I was a Teenage Exocolonist og ymse annet :)

Heisann! Ting har ikke gått helt etter planen denne uka. For jeg skulle jo prøve meg ut i ny jobb, men på mandag fikk jeg sms med forespørsel om å starte samme tid tirsdagen i stedet og tirsdagen dro jeg til jobb og hadde sittet der i tjue minutter og ventet og drukket te da jeg fant ut fra en kollega av ham som skulle lære meg opp at han som skulle lære meg opp hadde blitt akutt dårlig og dratt på legevakten og etter det har jeg ikke hørt noe mer. Jeg har sendt melding og ønsket god bedring og utenom det har jeg egentlig bare hatt uventet fri og vært usikker på hva som skjer. Nå har jeg sendt mail til Norsk Gallup med forespørsel om å jobbe på mandag bare fordi jeg vil være sikker på å ha noe litt fornuftig å drive med på mandag uavhengig av hva som skjer med ny mulig jobb og ellers så syns jeg det hele er litt frustrerende at jeg ikke har hørt noe siden tirsdag og det gjør at jeg bekymrer meg for hvordan det går med han som skulle lære meg opp, men ble akutt dårlig og også for når jeg eventuelt vil kunne komme i gang med en ny jobb. Og i verste fall så virker det som det nå ER muligheter for å jobbe flere dager i uka på Norsk Gallup, men før jeg eventuelt setter i gang med det så vil jeg jo finne ut om den mulige nye jobben faktisk blir noe av og det hadde vært veldig fint om den ble noe av fordi jeg der antakelig ville tjent mer penger enn med Norsk Gallup. Jeg syns ellers at det er veldig rart at den britiske dronningen plutselig er død (og det er litt rart at noe kan føles plutselig når noen tross alt ble 96 år, men hun føltes uendelig på en måte) og finner trøst i at uansett hvor mye folk forventer av meg så slipper jeg å leve med forventningspresset fra helvete som Charles må føle på.

Jeg har ellers sletta Hell Pie fra Nintendo Switch-en min fordi det kom error hver gang jeg prøvde å spille det og fordi jeg hissa meg for mye opp av å spille det uansett fordi jeg døde hele tiden og det føles som veldig bortkastet at jeg skaffet meg det siden det klikket helt etter kun et par dager. Og jeg irriterer meg over mangel på penger for tiden fordi jeg får inn veldig lite penger og alt er dyrt og jeg nå har irriterende lite penger på hovedkontoen min og vet at mye penger går ut neste uke i forbindelse med studielånregningdings og Telia-regning, i tillegg til årlig betaling for Disney +. Og så trenger jeg egentlig ting som å få klippet håret hos en ordentlig frisør i stedet for å bare få mamma til å klippe tuppene og jeg trenger en ny klokke fordi jeg fikk en klokke i posten i våres da jeg hadde en bedre periode økonomimessig sett og den var superfin, men den hadde en rem som var superubehagelig og ga meg utslett på armen, så jeg har brukt en gammel klokke som egentlig er mamma sin i månedsvis og den har verdens mest slitte rem. Og jeg ønsker meg nye tv-spill, men har gitt meg selv forbud mot å laste ned noe nytt før 19. september når nye Monkey Island-spillet, så nå ser jeg alle anmeldelsesvideoer av plattformspill jeg ikke har, men ønsker å spille, mens jeg irriterer meg over at verden er litt teit.

*

Nok om det. En ting som faktisk er veldig fint er hvordan jeg liker nesten alle som er med i hovedfinalen i America's Got Talent (følger omtrent ikke med noe på Norske Talenter eller norsk Idol lenger, men syns konkurranser er mye mer interessante når de er amerikanske) og en annen veldig fin ting er dette spillet:

Jeg lasta ned dette spillet samme dag som Hell Pie og syns det er ekstremt fascinerende. Såpass fascinerende faktisk at jeg nå tenkte å dele min anmeldelse og så kommer neste innlegg om noen dager. Yay!

