metafor i en historie være det beste og det andre får mest ut av. 

- Keep Marching av Shauna Taub 

Suffs er en historisk musikal om suffragettene og de historiske hendelsene som ga flere kvinner i USA retten til å stemme i politiske valg, noe som høres som et så interessant tema for en musikal at det nesten er litt overraskende hvor lenge vi måtte vente på en musikal om det. Men Shauna Taub skrev og komponerte denne musikalen og er en sånn person som inspirerer meg på samme måte som Lin-Manuel Miranda fordi noen folk liksom ikke har nok med å skrive boka, sangtekstene og musikken til en musikal, de spiller i den også og blir en del av musikalen på så mange måter. Akkurat det syns jeg ER beundringsverdig og jeg syns Shauna Taub har skapt masse skikkelig fin musikalmusikk i Suffs. Det er en engasjerende historie og den formidles gjennom fengende sanger med masse girlpower. Og denne sangen er den sangen jeg liker best for den er så himla motiverende; den er en sånn sang som lever i samme nabolag som I have Confidence fra Sound of Music, sånn sang man kan spille for å gi seg selv mer selvtillit og for å bli klar til å forsøke på nytt. Jeg elsker sanger som denne og jeg liker også hvor mye personlighet det er i Shauna Taubs vokal for en av de tingene jeg liker så godt med musikalartister er at man ikke alltid har de mest klassisk pene vokalene der, men stemmer som har noe helt eget ved seg. Hverken Lin-Manuel Miranda, Bernadette Peters eller Kristin Chenoweth har stemmer som nødvendigvis er de mest radiovennlige, men med en gang man gir dem den rette musikalsangen så stråler de og sånn er det med Shauna Taub også og jeg liker akkurat det veldig godt. 

Jeg håper denne sangen minner deg på at det er verdt å prøve på nytt og å fortsette selv når ting virker håpløst. For det er sånn man skaper utvikling og hvis man aldri gir opp så vil man til slutt få noe igjen for det som gjør det verdt det, i verste fall i det minste gleden å prøve ofte kan gi i seg selv. 

- My Green Light fra The Great Gatsby 

Jeg burde virkelig ha lest The Great Gatsby, jeg har lest litt for få klassikere og burde sikkert få gjort noe med det i løpet av sommeren eller høsten. Uansett så kom det i år en ny Broadway-musikal basert på The Great Gatsby og jeg har veldig lyst til å se den, ikke først og fremst på grunn av historien, men bare fordi all musikken jeg har hørt fra denne musikalen er så Disney. Denne musikalens musikk er det stikk motsatte av det jordnære i The Outsiders, her er det store følelser og lidenskap og orkestrering til den store gullmedaljen og nesten for mye av det gode og jeg elsker sånne ting og <3 Og så har jeg jo hatt en dårlig skjult crush overfor Jeremy Jordan i årevis fordi han har de fineste smilehullene i verden, er superflink til både sang og skuespill og har en stemme jeg aldri får nok av og Eva Noblezada på sin side høres ut som en Disney-prinsesse på den beste måten og her synger de sammen og det er sikkert musikk som er mer høres veldig episk og Disneysk ut enn dybde, men jeg syns denne sangen bare er veldig, veldig fin.

Jeg håper denne sangen minner deg på at selv om det enkleste ofte er det beste, så betyr ikke det at man aldri skal tillate seg selv å overdrive eller ta litt av. Man skal gjøre litt av det og; fargelegge og beslutte at her skal man ha med en stjernehimmel og regnbuefarger, skrive og beslutte at her er det mer enn nok plass til en scene med masse ond latter. Det er å finne balansen som er greia. Finne ut når noe skal være over the top og når det er mer effektivt å holde igjen. 

- Dentata fra Teeth 

Visstnok var Teeth først en skrekkfilm om en kristen tenåringsjente som lærer at vaginaen hennes har tenner. Deretter har Anna K. Jacobs og Michael R. Jackson (som ikke har noen relasjon til nesten-navnebroren sin så vidt meg bekjent) adaptert dette til en musikal og nå finnes endelig musikalcden til denne musikalen på Spotify. Og det første man trenger å vite er at Michael R. Jackson er et geni. Han vant blant annet både Tony Award for beste musikal OG Pulitzer-prisen for musikalen sin A Strange Loop og han har senere skrevet henholdsvis White Girl in Danger og altså samarbeidet om å skrive Teeth og det alle disse musikalene har til felles er eksepsjonelt fengende musikk, i tillegg til at de er veldig smarte. Selv har jeg kanskje aller mest lyst til å se Teeth for det er noe med selve premisset som gir veldig Little Shop of Horror-vibber og alt jeg har hørt av musikken i Teeth er brilliant og særlig altså denne sangen. Mens det er en ganske lang sang som derfor kanskje krever litt tålmodighet, så hørte jeg denne sangen første gang i går og tenkte umiddelbart at den var noe av det kuleste jeg hadde hørt på lenge. Det bare lyder så himla kult, det er så gode harmonier hver gang det synges Dentata, Dentata, Dentata, jeg elsker refrengene, denne sangen kan lett bli en skikkelig obsession og jeg elsker den så mye allerede. Jeg bare er glad for at det finnes sære musikaler om levende penis-kuttende vaginaer, jeg føler ofte at jeg lever i The Wrong Timeline med tanke på ting som skjer i verden og pandemier og slikt, men da er det litt trøst i at denne timelinen også inneholder supersære, men samtidig eksepsjonelt velskrevne og megafengende musikaler =D 

Jeg håper denne sangen minner deg på at om at alt du i sommer tenker at er rart eller sært eller teit med deg selv kanskje er det mest magiske av alt. Og om du tenker at noe du finner på er for snevert eller spesielt til å treffe noen, så kan du bare huske på at musikaler som Teeth finnes og hvor godt de funker. 

***