How to sell a haunted house og ymse annet :)

Heisann! Siden sist så har jeg følt meg flink fordi jeg egentlig skulle på biblioteket på lørdag, men så fikk jeg sms på fredag om at de trengte flere folk på jobb i forbindelse med mediaundersøkelsen på lørdag og derfor jobbet jeg tre timer på lørdag i stedet fordi biblioteket tross alt er noe jeg ikke MÅTTE gjøre på lørdag, det kan jeg ta i morgen etter jobb i stedet. Bonusen er at jeg bidro når noen trengte meg, at jeg slapp den dårlige samvittigheten jeg ville fått om jeg hadde dratt på biblioteket i stedet og at jeg tross alt er ganske blakk og behøver pengene, men jeg følte meg flink likevel. I tillegg var det nerdequiz på Brød og Sirkus med musikaltema og jeg slo meg sammen med en person jeg ikke kjente som også var der alene og sammen endte vi opp på en svært respektabel 3-plass med 41 poeng =D Å få pallplassering blant 11 lag føler jeg man kan være veldig fornøyd med.

Ellers er jeg godt fornøyd med å ha begynt på to påskekrim-historier der jeg er særlig fornøyd med begynnelsen på den ene historien, jeg har kost meg masse med at jeg nå kan spille Nintendo 64- og Gameboy Advance-spill på Switch de siste dagene og i går begynte American Idol og min foreløpige favoritt er Tyson Venegas:

Jeg syns han her er ekstremt imponerende for han er supergod til å spille piano, han synger fantastisk og han er bare 17 år, noe som liksom gjør ham enda litt mer imponerende igjen. Håper han kommer langt for her er det masse talent og potensiale og likevel noe ungdommelig med stemmen som gjør at det til tross for full kontroll hele veien likevel aldri føles for perfekt heller. Syns Tyson var så behagelig å lytte til og det var et sånt tilfelle der jeg nesten føler meg litt betatt av noen bare fordi det er så vakkert å se noen være skikkelig flinke til noe der man også ser at de virkelig elsker det de holder på med. 

*

Her er for øvrig en bok jeg leste ut i går:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

How to sell a haunted house av Grady Hendrix 

 

When Louise finds out her parents have died, she dreads going home. She doesn’t want to leave her daughter with her ex and fly to Charleston. She doesn’t want to deal with her family home, stuffed to the rafters with the remnants of her father’s academic career and her mother’s lifelong obsession with puppets and dolls. She doesn’t want to learn how to live without the two people who knew and loved her best in the world. 
 
Most of all, she doesn’t want to deal with her brother, Mark, who never left their hometown, gets fired from one job after another, and resents her success. Unfortunately, she’ll need his help to get the house ready for sale because it’ll take more than some new paint on the walls and clearing out a lifetime of memories to get this place on the market. 
 
But some houses don’t want to be sold, and their home has other plans for both of them… 

* 

Grady Hendrix er en forfatter jeg først oppdaget da jeg kom over Horrorstör, som er en grøsser som foregår på IKEA og så ser selve boka ut som en IKEA-katalog. Jeg syns det var en så genial ide at jeg merket meg navnet og jeg har siden lest My Best Friends Exorcism av samme forfatter og koste meg skikkelig med den også. Og nå har jeg lest en tredje bok av Grady og det er altså How to sell a Haunted House (heretter forkortet til HTSAHH); som er en grøsser, men også på snodig vis en av de varmeste og mest idealistiske bøkene jeg har lest på en stund på en veldig god måte. For HTSAHH er en sånn bok der veldig mye går til helvete, men på slutten føles den likevel litt som en god klem og det er mye av grunnen til at jeg likte denne boka så godt.  

HTSAHH starter med at foreldrene til Louise dør; noe som gjør at hun må dra hjem. Der venter et hus fullt av minner, broren som hun har et dårlig forhold til og en hel masse dukker. Jeg har posta synopsis fra Goodreads øverst og vil egentlig ikke si så mye om handlingen, men jeg liker hvordan denne boka tar seg tid, og mens den etter hvert blir riktig skummel så er det like mye en bok om familie. Og i begynnelsen så følte jeg at Louise fremsto som ganske mye mer sympatisk enn broren hennes Mark, men jeg var også bevisst på at man i begynnelsen ser alt fra Louises perspektiv og der Mark i begynnelsen fremstår som ganske usympatisk, så forstår man ham mer og mer etter hvert. Og jeg liker hvordan denne boka utvikler karakterene sine og skaper karakterer som man virkelig ender opp med å bry seg om. De er ikke alltid like sympatiske, men de engasjerer og er godt formidlet. Som bok føles HTSAHH litt treg i begynnelsen, men den er alltid velskrevet og engasjerende og det føles som stille for stormen og ganske riktig så kommer stormen etter hvert og da blir denne boka ordentlig skummel. 

Og når denne boka tar skikkelig av så har vi onde dukker som tar over sjelen til folk, masse spenning og skumle hendelser og det er en scene der en karakter sager armen av en annen karakter og denne boka formidler alt som fører til denne hendelsen på en måte som gjør at det gir fullstendig mening med armavsaging; noe som i seg selv jo er litt imponerende.  

Og det er bare så spennende og så engasjerende, samtidig som det er et klokt portrett av to karakterer med lag som skrelles av som om de var løk. Og jeg visste jo at jeg kom til å like denne boka allerede da jeg leste dedikasjonen: 
 

Amanda 

You are with me everywhere 

I see you where I go,  

You surrend me always 

Even though  

I know 

Exactly where I burried you 

 

Den minnet meg umiddelbart på at Grady Hendrix i tillegg har veldig min type humor. Så ja, jeg likte veldig mye med HTSAHH. 

Dette er likevel ikke en perfekt bok, selv om den gjør mye riktig. For det første så var dedikasjonen det morsomste med boka, for jeg føler Grady Hendrix har vært mer morsom før. HTSAHH er også en bok som ikke fenget like mye hele veien og jeg syns denne boka ikke var like original som de andre bøkene jeg har lest av Grady Hendrix før. 
 
Og likevel så var denne boka i all hovedsak veldig super. Skummel, smart, velskrevet og fascinerende; sånn i tillegg til at jeg nå kommer til å være litt mer nervøs enn før i møte med dukker. 

Terningkast 5!