Om oppsummering av juni og følelser rundt ting som påvirker mer enn jeg skulle ønske det gjorde

 Heisann og velkommen juli! Og i dag har vært en både veldig fin og veldig kjip dag. Den startet dårlig med at jeg skulle ta t-banen til Oslo S for å ta tog til Kongsvinger for en dagstur for å besøke broren min med familie og så hadde det vært brann i en tunnel så jeg kom meg bare til Risløkka. Så gikk jeg i noe som føltes som en evighet før jeg omsider kom til Økern der det til slutt kom en buss som ville være på Oslo S to minutter etter at toget mitt hadde gått. Imidlertid var det jo veldig mange andre enn meg som måtte ta buss siden t-banen sto og bussen endte opp med å være verdens trangeste og klammeste buss i verden og da jeg kom til Tøyen bare måtte jeg gå av bussen fordi å stå der gjorde at jeg fikk den verste angstreaksjonen jeg har hatt på lenge (på Tøyen satte jeg meg på en benk og hyperventilerte og gråt og brukte fem minutter på å huske helt hvordan man pustet rolig før jeg klarte å roe meg ned). Heldigvis varte det ikke så lenge og etter en kort samtale med mamma besluttet jeg å se om t-banen da igjen gikk og bestille taxi hvis den ikke gjorde det, men da gikk t-banen og så var jeg på Oslo S tjue minutter forsinket for toget mitt og så fikk jeg ikke bytta billetten fordi den var kjøpt med svensk VY, så jeg måtte kjøpe ny billett og var i Kongsvinger halvannen time senere enn planlagt. Men fra der og ut så var dagen veldig fin for hos broren min fantes verdens søteste nevø og niese, der fantes noen bursdagsgaver og der fantes eplekake, brus, is og grilling av hamburgere og pølser. Det var i det hele tatt et innmari koselig lite besøk og jeg er glad ting ordnet seg selv om begynnelsen på Kongsvinger-turen altså var ganske kjip.

Og ellers så har jeg ferie og generelt sett er det mye i livet mitt som er fint for tiden. Livet er mindre stress enn på lenge økonomisk pga. to jobber nå, jeg føler særlig mye mestringsfølelse i den nyeste av de to jobbene, jeg koser meg med bøker og Nintendo og Broadway HD og fargelegging og jeg liker at det er sommer. Og likevel så er det noen ting som ikke er så fint for jeg har ikke pratet så mye om det fordi det er så lite hyggelig å tenke på, men den ene onkelen min fikk kreft i hjernen i fjor. Og siden han bor et stykke unna så er det lett for meg å la meg distrahere (for det er mye av tiden der jeg gjør hyggelige ting og ikke tenker særlig på det), men samtidig så er det slitsomt å forholde seg til det, mest fordi jeg egentlig ikke har så lyst til at det skal påvirke livet mitt. For det føles ofte som om det er den ene tingen i livet som er skikkelig dritt i et liv der det tross alt er veldig mye å glede seg over og, så i mine øyne så er det kanskje ikke så rart at jeg helst ikke vil at det skal ødelegge for alt som faktisk er fint, noe det likevel litt for ofte gjør. I løpet av det siste året har jeg følt meg litt mer alene fordi moren min ofte har dratt til Sandnes for å være der for onkelen min (og jeg forstår selvfølgelig godt behovet hun har for å være der for ham når hun kan) og så har jeg vært kattevakt og det gjør meg ikke noe å passe på Luna, men det gjør at når mamma ikke er her så har jeg plutselig ikke noen å spille Yatzy eller spise søndagsmiddag med og det gjør at hver gang jeg og moren min begynner å planlegge å gjøre noe hyggelig sammen (som at hun også skulle besøke broren min i dag eller som at vi funderte på å dra til København eller noe annet trivelig i neste uke før vi dro på hytta) så dukker det opp noe som gjør at mamma føler hun må slippe alt hun har i hendene og dra til Sandnes. Og dette avsnittet får meg kanskje til å virke som en veldig selvopptatt og fæl person, men jeg vil ikke at den ene tingen som er skikkelig dritt skal påvirke alt annet. Jeg vil ikke at det at onkelen min er syk skal gjøre at ferieplaner endrer seg hele tiden eller at det skal ødelegge hver gang vi har tenkt å finne på noe koselig. Og jeg har alltid hatt en merkelig fascinasjon overfor kreft som gjør at jeg liker kreftbøker og kreftfilmer og sånt langt mer enn jeg burde, men med veldig mange kreftformer så er man fortsatt seg selv. Når kreften sitter i hodet så blir man en annen person er det som jeg har funnet ut det siste året. Det er litt som om onkelen min har demens uten å ha demens for det påvirker oppførselen og personligheten hans så mye, det gjør ham til et menneske som jeg vet er vanskelig å forholde seg til for mamma eller samboeren hans eller andre som har noe med ham å gjøre og en del av meg er lettet over at jeg grunnet å måtte være kattepasser og grunnet økonomi og grunnet mye jobb ikke har fått truffet ham etter at han ble syk, for i mitt hode er han den onkelen jeg vokste opp med; han som alltid spilte masse brettspill med meg og var den mest optimistiske og livsglade personen jeg kjente. Jeg er glad jeg ikke har måttet kjenne ham som den sykdommen gjør ham til, hvor enn feig eller naiv eller barnlig det muligens gjør meg. Men samtidig så er det at han oppe i hodet mitt fortsatt er den onkelen jeg vokste opp med, kanskje er det at jeg ikke har fått kjenne ham slik sykdommen har gjort ham, muligens en grunn til at jeg fortsatt sliter så mye med å akseptere alvoret i situasjonen eller hvordan sykdom i nær familie er en sånn ting som ofte påvirker planer hvor enn mye man ønsker at alt skal være så vanlig som mulig. Uansett så føler jeg selv at alle følelsene mine er lov. Det kan godt hende de er barnslige og selvopptatte og håpløse, men i mitt hode gjør det meg menneskelig at jeg er ærlig om dem og det føles som en forståelig respons å ville at livet skal være så trivelig som mulig til tross for den ene tingen som er superkjip. Og jeg er en person som har et behov for å lete etter lyspunkter og som ikke orker å være hun som bare depper og jeg vet at det er mange som setter pris på det og. Jeg vet ikke, jeg bare tenker litt høyt rundt alt sammen. Uansett så er det kanskje noe fint i at jeg tross alt er løsningsorientert også nå. Jeg prøver å legge planer for å gjøre neste uke så fin som mulig selv hvis jeg ikke får dratt noen steder, jeg prøver å se etter muligheter for å få dratt til Gøteborg eller noe annet senere denne sommeren, i verste fall alene, jeg skal dra på Fontenehuset når jeg kan. Det er ikke sånn at alt må være fælt fordi en ting er det, jeg bare prøver å lære å akseptere at den ene tingen som er fælt påvirker mer enn jeg skulle ønske og å takle det så godt som mulig. Jeg finner vel ut av det etter hvert.