I was a Teenage Exocolonist – et veldig fascinerende spill

For et par uker siden hadde jeg en fæl tendens til å titte innom Nintendo e-shop litt for ofte og jeg lot meg også litt for ofte friste til å skaffe meg et og annet nytt tv-spill (grunnet ymse ting har jeg gitt meg selv forbud mot å laste ned nye spill nå før 19. september når nye Monkey Island-spillet kommer). Under en titt innom e-shopen der jeg titta på kommende titler kom jeg over I was a Teenage Exocolonist og ble umiddelbart nysgjerrig fordi jeg straks likte looken veldig godt. Og så kom dette spillet ut helt i slutten av august og jeg skaffet det og Hell Pie og der sistnevnte har vært en litt mer blandet fornøyelse fordi det gjør meg gal og har hatt en del bugs og errors der spillet har klikka, så var I was a Teenage Exocolonist bare skikkelig bra og veldig undervurdert. Nå skal jeg skrive litt om I was a Teenage Exocolonist og hvorfor jeg liker det så godt.

I was a Teenage Exocolonist er et spill der man følger en karakter fra 10 til 20 år. I løpet av denne perioden utforsker man, blir kjent med andre karakterer, lærer ferdigheter, tar valg og har kortbaserte kamper. Når man når 20 år så kan man straks starte nytt spill og leve et nytt liv fra 10 år igjen og da vil man kunne velge annerledes og kanskje forhindre ting som skjedde i det forrige livsløpet. Og så finnes det forskjellige måter alt kan ende til slutt og man håper at man finner den slutten som er mest tilfredsstillende, men hvis alt går elendig så kan man alltids forsøke på nytt.

Og greit nok, jeg innrømmer at litt av interessen min sikkert har noe med den dype fascinasjonen min overfor Choose your own adventure-bøker, siden dette basically er akkurat det, men i spillform, men I was a Teenage Exocolonist er også rett og slett et usedvanlig fascinerende og interessant spill.

Jeg likte looken som nevnt, jeg syns karakterdesignet var flott, jeg syns musikken var god og jeg liker også at dette er en særdeles smart skrevet historie om å vokse opp på en koloni i verdensrommet og at dette spillet også tar opp veldig mye seriøse temaer underveis og ikke er det spor redd for å bli veldig mørkt (flere karakterer døde under min første gjennomspilling av et livsløp og det er et par av dem jeg under det nye livsløpet har som hovedmål at skal overleve denne gangen). I tillegg er dette det av alle spill jeg har spilt som har den mest grundige trigger warning-oversikten (på menyen før man starter å spille så finnes det en egen side med info om triggere og ting som kan skje i spillet og man kan til og med velge å spoile akkurat hvem som dør eller kan ende opp med å dø hvis man trenger å være forberedt). Jeg syns dette er et fantastisk grep for det viser at spillskaperne virkelig ønsker at dette spillet skal være tilgjengelig for alle og siden trigger-siden er en egen side på menyen, så er det ikke noe man blir påtvunget hvis man ikke ønsker seg en trigger-oversikt.

Ellers så handler mye av fascinasjonen om at jo da, det finnes andre spill som er mer direkte morsomme å spille enn I was a Teenage Exocolonist, men samtidig er dette et spill jeg kommer til å huske mye bedre enn masse annet, kanskje fordi dette er et spill som man blir så involvert i. Man blir kjent med så mange velutviklede og interessante karakterer, man lærer så mye om seg selv og det er en så spennende historie man er del av. Og dette er ellers et lurt spill fordi det er et lite evighetsprosjekt fordi et livsløp er 20 år og det tilsvarer mye spilletid og hvis man beslutter å gå inn for å finne de andre 24 mulige sluttene så har man nok å drive meg. Dessuten kan man spille fem minutter eller flere timer om man så vil, dette er et veldig fleksibelt spill å spille. Ikke minst i det at den har kortbaserte kamper som jeg likte ganske godt, men som man kan bytte ut med kron og mynt hvis man ikke liker dem.

I was a Teenage Exocolonist er med andre ord et veldig magisk spill. Det er mer interessant enn gøy og jeg vet ikke om alle vil like dette like godt som meg, men hvis man liker skriving og ønsker seg et i hovedsak ganske avslappende spill med Sci Fi-setting og flott musikk, stemning og karakterer. Og hvis man også liker ideen om å leve flere liv og å ta nye valg hver gang, da er dette spillet virkelig topp.

Terningkast 6!