The Measure og ymse annet =D

Heisann! Det er tirsdag og jeg gledegruer meg til helgen fordi den betyr den første workshoppen i forbindelse med spelet jeg skal være med på og jeg føler meg veldig lite forberedt. Jeg tror det kan bli veldig interessant likevel, selv om jeg nå føler meg litt overveldet av tanken på at jeg jobber hver dag utenom torsdag denne uka og så kommer til å ha fullt program omtrent hele lørdag og søndag i tillegg. Ellers så koser jeg meg med Dance Academy på Youtube og jeg har også lastet ned to nye spill på Switch fordi jeg ble så sliten og klam i hendene av Undertale at jeg ønsket å spille noe som er mindre stress og mer følelser. 

Det ene spillet jeg lastet ned var A Space for the Unbound:


Dette spillet ble jeg nysgjerrig på fordi jeg syns det var veldig pent og så fikk anmeldelser det til å virke som et sånt spill der man kjenner på mye følelser og jeg hadde lyst til å virkelig bry meg om historien i et spill; noe som er grunnen til at jeg også lastet ned To the Moon (som er et sånt spill som egentlig kom ut for lenge siden og som er veldig kjent for å være et sånt spill som får folk til å gråte og bli følelsesmessig påvirket). 

Uansett, jeg har så langt spilt A Space for the Unbound mest og jeg koser meg veldig med det. Ellers så ble det i dag klart hvilke filmer som er nominert til Oscar og jeg er aller mest fornøyd med hvor mange nominasjoner Everything Everywhere all at Once fikk, dessuten liker jeg at Guillermo's Pinocchio, Turning Red og Puss in boots: The Last Wish er nominert til beste animasjonsfilm. Jeg har fortsatt til gode å se The Sea Beast (som jeg har mål om å se på Netflix etter hvert) og Marcel the Shell with Shoes on (som er en slags blanding av stop-motion og live action om et levende skjell eller noe sånt, og som jeg har vært nysgjerrig på lenge, men som jeg ikke vet hvor jeg kan få sett enda siden den så vidt jeg vet ikke ligger ute på noen strømmetjenester jeg har), men jeg håper jeg får sett de etter hvert. I tillegg kommer jeg til å prøve å få lyttet til alle de nominerte til beste sang (og kommentere dem her etter hvert) og ideelt sett så finner jeg så mange som mulig av de nominerte i kategorien beste animerte kortfilm på nettet siden jeg gjerne vil se de og. Sist, men ikke minst vet jeg allerede nå at jeg vil at Glass Onion skal vinne Best Adapted Screenplay (der den er nominert), men jeg er litt skuffet over at Janelle Monae ikke fikk en Oscar-nominasjon for sin rolle i samme film, for jeg ville definitivt nominert henne. Jeg ville personlig også nominert Lashana Lynch for innsatsen som Miss Honey i Matilda: The Musical-filmen på Netflix, men det er nå meg. Uansett er jeg spent på hvordan det går 12. mars. 

Men hovedpoenget med dette innlegget er at jeg har lest en bok; mer bestemt denne:


Siden jeg likte denne boka innmari godt har jeg prøvd å skrive en anmeldelse og den tenkte jeg å dele nå og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

The Measure av Nikki Erlich


The Measure starter med en dag i mars der alle over 22 år våkner og finner en boks utenfor døra si. Den inneholder en tråd som viser nøyaktig hvor lenge en har igjen å leve. Og boka The Measure handler om hvordan verden påvirkes av denne fascinerende endringen og følger åtte karakterer spesifikt og hvordan livstråden deres påvirker livet deres.

Selv så var jeg umiddelbart interessert fordi jeg likte premisset og følte at dette var en bok med Sci-Fi-elementer som virkelig kunne være tankevekkende og givende lesning. Det jeg ikke var forberedt på var at jeg endte opp med å virkelig elske The Measure; som definitivt er den beste boka jeg har lest i januar.

