Om oppsummeringer av september og selsomme labyrintiske utdragseskapader :)
Heisann. Det er fredag og livet er fint fordi jeg har mange kreative prosjekter og et par ting jeg ser frem til i oktober som Grorud-versjonen av Elvelangs (som jeg liker bedre enn den ordentlige versjonen fordi den har mer av sånne ting jeg liker best som fargede lys og slikt), minst en teaterplan, ny Disney-quiz på Brød og Sirkus (kom på delt førsteplass sist fordi jeg er awesome, og noen andre klarte utslagsspørsmålet så jeg ble helhetsmessig nummer 2, men jeg var et av to lag som fikk 35 poeng og det andre vinnerlaget besto av tre personer mens mitt lag var bare meg), ny spillkveld 21. oktober og Mario Rabbids 20. oktober (dvs. spillet som kommer til å ta over livet mitt). Dessuten skal jeg være med på Inktober og Jeltober og derfor tegne masse i oktober, sånn i tillegg til at jeg skal skrive ferdig en choose your own adventure-historie i løpet av helgen sånn at noen kan få en kopi av den på tirsdag ideelt sett og jeg skal på en audition for å være statist i Bånkallspelet i morgen (aner ikke om jeg behersker sang, skuespill og bevegelse godt nok og føler meg lite forberedt, men syns det blir gøy å teste å dra på audition for noe og det blir uansett en interessant erfaring). Så jeg har i det minste nok å drive med for tiden.
På den litt mer negative siden så er jeg litt stresset rundt penger for tiden fordi jeg har mye mindre penger på konto enn jeg ønsker å ha og det kan godt hende ting bedrer seg om noen uker når jeg begynner å tjene penger i jobben der jeg har en prøveperiode nå, men som jeg håper jeg kan fortsette med lenge fordi jeg liker det så godt og trives så mye med det (uansett om en del av meg er litt redd det bare er flaks når det gikk skikkelig bra tre arbeidsdager før det gikk litt mer dårlig igjen i går og på tirsdag) og det er ikke helt krise, men det er bare ganske irriterende og jeg har ingen som kan bidra litt. Og det går bra, men det er den største frustrasjonen i livet mitt.
Det som er mer fint er det at jeg som nevnt skriver på en choose your own adventure-historie til noen og jeg har det veldig gøy med å skrive på den når jeg faktisk skriver på den og ikke spiller tv-spill (noe jeg har spilt litt for mye i det siste siden jeg på under to uker har rundet både Beacon Pines OG Tinykin). Den er et sånt prosjekt som ikke skal bli noen hel bok, men bare en litt lengre historie på noen og tyve sider, og den handler om en person som våkner opp i en labyrint og så må hun stadig ta valg mellom å gå til høyre eller venstre mens hun forsøker å finne veien ut av labyrinten der en luftballong og en luftballongfører venter for å ta henne hjem. Og så er det en minotaur som er glad i mennesker i labyrinten og som man hele tiden er i fare for.
Jeg tenkte å ta meg den frihet å dele et utdrag fra helt på begynnelsen. Utdraget inneholder introduksjonen og det første valget mellom høyre og venstre og hvor hvert valg leder. God fornøyelse (og beklager om noen faktisk har mailadressen jeg brukte, jeg bare fant på noe som kunne virke realistisk for en minotaur):
Ellie og labyrinten
Du trenger å vite at det kunne ha vært
en helt vanlig morgen. Antakelig var det nok til og med ment å være det og så
var det skjebnen og tilfeldigheter som rotet til ting litt og hadde andre
planer. Sånt skjer av og til. En dag du forventer å møte en venn på kafe kommer
noe i veien, en dag der du trenger et fyrtårn i livet møter du på en ganske sur
saltbøsse i stedet som krydrer dagen med unødvendig frustrasjon og en dag du regner
med å ha en helt vanlig arbeidsdag våkner du i uventede omgivelser; mer
spesifikt en labyrint. Dette er historien om deg og den labyrinten på en dag
som kanskje var ment til å være helt ordinær, men som endte opp som fulltids
unik i stedet. Og kanskje er det skummelt og ubehagelig å plutselig befinne seg
midt i en labyrint, men jeg vil at du også skal vite at du er en person som kan
klare deg gjennom de vanskeligste prøvelser. For du er Ellie, du er magisk og
du kan klare alt.
Før vi setter i gang med dette eventyret
ordentlig så kan du bli minnet litt på hvem du er fordi det å kjenne seg selv
kan være nøkkelen til å hjelpe andre du møter i labyrinten og også gjøre det
lettere å holde ut når det å finne utveien kanskje vil virke veldig håpløst og
umulig. Du er altså Ellie og kjernen i livet ditt er å hjelpe andre. Det er mye
annet du bryr deg om som farger eller å være kreativ eller å gå ut ifra at hver
gang du leser i avisene om noen som er savnet, så har de ikke blitt kidnappet
eller drept, men bare tilfeldigvis tråkket gjennom en portal til en annen
verden ved et uhell og nå er de som Dorothy i Trollmannen fra Oz og leter etter
veien hjem samtidig som de opplever masse spennende eventyr og kan hende behersker
en og annen ond heks eller to når de først er så godt i gang. Men hvis det er
en essens i livet ditt, noe som er mer sikkert enn alt annet så er det at du
ønsker å hjelpe andre og det er det du jobber med og det som motiverer og
inspirerer deg mest. Og det er også dette som gjør at du så gjerne vil finne
veien ut av labyrinten for da kan du finne veien tilbake til å bidra, veien
tilbake til følelsen av å gjøre en forskjell. Det føles veldig mye mindre
konstruktivt å være fanget i en labyrint.
Men du er Ellie og denne morgenen våkner
du i en labyrint sammen med et brev med følgende budskap:
«Kjære nye offer. Velkommen
skal du være til min labyrint. Jeg kan betrygge deg med at det finnes en vei ut
og om du finner den vil du finne en luftballong med en luftballongfører som vil
føre deg hjem og rett ved siden av luftballongen står en kiste med en skatt
bestående av absurde mengder penger. Det er deg vel unt om du er dyktig og
flink nok til å finne veien ut av min labyrint, hvor enn mye det er irriterende
for meg. For jeg må jo innrømme at rent personlig så håper jeg du ender opp med
å gå såpass feil at du ender opp hos meg. Da blir jeg ganske glad siden jeg
tilfeldigvis syns mennesker smaker litt det samme som du antakelig syns
yndlingsgodteriet ditt smaker og da kommer jeg til å servere deg forgiftet te
sånn at du faller død om før jeg tilbereder deg i en gryte og du blir hovedingrediensen
i menneskesuppen min. Med andre ord så er det en masse som står på spill her
for du kan ende opp med å møte på meg og å bli spist sånn for moro skyld, du
kan ende opp med å gå feil og måtte snu og du kan ende opp med å finne veien ut
av labyrinten der skatt og luftballong og frihet venter. Uansett vil jeg ønske
deg lykke til og god fornøyelse.
Vennlig hilsen Minotauren Minos
Mahogni
Ps. Hvis du finner veien ut
av labyrinten så er mail-adressen min minotaurlabyrint@live.no.
Jeg blir veldig glad for tilbakemeldinger angående labyrinten min og gjerne
litt tips om hvordan jeg kan forbedre den på sikt.
Etter å ha lest brevet så føler du deg
naturlig nok litt sjokkert og forvirret og du ender opp med å klype deg selv i armen
for å kontrollsjekke at dette ikke bare er en veldig sær og livaktig drøm.
Sakens kjerne er likevel den at dette ER sant, du ER fanget i en labyrint der
det finnes en farlig minotaur hvis du velger aldeles for feil og du konstaterer
at du nå har et valg mellom bare å gi opp med en gang og å sette i gang. Og det
er egentlig ikke noe valg for du er Ellie, du gir ikke opp før du i alle fall
har gitt noe et veldig iherdig forsøk eller to, og velvitende om det så setter
du i gang.
Slik begynner ditt helt spesielle
eventyr i labyrinten. Masse lykke til!
*
Et første valg og alt det
fører med seg
Det finnes gatelykter som synger
serenader på sene høstkvelder om hvor ensomt eller overveldende livet kan føles,
det finnes sjokoladeboller som smaker så godt at det liksom ikke finnes ord for
hvor godt de smaker og det finnes dager der du befinner deg i en labyrint helt
sånn plutselig og den strabasiøse ferden på jakt etter labyrintens ende nå har
gått i gang. Du føler deg ganske nervøs, noe som er fullt forståelig, men du
prøver å tenke at det egentlig bare er snakk om et utvalg valg og at du i de
fleste tilfeller alltids har muligheten til å snu. Den der greia med å risikere
å bli spist av en labyrint beslutter du å fortrenge for å beskytte deg selv.
Du begynner å gå og helt i begynnelsen er
labyrinten bare rett frem og da er det egentlig ganske ålreit for da trenger du
ikke ta noen valg. Imidlertid ser du snart at et første valg venter på deg og
her finnes det to alternativer og det er å gå til venstre eller til høyre. Du
må ta et valg og sukker for deg selv over å måtte det, men så tar du en beslutning
likevel og ser hva som skjer.
-
Gå til A for å gå til høyre
- Gå til B for å gå til venstre
*
Valg A – og hvor i all
verden det fører deg
Du er høyrehendt og velger høyre av den
grunn. Om det er en god grunn til å velge noe som helst vet du ikke, men det er
i alle fall slik du tenker der og da og du går rett bortover mens du småsynger «I
have confidence» fra filmversjonen av Sound of Music for deg selv rett og slett
fordi det er en sang som alltid hjelper deg å finne mot og trygghet når det
trengs som mest. Å synge lavt for deg selv hjelper og det får deg til å føle at
alt som venter er litt mer overkommelig og det er en fin følelse som fører deg hen
videre og videre frem til du, brått og uventet, igjen må velge mellom å gå til høyre
eller venstre. Igjen står mulighetene foran deg og du tar et viktig og
essensielt valg og lærer hvor det vil føre deg.
-
Gå til C for å gå til høyre.
-
Gå til
D for å gå til venstre.
*
Valg B og mangelen på et
mysterium
Du velger å gå til venstre for det er ifølge
Reisen til Julestjernen hjertesiden og du liker å være en sånn type person som
følger hjertet sitt. Om venstre faktisk er det rette valget aner du ikke, men det
føles riktig, eller i alle fall frem til du ender opp ved en vegg og inntil den
veggen sitter en dame med brunt hår og intellektuelle briller som sukker demonstrativt
og tungt for seg selv. Du lurer først på om hun faktisk har lagt merke til at
du er der for hun gir inntrykk av å være helt i sin egen verden, men når du er
nær å snu så sukker damen en gang til, denne gangen så høyt at det er helt
åpenbart at du er ment å høre det.
«Er det noe spesielt?» spør du høflig.
«Jeg er bare en person som mangler et
mysterium,» sier damen og legger til, «jeg er detektiv, men så våkna jeg en
morgen i denne dustete labyrinten og jeg liker jo ideen om labyrinter skikkelig
godt, men jeg ender opp med å gå feil hele tiden og hver gang jeg går feil så gjør
det meg enda lenger unna å kunne løse et mysterium igjen. Og det er jo alt jeg
vil. Jeg vil etterforske mysterier, intervjue mistenkte og finne ut akkurat
hvem som er tyven om det så er et stjålet påskeegg eller en stjålet pelikan og
her er det eneste mysteriet hva som er veien ut av labyrinten og det mysteriet
er rett og slett ikke noe gøy.» Detektivdamen sukker enda en gang og du føler
med henne. Det kan ikke være særlig gøy å være en detektiv som savner et mysterium.
«Har du løst mange mysterier tidligere?»
spør du og den bebrillede brunetten ser opp, nå med en iver i blikket som er ny
og som forteller deg at det var akkurat det hun ville at du skulle spørre om.
«Å, en hel masse,» sier detektiven og
begynner å ramse opp med en sterk entusiasme som gir deg litt dårlig
samvittighet over at du ikke helt har konsentrasjonen på plass til å følge med.
I stedet drømmer du deg bort og du er midt i en dagdrøm om å selv løse
mysterier, da detektiven sier «takk.»
«Takk?» spør du.
«Ja, ingen lar meg fortelle i vei om
mysterier jeg har løst og det føles så givende å gjøre det. Og jeg så at du
mista konsentrasjonen litt, men det er greit for du lot meg bable i vei. Noen
ganger betyr det alt. Jeg er Agent 160 forresten,» sier damen som altså er
Agent 160. Hun sender deg et veldig strålende smil og det er noe med blikket
hennes når hun smiler sånn, noe litt barnlig og lekent som gjør at du umiddelbart
liker henne og tenker at hun er et veldig fint menneske.
«Kanskje,» begynner du og Agent 160 lytter
interessert mens du fortsetter og uttrykker en tanke som kommer til deg mens du
sier den, «så trengte du ikke egentlig et mysterium, men noen til å lytte til
deg og ta deg på alvor. Jeg syns det er veldig fint om jeg kan ha vært den personen.»
«Det er godt mulig,» istemmer Agent 160 før
hun sier, «takk, nå er jeg ekstra motivert til å stå på og løse alskens
mysterier.» Hun smiler igjen og så snur hun og løper av gårde den retningen
dere begge kom. Du skulle til å foreslå at dere tar følge og føler deg først
litt skuffet over at Agent 160 løp, men så blir du glad fordi du tydeligvis har
klart å være motiverende, noe som er en av de tingene du alltid har litt lyst
til å få til å være og går tilbake selv, i et mer rolig og avslappet tempo.
Snart er du tilbake ved stedet der du endte
opp med å gå til venstre og så husker du at i denne omgang førte det til en blindvei
og nå går du derfor til høyre i stedet og valg A.
*
Og da tenkte jeg å oppsummere september, men først vil jeg poste et bilde jeg har tatt av Luna fordi jeg har vært kattevakt for henne denne uka mens mamma har vært i Stavanger:
Luna er så fin <3 Og da tenkte jeg å oppsummere september; en måned som har inneholdt tre teaterbesøk, mye tv-spill, en etterlengtet spillkveld (der jeg imidlertid fant ut at jeg skal kjøpe med noe snacks til neste spillkveld fordi de hadde litt for lite snacks som jeg liker) og åtte bøker og en film, noe som er greit nok. Da setter vi i gang.
Oppsummeringsinnlegg for september 2022
BØKER
- Det mørke hjertet av Bjørn Ousland
Veldig fint tegnet og fortalt lite eventyr. Engasjerende og fornøyelig og en bok jeg likte veldig godt mens jeg holdt på med den. Terningkast 5!
- Dancing at the pity party av Tyler Feder
En svært personlig og fin grafisk roman om å ha en mor som får kreft. Tross temaet egentlig ikke så veldig deprimerende, men mer varm og omsorgsfull og fint fortalt. Terningkast 5!
- The little world of Liz Climo
Søt samling artige og sjarmerende mini-tegneserier om noen dyr og rare ting de driver med og sånt. Litt forglemmelig, men fulltids underholdende underveis. Terningkast 4.
- The very secret society of irregulare witches av Sangu Mandanna
Trivelig og sympatisk bok om hekser, familie, kjærlighet og ymse annet. Slutten er litt så som så og dramaturgien kunne vært bedre, men det er likevel en veldig koselig bok rett og slett som jeg ble glad i. Terningkast 5!
- Patricia wants to cuddle av Samantha Allen
Sær og veldig underholdende bok som kombinerer en The Bachelor-aktig konkurranse med en bigfoot som dreper folk når hun blir stressa på en øy og så er det elementer av gay love og det er litt satire rundt sosiale medier og reality-konkurranser i tillegg. En bok som prøver på veldig mye og ikke nødvendigvis får til alt, men som definitivt nok var den boka som jeg hadde det mest gøy med i september. Terningkast 5!
- What stars are made of av Sarah Allen
Veldig sympatisk og skjønn liten historie om familie og stjerner og å ha en spesiell sykdom som man nekter å la definere en. Terningkast 5!
- The great dream robbery av Greg James og Chris Smith
Herlige illustrasjoner, supre karakterer og en skikkelig spennende bok om drømmer og redningsaksjoner som var fortalt på en måte som ikke vil appellere til alle, men som jeg frydet meg over. Jeg syns denne boka var topp. Terningkast 5!
- Julia and the Shark av Kiran Millwood Hargrave
En virkelig nydelig liten historie om psykisk helse, havets mysterier, vennskap og når man lærer at foreldre ikke er perfekte folk som får til alt, men kan ha psykiske problemer og annet som påvirker alt. Flott og poetisk fortalt og med stemningsfulle illustrasjoner av forfatterens mann. Terningkast 5!
FILMER
- Pinocchio live action
Teknisk godt laget og engasjerende nok live action-versjon av Disneys Pinocchio, men også en film som føles helt unødvendig og som tar veldig mange valg jeg rett og slett ikke forstår. En meningsløs og retningsløs film som reddes av et knippe øyeblikk som jeg syns var ganske fine. Terningkast 3!
Det du skriver i Choose your own adventure-teksten din om å ta til høyre fordi man er høyrehendt, minner meg om da jeg var liten og likte høyre bedre enn venstre av nettopp den grunn, og så blei jeg eldre og fant ut at jeg likte venstresidepolitikk bedre enn høyresida, og jeg likte veldig dårlig at de partiene jeg var mest uenig med blei regna som høyrepartier.
SvarSlettFin oppsummering. Jeg har sett noen av Liz Climo sine tegneserier på Instagram og trur jeg skjønner hva du mener med at de er søte og underholdende, men de gir ikke meg personlig så mye mer utover nettopp det. Syns også Pinocchio-live action-filmen virker unødvendig. Nå har heller aldri Pinocchio vært en av tegnefilmene til Disney jeg har likt best, det er rett og slett for mange elementer som gjør meg ukomfortabel i den til at jeg klarte å like den like godt som en del andre Disney-filmer.
Hoppas provperioden övergår i fast anställning på jobbet! :) Det är så skönt när man har ett jobb man trivs med och tycker om att gå till.
SvarSlettTakk Vargnatt og jeg har troa, skal i væffal gjøre mitt beste for at ting fortsetter å gå bra. Ellers fint, Kristine at oppsummeringen var fin og jeg skjønner problemet ditt med høyre og venstre og politikk som er lite symmetrisk. Selv slapp jeg det problemet fordi jeg ER høyrehendt, men jeg har alltid likt venstre best (litt fordi jeg som barn ønsket å være venstrehendt i stedet fordi jeg hadde lest at de var mer kreative og å være kreativ var det jeg ønsket mest å være), så politisk slapp jeg den ambivalentheten.
SvarSlett