Orion and the Dark og sånt :)

Heisann! Siden sist har jeg kapitulert (les: har aldri brukt brodder, men så har jeg funnet ut at jeg ikke kan nekte å bruke det på trass lenger fordi jeg endte opp med å kjefte på bakken over at det var glatt i går morges når jeg skulle jobbe og fordi det er særlig glatt i år siden været er så omstendelig). Utover det har jeg jobbet, spilt Nintendo (har ikke funnet ut hva som skal bli min nye dille etter at jeg ble ferdig med Sea of Stars, så jeg veksler litt mellom spill i stedet for tida) og satt pris på at februar så langt har vært en ganske mye finere måned enn januar. Nå snart skal jeg gå tur til Liastua, på tirsdag ser det ut som jeg har fri og den kvelden skal jeg på musikalquiz sammen med en kollega fra ene jobben min (det blir nok fint) og utover det så gleder jeg meg til fredag fordi da kommer neste lønning og da vil jeg kanskje kunne bruke lørdag til å dra inn til sentrum og kjøpe noen få bøker (godt hjulpet av at jeg fortsatt har 200 kr igjen av penger jeg fikk til jul). Yay! Utover det så irriterer det meg at det enda ikke er lagt ut spillkvelder på Humanismens Hus for jeg har så lyst til at det skal være også denne våren og jeg føler jeg trenger den ene fredagen i måneden der jeg ikke trenger å lage middag eller ta meg råd til restaurant fordi pizza, snacks, brettspill og hyggelige folk finnes og alt er kos. Jo lenger tid det tar før det legges ut arrangementer, jo større er sannsynligheten for at det bare ikke blir spillkvelder og 2024 er liksom teit nok fra før, det trenger ikke bli enda teitere pga. nada spillkvelder på Humanismens Hus.

Anyway, jeg har sett en ny film, denne:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av Orion and the Dark og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :) 

Orion and the Dark er en super film 

 

Orion and the Dark er en ny Dreamworks-film som nettopp hadde premiere på Netflix og som jeg må si at var en positiv overraskelse. Litt av grunnen til dette er nok det at tross en litt generisk begynnelse, så endte denne filmen opp med å være overraskende lite forutsigbar og både smart, reflektert og rørende.  

Det starter med at vi introduseres for Orion, en gutt på rundt 12 år som er redd for alt mulig og ser for seg alle slags krisescenarioer hele tiden. Og det Orion er aller mest redd for er Mørket. Så kommer det en helt spesiell natt der en personifikasjon av Mørket dukker opp og tar Orion med på en reise som viser hvor viktig både Mørket og et utvalg andre karakterer som hører natten til er.  

Ut fra dette kortet synopsiset så forventet jeg en sjarmerende animasjonsfilm som basically var Dreamworks sitt svar på Inside Out, men Orion and the Dark er en helt egen greie og en veldig unik film som er både eksistensiell og ambisiøs og som har mye mer nyanser enn man først tror. Og kanskje er dette dels takket være Charlie Kaufmans manus; som på ingen måte er særlig barnlig bare fordi dette er en animasjonsfilm med familien som målgruppe, men jeg tror også det skyldes at denne filmen helt åpenbart har vært et svært personlig og viktig prosjekt for alle involverte.  

Selv setter jeg veldig pris på denne filmen. Jeg liker hvordan den skyr unna enkle løsninger, samtidig som den likevel har noen Deus Ex Machina-aktige løsninger til tider som likevel gir fullstendig mening og ikke føles malplassert. Jeg liker hvordan denne historien rammes inn, jeg liker karakteren Orion og de andre karakterene vi møter og jeg liker hvordan man blir minnet på at definisjonen på mot ikke er å aldri være redd, men å være redd for ting og å gjøre dem likevel.  

Og så er dette en sånn animasjonsfilm som blir bare penere og penere utover og som har mange innmari fine øyeblikk, det er en sånn film som er full av fantasi og kreativitet og det er en sånn animasjonsfilm som understreker hvordan Dreamworks i det hele tatt tar veldig mye mer sjanser når de lager animasjonsfilmer for tiden enn hva er tilfelle med Disney og Pixar.  

Om jeg skal kommentere på noe så holdt filmen på å miste meg litt midt i og mens jeg likte begynnelsen, så er det en begynnelse som kan lure en seer til å tro at man vil få en mye mer klassisk og forglemmelig animasjonsfilm enn Orion and the Dark viser seg å være.  

For meg var likevel dette en innmari fin animasjonsfilm som jeg ble veldig glad i og sterkt anbefaler. Terningkast 5!