Sister Act the Musical og ymse andre ting i en uke full av ting å se frem til :)

Heisann! Det er mandag, jeg har jobbet to dager på mulig ny jobbting og fått til tre salg av bokpakker så langt (og jeg klarer meg litt bedre hver dag jeg prøver så jeg satser på at jeg blir skikkelig flink etter hvert). Utover det så koser jeg meg med ymse kreative prosjekter og å glede meg over denne uka da Elvelangs er på torsdag, spillkveld er på fredag etter jobb og Matilda på Folketeateret er en veldig magisk lørdagsplan. Jeg har i tillegg tenkt å dra på hovedbiblioteket etter jobb i morgen for å låne bøker (her kan jeg nevne i forbifarten at jeg allerede har nådd bokmålet mitt for i år om å lese 72 bøker fordi jeg er awesome) og utover det så satser jeg på å få kost meg litt med henholdsvis Return to Monkey Island:

Planen min er at dette skal være det Monkey Island-spillet som jeg faktisk runder og spiller gjennom hele av og jeg liker det allerede ganske godt så yay!

Tinykin:

Tinykin særlig har jeg hatt lyst til å spille lenge og jeg elsker det så mye allerede at det er en viss risiko for at jeg vil runde det irriterende fort, så målet mitt er å gjøre absolutt alt man kan gjøre i spillet for å få det til å vare så lenge som mulig.

Og jeg har i tillegg forhåndsbestilt Beacon Pines bare fordi det er såååå pent:

Jeg elsker looken på Beacon Pines så mye og det virker veldig interessant og fascinerende basert på det jeg har lest om det så jeg gleder meg til jeg kan få spilt det om noen dager. 

Utover kreative prosjekter, tv-spill, å lese masse og å ha en hel del planer denne uka så er en fin ting at jeg var på teater på torsdag som var og så Sister Act på Chateau Neuf. Her er en fin sang fra den musikalen:

Denne sangen heter The life I never led og jeg har likt den skikkelig godt i årevis fordi den er så sår og har så innmari fin melodi og tekst <3 

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av Sister Act-musikalen og så kommer neste innlegg om noen dager. Vi bables og god fornøyelse :)

Sister Act: The Musical

En ting som fascinerer meg litt er hvordan to personer kan se samme musikal og så kan den ene personen være ganske lunken, mens den andre igjen være helt i himmelen. Et godt eksempel på dette er Sister Act på Chateau Neuf som fikk en veldig lunken treer i en avis-anmeldelse jeg leste i stad, men som for meg var verdens bredeste glis i tre herlige timer. Men samtidig så spiller det jo aller mest rolle for min del hva jeg syns, ikke anmeldere og jeg kan med glede si at denne musikalen var en fryd.

Sister Act-musikalen er basert på filmen Sister Act der Whoopi Goldberg spiller en gryende musikkstjerne som ender opp med å se kjæresten sin drepe noen og må gjemme seg for ham i et kloster. Der blir hun kjent med nonnene som hun i utgangspunktet har lite til felles med, men etter hvert som hun lærer dem å kjenne blir hun glad i dem og lærer mye om seg selv underveis. Og så er dette formidlet med herlig musikk og skikkelig god stemning, noe som også er tilfelle med musikalen; en musikal jeg forventet å like, men endte opp med å elske.

Det finnes ting man kan innvende mot Sister Act som musikal på Chateau Neuf. Chateau Neuf er i det hele tatt en scene som har større fokus på show og glede enn skikkelig bra skuespill, noe som er en måte de skiller seg veldig fra f.eks. Det Norske Teatret der jeg føler de alltid har ekstra fokus på skuespillet. I tillegg så er jo Sister Act en ganske lett og banal musikal og den vil i så måte sikkert ikke appellere like mye til alle.

Samtidig: jeg elsker musikken til Alan Menken og har gjort det siden jeg var barn og Disney-filmene han hadde laget musikk til var soundtracket til barndommen min. I Sister Act-musikalen står Alan Menken bak musikken og han har i tillegg skrevet musikk som er så typisk han som det kan få blitt, noe som er mye av grunnen til at jeg hadde det så innmari fin. For jeg elsker disse melodiene og jeg koste meg så himla mye med all den fengende musikken i Sister Act at den i seg selv kunne vært verdt en klar femmer. Når man legger til alt det andre jeg elsket så blir det enda et trinn på karakterskalaen.

Jeg syns for eksempel Anna-Lisa Kumoji var som skapt for hovedrollen som Dolores, jeg fikk fullstendig gåsehud av solonummeret til Ingeborg Walther (hun var for øvrig den som overbeviste aller mest rent skuespillmessig sett og) og jeg syns Thomas Stokke var supersympatisk og herlig som Eddie. Og alle andre i små og store roller ga virkelig alt de også.

Og jeg likte stemningen, jeg syns historien var engasjerende hele veien og jeg bare hadde det så gøy og fikk lyst til å kjøpe ny billett med en gang. Sister Act er kanskje ingen perfekt musikal, men jeg hadde en virkelig perfekt teateropplevelse og det er det jeg sitter igjen med og da gjør det ikke noe om det finnes oppsetninger med enda bedre skuespill eller mer dybde.

Noen ganger vil jeg bare kose meg og det gjorde jeg til gangs med Sister Act fra ende til annen. Derfor gir jeg personlig terningkast 6 og håper jeg vinner i Lotto eller snart begynner å tjene mer penger sånn at jeg kan ta meg råd til å se denne musikalen minst en gang til. Yay!