Dancing Queen, påskekrim i tegneserieform og en ny musikalsang som eier hjertet mitt =D

Heisann! Det er torsdag og jeg har påskeferie og det er så fint <3 Så langt har påsken vært mest Nintendo, men jeg har også bakt brownies og vært på kino (noe jeg skal komme tilbake til) og jeg skal på kino igjen i morgen, så yay! Ellers liker jeg at det er en ny sesong av Schmigadoon (nå er den tredje strømmetjenesten min Apple TV + for å se det) og jeg liker, nei vent, elsker denne sangen fra en ny britisk musikal kalt Standing at the Sky's Edge:

Jeg syns denne sangen, viss navn er After the Rain, er helt nydelig. Litt av greia er hvor mye jeg liker stemmen til hun som synger og hvor pen melodien er, men det som gjør det helt magisk er hvordan det er et stille parti midt i sangen og så kommer det kommer flere og flere til i et slags nynnende kor frem til et crescendo sånn 2:47 inn i sangen som VIRKELIG føles som rett etter et kraftig regnvær, det føles som et sånt øyeblikk der solen titter frem og alle ser opp mot skyene og ser håpet etter regnet og det er noe helt magisk med det øyeblikket denne sangen virkelig føles som den treffer essensen av det den heter liksom, hvis det gir noen som helst form for mening. Jeg syns det er den delen som aller mest gjør at denne sangen får meg til å føle alle følelsene på den måten jeg liker aller best <3

Ellers så hadde jeg jo uansett lyst til å skrive mer påskekrim, men jeg fikk lyst til å gjøre det enda mer tilgjengelig og har derfor forsøkt meg på påskekrim i tegneserieform. Det er ikke avansert og det er mye som kunne vært gjort bedre, men jeg er ganske fornøyd og det ga mersmak og fikk meg til å dagdrømme om å skrive grafiske romaner på sikt. Er et stykke unna det fortsatt, men hvis jeg fortsetter å tegne masse så burde det ikke være den mest umulige drømmen i verden. 

Uansett, dette er et lite forsøk på å lage en påskekrim i tegneserieform om kopper og en katt og en kopp som dør (dvs. knuser). God fornøyelse :)

Hvem tror du sto bak? Sherlock hadde sin klare teori, men om dere er enige vil vise seg. Uansett var en kopp knust og noen sto bak. Hm...

Jeg fniste veldig mye for meg selv da jeg ga koppene navn (særlig i tilfellet Markopp Olo) og jeg syns det var en fin utfordring å lage en påskekrim der det naturlig måtte bli mer komprimert og jeg bare kunne ha med det mest essensielle. Jeg håper det skaper noe som er mer tilgjengelig for flere og at det er ønske om flere forsøk på tegneserier fremover, for det prøver jeg gjerne igjen :)

*

Nå tenkte jeg å dele trailer for Dancing Queen:

Og med det tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne filmen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og ha en super påske i mellomtiden =D

Dancing Queen  

 

En sjelden gang iblant har man et helt magisk kinobesøk der alle er helt med og folk ler sammen, klapper over replikker og stemningen bare er så god at den løfter hele opplevelsen. Dancing Queen var et sånt tilfelle og det er jeg veldig takknemlig for.  

Hva angår Dancing Queen så er det en ny norsk familiefilm om skolesmarte Mina som første skoledag i 7 klasse blir hodestups forelska i den nye gutten i parallellklassen, nemlig Edvin, som er skikkelig god til å danse og skal starte et dansecrew. Mina selv har ingen danseerfaring, men beslutter å prøve seg og ut fra dette kommer en varm og fin historie om Minas forsøk på å bli en god danser, men samtidig ikke miste seg selv oppi alt sammen.  

Og historien her i seg selv er strengt talt ikke så original nødvendigvis. Det handler om vennskap, forelskelse, dans og å finne seg sjæl, men det er fortalt med hjerte og glimt i øyet og blir rett og slett en ganske så fin film, som mer enn det er en film som virkelig samler publikum. Og jeg har en følelse av at det er det filmskaperne i aller størst grad har ønsket, så i så måte kan man jo absolutt si at denne filmen har lyktes godt.  

I tillegg er denne filmen veldig sympatisk, ikke bare med settingen i et trivelig Hamar, men også med hvordan man virkelig liker og heier på hovedpersonen Mina og forstår henne selv når hun trår feil. Dette er hjulpet av veldig godt skuespill, ikke bare fra Liv Elvira Kippersund Larsson, som gjør en svært overbevisende debut i rollen som Mina. Skuespillet ellers er også fint og Anne Marit Jacobsen stjeler stadig showet i rollen som Minas mormor, som er veldig direkte og likefrem og skapte mest latter og spontan applaus blant publikum.  

Dansescenene er ellers supre, og slutten føles veldig tilfredsstillende.  

Om man skal kommentere på noe så kan man sikkert innvende at filmen kunne tatt enda mer sjanser og at den føles litt for lett til at de såre øyeblikkene blir så såre som de kunne blitt. Samtidig så føles det også riktig hvordan filmen er løst og jeg føler det faktum at den traff publikum så godt da jeg så den viser styrke i seg selv. 

Det er dette som ligger til grunn for at jeg gir denne filmen terningkast 5 og en varm anbefaling om man vil se en svært sjarmerende og sympatisk dansefilm. Yay! 

***