* 

Noe som ER utelukkende fint dog er alt det supre jeg kjøpte for bursdagspenger og sånt på torsdag: 

Noe annet som er fint er det at jeg nå kan oppsummere juni, noe jeg herved tenkte å sette i gang med :) Så da begynner jeg og så kommer neste innlegg om noen dager.

Oppsummeringsinnlegg for juni 2023

BØKER

- Down to the bone (a leukemia story) av Catherine Pioli 

Angående den greia med å fortsatt takle å forholde seg til kreft mye lettere når det foregår i en bok. Her har vi en fint tegnet grafisk roman om en fransk dame som får leukemi. Imidlertid var denne boka veldig tørt fortalt og det var ikke så veldig interessant lesning. Litt lærerikt var det tidvis likevel og jeg syns det var litt trist å lese i en bitteliten setning langt bak i boka at forfatteren nå var død av sykdommen. Terningkast 4!

- A tricky kind of magic av Nigel Baines 

Finfint og sjarmerende tegnet grafisk roman om savnet av en død far, magi og trylletriks. Veldig sympatisk og fint fortalt historie om å komme over et tap og å oppleve magiske ting underveis. Terningkast 5!

- Dr. No av Percival Everett

En James Bond-inspirert historie om vitenskapsmenn og superskurker og ymse ting fortalt i et veldig intellektuelt og smart språk. Ikke like fengende eller like funksjonell hele veien, men fortsatt en bok som føltes original og forfriskende. Terningkast 4!

- The Princess and the Grilled Sandwich av Deya Muniz 

En usedvanlig søt og sjarmerende grafisk roman som var cheesy i flere forstander, men alltid på de beste måtene noe kan være cheesy. Herlig tegnestil og supre karakterer. Terningkast 5!

- Moonflight av Gill Lewis

Søt liten eventyrhistorie om mus, magiske diamanter og ymse annet i en bok som var veldig spennende og veldig engasjerende fortalt. Terningkast 5!

- In the lives of puppets av T.J. Klune 

Tidvis både morsom og rørende, godt skrevet og en Pinocchio-inspirert bok som jeg likte mye av tiden, men som fortsatt føltes som den manglet noe, et inntrykk som langt på vei ble bekreftet av etterordet som fikk det til å virke som T.J. Klune hadde ganske mye planer for denne historien som ikke endte opp med å bli noe av. Det føltes som en bok som var veldig bra, men som likevel ikke klarte å være alt den egentlig ville være. Terningkast 4!

- Trollheim 2: Hevneren fra Helheim av Arne Lindmo

Litt bedre skrevet enn eneren, men fortsatt med litt for mye fokus på at den ene karakteren er feit og fortsatt litt for lett og med for mye som skjer på kort tid til å føles helt tilfredsstillende. Engasjerende og spennende likevel. Terningkast 3!

- A Rover's Story av Jasmine Warga

En veldig skjønn og fint fortalt historie om en rover (vet ikke hva det norske ordet for det er) som skal til Mars og om reisen dens når den er der, så vel som en historie om oppveksten til datteren av en av de som har laget roveren. En nerdete og søt historie som ga litt Wall-E-følelse og som gjorde at man ble veldig glad i rover-en som det i all hovedsak handlet om. Terningkast 5!

FILMER

- Spider-Man: Across the Spider-Verse

Ekstremt flott animasjon i en film som på alle mulige måter er veldig bra, men som for meg ble litt for overveldende, muligens fordi jeg hadde funnet på ganske mye tidligere på dagen og det gjorde at jeg slet med å fokusere på en film der det er så mye som skjer hele tiden. Denne filmen er veldig verdt å se likevel og jeg skal definitivt se den igjen når den havner på en strømmetjeneste der jeg kan se den med mer overskudd. Terningkast 5!

- Little Women the Musical

Filmet britisk oppsetning av en veldig fin musikal basert på boka med samme navn. Flott skuespill, god sang og god formidling av en historie jeg alltid har vært veldig glad i. Terningkast 5!