Måter verden er likevel magisk =D

Heisann og hurra for ny header som jeg laget i Canva på onsdag! 

Det er ellers fredag og i begynnelsen av denne uka brukte jeg litt unødvendig tid på misunnelse fordi jeg følger flere musikalartister på Instagram og de posta bilder fra utlandeturer de hadde hatt i påsken og jeg var sånn "æsj, er det ikke nok med at folk er pene og slanke og talentfulle og kan jobbe med det beste de vet og så må de ha økonomien til å dra til utlandet i tillegg" fordi jeg sammenlikner meg med andre og selv ikke er der at jeg kan jobbe med de tingene jeg elsker mest selv og jeg har ikke økonomien nå til å reise langt av sted selv. Og så var det mange ganske fine ting som skjedde og som var fine nok til at de gjorde meg ganske fornøyd og det føltes som jeg hadde så mye å glede meg over at det virka helt idiotisk å bruke tid på misunnelse når man kan glede seg over det som tross alt er skikkelig fint. Som at jeg har hatt masse flaks denne uka. Først vant jeg to Bubble Waffle på Ski Storsenter (så nå må jeg på et eller annet tidspunkt dra dit for å få henta det), så vant jeg to fribilletter til Odeon Kino i Oslo (som jeg riktignok ikke har fysisk enda, men det kommer) og SÅ vant jeg to billetter til en musikaloppsetning med Lørenskog Musikalteater som jeg skal se om to uker. I tillegg trykka Det Norske Teatret elsk på teksten min om at de skal sette opp Frost og at Folketeateret virka skikkelig smålige, og det føles som en seier i seg selv ;)

Det er et par andre ting som ellers er veldig elsk. Det første er den nye og siste traileren for Legend of Zelda: Tears of the Kingdom (som kommer ut dagen før Eurovision):

Jeg var litt sånn "tårer i øynene mens jeg nesten hyperventilerer av overveldet entusiasme" da jeg først så denne traileren for det ER SÅ FLOTT! Musikken er helt episk og det føles så veldig og så stort og en del av meg blir veldig nervøs av å se Ganondorf og bosser og sånt fordi jeg er fryktelig pyse i møte med bosser på spill og tendenserer mot å gå ut i fra at jeg kommer til å være håpløs, samtidig som jeg gleder meg til den tilfredsstillelsen jeg vil få av å hele tiden lære at jeg er mye flinkere enn jeg tror. Så mange ganger i Breath of the Wild har jeg tenkt at jeg ikke kommer til å få til noe og så har jeg omsider gitt det et forsøk og så har det gått kjempebra, mye bedre enn jeg trodde. Den følelsen er verdt så mye at den er noe av det jeg gleder meg aller mest til om en måneds tid når Tears of The Kingdom kommer ut og jeg forhåpentligvis får spilt det så fort som mulig. 

Videre så elsker jeg den nye sesongen av Schmigadoon (som er en perfekt tv-serie på Apple Tv + hvis man er bittelitt ekstremt opptatt av musikaler og musikalreferanser og jeg syns den siste episoden var særlig fantastisk og der var det store høydepunktet denne scenen med utrolig superflinke Jane Krakowski:

Det er så imponerende hvor mye triks hun får til i denne scenen og jeg skjønner ikke hvordan man kan få alt som skjer her til å se så lett ut. 

Og så har jeg jo dilla på American Idol for tiden og i den nyeste episoden så var denne opptredenen med Iam Tongi helt magisk:

Det som er så imponerende er at det er jo supermange skikkelig flinke folk på American Idol, men Iam er den som liksom ikke trenger å gjøre noen triks. Han trenger bare å synge rett frem uten tonetrilling eller høye toner eller noe annet fancy og så skaper han et helt eget lite øyeblikk der bare han og sangen finnes. Det å kunne formidle på den måten virkelig fascinerer meg, det er det mest makeløse man kan få til. 

Også har jeg postet denne sangen før, men jeg har fått en ny musikalsangdille i After the Rain fra den nyere britiske musikalen Standing at the Sky's Edge fordi den er så himla vakker og fordi den har et øyeblikk midt i som virkelig føles som øyeblikket etter at det har regnet. Og det har vært litt regn denne uka og er spådd en del regn i morgen, men så skal det visst bli skikkelig varmt og fint vær i neste uke og jeg gleder meg til det vil føles som denne sangen, bare at på ekte:

Og det er så fint at ja, livet er av og til de øyeblikkene der jeg er selvmedlidende og fokuserer for mye på hva andre har som jeg ikke har eller alt jeg ikke kan kontrollere i verden og som jeg bekymrer meg for, men så er det også å vinne konkurranser og å forelske seg i en musikalsang og å bli overveldet på den beste måten av en ny trailer for et tv-spill og da er det som om alt som er vanskelig forsvinner, som om det vaskes vekk av regn og så etterlates et blankt lerret som kan fylles med skriving og tegning og fargelegging og egne brettspill og alt føles mulig likevel. 

*