Personlig tror jeg noe av det jeg likte best med denne boka var hvordan det er en sånn bok som har en ganske rett frem ide som den virkelig utnytter til det fulle. For den får frem hvordan politikere og andre ville brukt livstrådene til å diskriminere folk, den får frem hvordan den ville fått folk til å holde kloke taler og skapt et fellesskap og den får frem alle de gode og dårlige sidene ved å kunne finne ut hvor lang tid man hadde igjen å leve. The Measure er et sånt tilfelle der jeg nesten er litt misunnelig fordi den har en så god ide at jeg gjerne skulle hatt den selv og det er en fin følelse for det viser hvor effektiv denne boka er.

I tillegg er The Measure veldig fengende og engasjerende og den er skrevet på en måte som gjør at den vil appellere til mange. Jeg blir ikke overrasket om det etter hvert dukker opp en film eller tv-serie basert på denne boka og jeg håper mest på sistnevnte fordi tv-serier gir historier mer tid til å utvikle karakterer og det er en annen stor styrke denne boka har. Den har karakterer man ender opp med å virkelig bry seg om og den formidler de åtte karakterene man følger særlig veldig godt.

Så ja, jeg likte The Measure veldig godt fordi den har en flott og interessant ide, er fengende og velskrevet, har gode karakterer og er smart og velskrevet. Imidlertid så tror jeg denne boka ikke vil fenge alle like godt og for noen så blir nok denne boka likevel litt for lett. Jeg tror også denne boka kan føles litt belærende fordi man kan merke forfatterens politiske ståsted godt og det gjorde ikke meg så mye, kanskje fordi jeg var ganske enig med forfatteren, men for noen så vil dette være en ting som ødelegger.

Og likevel: jeg syns dette er en bok som virkelig gjør det aller meste riktig og som jeg fikk veldig mye ut av å lese. Jeg syns dette viser veldig mye potensiale til debutbok å være og jeg håper Nikki Erlich skriver flere bøker fordi hun viser at hun kan skrive litteratur som treffer mange og som virkelig får deg til å tenke og føle underveis.

The Measure var for meg en særdeles tilfredsstillende bok som jeg ikke hadde lyst til å legge fra meg og det er derfor jeg gir den en klar sekser og en varm anbefaling. Det er ikke en perfekt bok, men da jeg leste den så var den akkurat det jeg så etter og det er jeg veldig takknemlig for. 



Kommentarer

  1. A Space for the Unbound så veldig fint ut <3 Du ga meg veldig lyst til å spille det. I det hele tatt har det vært mange litt mindre spill jeg har hatt lyst til å spille den siste tida, men på godt og vondt har jeg fått så innmari hekta på The Sims 4 at jeg liksom ikke klarer å spille noe annet, haha.

    Jeg er spent på å lese de kommende Oscar-innlegga dine! Jeg føler meg veldig (uberettiga, det skal sies) stolt over at Son Lux er nominert både for beste sang og beste soundtrack til Everything Everywhere, fordi de er et band jeg har fulgt i mange år og som til og med var det bandet som for alvor gjorde meg interessert i aerial hoops. Nå syns jeg faktisk at musikken deres til EEAAO er det minste interessante albumet deres, selv om det egentlig ikke sier så mye, med tanke på hvor utrolig nyskapende de er som musikere. De bruker nesten aldri tradisjonelle instrumenter i musikken sin, men lager sine egne instrumenter, som de setter sammen til låter som dermed ikke ligner noen ting annet, og bare dét syns jeg gjør at de fortjener en så høythengende pris mer enn de fleste andre band og artister jeg liker, rett og slett fordi de har en så utrolig unik tilnærming til musikk, og de gjør det så utrolig godt!

    Jeg er usikker på om jeg ville likt denne boka like godt som det du gjorde, men det du skriver om den er veldig fint. Jeg må innrømme at jeg ikke helt veit om jeg ville klart å tru på premisset, men om det er veldig godt sannsynliggjort ville jeg kanskje kjøpt ideen.

    SvarSlett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg