Om indie-spill som frister fra nyeste Indie World, om & Juliet og om ymse annet i det karolinske liv :)

Heisann! Siden sist så har jeg jobbet mye, skrevet mye (har tilfeldigvis 34 000 ord og 119 sider på Nanowrimo og det er da mer enn godkjent) og spilt en del tv-spill og i hovedsak har jeg hatt det fint, men jeg fant på fredag ut at jeg kanskje er litt mer sliten for tiden enn jeg trodde. For jeg er veldig positiv og veldig entusiastisk vanligvis og jeg har alltid mange ideer og prosjekter og det gjør at jeg ikke merker når jeg kanskje burde slappe litt mer av og på fredag hadde jeg en ganske stor nedtur. Jeg måtte ta en blodprøve og få jern på Ahus og så gråt jeg når jeg dro derfra fordi jeg ikke har frikort nå og det derfor kosta 450 kr og jeg har vært så stressa rundt penger denne høsten og det gjorde meg enda mer stresset. Og så måtte jeg dra hjem og fordi jeg ikke rakk en buss tok det litt mer tid enn planlagt og når jeg kom hjem så hadde jeg knappe tre kvarter til lunsj og å slappe av før jeg måtte dra i retning jobb og resultatet av det var at jeg var ganske sliten og lei meg da jeg omsider kom hjem den kvelden. Og det går bedre nå. Jeg har fått litt hjelp økonomisk av familie, jeg har brukt denne helgen til bare å slappe av og å dra på Disney-quiz (der jeg igjen havnet på 8. plass) og jeg har besluttet å roe meg ned litt når det gjelder Nanowrimo i stedet for som med mandag og tirsdag denne uka da jeg jobba fra 11-15 og skrev 2000 ord før jeg måtte dra ca. kl. 10 for å rekke jobb. Samtidig så er det de gangene jeg kanskje er litt mer sliten enn jeg klarer å ta hensyn til, som også er de periodene der jeg er mest kreativ og det føles som en fin trøst. For det føles så fint når lysten til å skrive eller tegne eller fargelegge er der hele tiden og de tingene som er fine føles ekstra fine som når jeg også så et ekorn på fredag og var verdens mest entusiastiske femåring av å se det. Så jeg tror konklusjonen min er å prøve å slappe litt mer av, stresse litt mindre og å sette litt ekstra pris på de gangene vektskåla vipper i positiv "se et ekorn"-retning fordi selv slike små ting kan være litt magisk.

*

Ellers så har jeg irritert meg litt over teateråret 2023. For jeg gleder meg masse til Miss Saigon på Folketeateret i september, men det er egentlig ingen av tingene Det Norske Teatret skal sette opp til våren som interesserer meg så veldig mye. Det er definitivt mye der jeg tror vil være ganske bra og som jeg har lyst til å se, men det er ikke noen musikal som er sånn "yes, dette har jeg ønska meg lenge" slik det var med Into the Woods i våres eller med f.eks. Book of Mormon for noen år tilbake. I tillegg er jeg skuffa over Oslo Nye som har nypremiere på Så som i himmelen igjen til våren og det er en svært fin musikal, men en gang i livet mitt satset de friskt på nye musikalproduksjoner hvert år og nå må vi tilbake til 2019 for å finne noe annet enn Så som i himmelen der og da de hadde nypremiere i våres ga det jo litt mening fordi 2020 og 2021 ble ganske amputert av pandemien, men denne våren var jo forholdsvis normal og nå kjennes det bare som veldig uinspirerende. I tillegg så satte Folketeateret opp Annie sist i 2013 og nå skal de sette den opp igjen jula 2023 og jeg elsker jo Annie av nostalgiske grunner (den første musikalfilmen jeg så, det var musikalen som gjorde meg til musikalgeek), men det er også en musikal jeg har sett i så mange ulike versjoner både på teater og film at jeg ikke føler jeg trenger å se den igjen på en scene ever egentlig. Jeg har fått den dosen jeg trenger av Annie utover et og annet koselig gjensyn med filmversjonene fra 1982 og 1999 og det føles derfor veldig uinspirerende at Folketeateret setter den opp igjen. Og jeg har hørt rykter om Moulin Rouge på Chateau Neuf høsten 2023, men det virker usikkert all den tid musikaler ofte annonseres veldig god tid i forveien og det enda ikke har kommet noen annonsering. Og jeg vet at jeg sikkert kommer til å være godt fornøyd i 2023 uansett, men jeg skulle ønske det var mer jeg virkelig gledet meg til, slik jeg for eksempel ville ha gjort hvis et teater hadde satt opp Hadestown, Fun Home eller Ringeren i Notre Dame, som er de tre musikalene jeg ikke har sett på en teaterscene enda som jeg har aller mest intenst lyst til å se på en scene. 

*

Nå tenkte jeg å bruke resten av dette innholdet på tv-spill. For det var en Indie World-presentasjon for noen dager siden, nemlig denne:

Nå tenkte jeg å trekke frem de fem spillene fra denne presentasjonen som interesserer meg mest og skrive litt kort om hvorfor i hvert tilfelle. Dette fordi jeg heier på indie-spill og syns de fortjener mer oppmerksomhet. Da setter jeg i gang. 

Fem spill fra Indie World 9. november som jeg er ekstra interessert i å spille

- A Little to the Left

A Little to the Left spiller jeg litt for tiden i små doser. Dette er et spill som handler om observasjon og å systematisere ting og det har de siste dagene føltes som en veldig god måte å roe hjernen når jeg føler meg stresset og sliten og overveldet, fordi det handler om systematisering og orden og jeg er ikke så ryddig på ekte, men det er litt terapeutisk å være ryddig i et spill. Jeg liker musikken, stemningen og hvor avslappende dette er og jeg liker at man visstnok skal kunne klappe katten i spillet som av og til prøver å rote til ting, selv om jeg ikke har fått klappet den enda selv. A Little to the Left er ikke et spill man spiller i timevis eller får fullstendig hekta på, men det er avslappende systematisk hjernetrim som får hjernen min til å fokusere på noe konstruktivt og det liker jeg. 

- Have a nice Death

Jeg vil starte det lille avsnittet om Have a nice Death med å nevne at jeg antakelig ikke kommer til å prioritere dette spillet med det første for av de klippene jeg har sett så virker det som et sånt spill jeg ville blitt stresset og gal av ganske fort og jeg tror derfor dette ikke er sunt for meg å spille med det første. Grunnen til at jeg likevel tar med dette spillet nå er at det har en så kul look at en del av meg har veldig lyst til å spille det likevel. Jeg liker animasjonsstilen skikkelig godt, jeg elsker hvordan det er mest svart-hvitt og gråtoner, men så er det små innslag av andre farger av og til og jeg syns dette virker som et sånt spill som hadde vært veldig tilfredsstillende når man kom ordentlig inn i det. Dessuten liker jeg tittelen skikkelig godt, den er liksom høflig og litt morbid samtidig og det finner jeg appellerende. 

- Storyteller 

Storyteller var det spillet i Indie World-presentasjonen som gjorde meg mest entusiastisk for jeg har ønsket meg å spille dette spillet veldig lenge nå. Jeg hørte først om dette spillet i fjor høst eller noe sånt og har visst fra første øyeblikk at det er noe jeg trenger å spille. Kort oppsummert så får man en tittel på en historie og så skal man flytte elementene under tegneserierutene inn i rutene sånn at de forteller en historie som passer tittelen. Slik blir dette hjernetrim om å fortelle historier og dette virker bare så veldig min greie når det gjelder alt fra look til gameplay. Jeg tror jeg kommer til å kose meg så mye med Storyteller og jeg gleder meg til det kommer ut i mars neste år =D

- Aka 

En tidligere kriger som nå er pensjonert prøver å finne indre fred i spillet Aka; et spill som jeg har mest lyst til å spille fordi det er veldig søtt. Jeg liker søte og adorable ting og dette virker som et veldig avslappende og koselig spill, dessuten spiller man en rød panda og det er kult. Med Aka er jeg likevel litt usikker på hvor mye det er å gjøre og hvor lenge det eventuelt vil holde på interessen min, uansett hvor enn pent det er og derfor er dette også mer et kanskje enn noe jeg MÅ spille uansett. Men jeg syns fortsatt dette er veldig pent og sjarmerende og gleder meg til å få et klarere inntrykk av om dette er noe som er aktuelt eller ikke når anmeldelser sikkert dukker opp utover i desember. 

- Sports Story 

Sports Story er en RPG med en hel masse sport, men også en hel masse annet å gjøre som å utforske ymse interessante omgivelser og dungeons og å skaffe venner og fiender, slappe av og å fiske. Dette spillet er visst en slags oppfølger til spillet Golf Story som jeg ikke har spilt og i utgangspunktet så har jeg jo ingen stor interesse for sport akkurat. Grunnen til at dette likevel interesserer meg er det at det virker som om det er så mye annet i tillegg til sport her og det som er av sport ser ut som det er presentert på en underholdende nok måte. Og mens jeg liker noen spill som ikke er så lange, så liker jeg også noen spill som virker som de kan vare en stund og Sports Story ser ypperlig ut sånn sett. Her kommer det jo veldig an på pris og anmeldelser, men hvis det ikke er så dyrt og anmeldelsene i desember er positive så kan det godt hende jeg gir Sports Story et oppriktig forsøk. 

*

Med det har jeg gått gjennom fem høydepunkter fra Indie World og jeg tenkte derfor straks å avslutte dette innlegget. Innen jeg gjør det vil jeg likevel fort anbefale folk å lytte til & Juliet for jeg var litt skeptisk siden det var en jukebox-musikal og all musikken var poppa musikk signert Max Martin (så boyband, Britney Spears, Kate Perry og annen hitlistemusikk), som jeg jo kan finne fengende, men som ikke er det jeg i utgangspunktet ser etter i musikaler. Men så er alle disse sangene brukt så himla smart i & Juliet, der man tar for seg konseptet "hva om Julie i Romeo og Julie ikke døde, men levde videre og utforsket ymse av alt livet har å by på av venner, selskap, andre menn enn Romeo og så videre", og så fremføres sangene i unike versjoner som gjør at de føles skrevet for musikalen selv om de jo ikke er det og så synger alle kjempebra og ja, jeg ble skikkelig revet med da jeg lytta til Broadway musikalcden som nylig kom ut på Spotify og angret på at jeg hadde dømt & Juliet litt på forhånd fordi popmusikk og juleboxmusikal og slikt. Her er et høydepunkt fra musikalen, nemlig I want it that way (Reprise):

Jeg elsker denne sangen på slutten av musikalen der William Shakespeare (han og Anne Hathaway, Shakespeare's kone og ikke skuespilleren med samme navn altså, er også karakterer i musikalen) innser at han tross uenigheter med kona si om hvordan historien om Romeo og Julie bør gå, virkelig elsker henne og at hun er inspirasjonen alle historiene hans kommer fra. Det er jo flott sunget og alt det der, men det jeg elsker med denne sangen er talepartiene der Shakespeare på poetisk vis formulerer hvorfor han elsker kona si. Og der har han en del der han sier "cause I can write endless plays, I can write plays for days, but there will never be another Anne Hathaway" og jeg skjønner jo selv at det er litt sukkersøtt, men jeg syns det er så smart og så fint og jeg elsker det. Og det er gay love i musikalen, det er en karakter som jeg tror er ikke-binær og det er liksom en så forfriskende musikal om Juliet som gjør henne til en så mye mer spennende karakter enn hun noen gang var i teaterstykket til Shakespeare og det gjør denne musikalen topp og veldig verdt å lytte til. Yay!

Da skal jeg gjøre andre ting som skriving, tv-spill eller å spise yoghurt mens jeg ser på noe kjekt på Youtube og så kommer neste innlegg om noen dager.