The sky is Everywhere :)

Heisann! På den negative siden så er jeg helt ærlig ikke så veldig fan av at det tordner akkurat nå eller at det er spådd masse-masse regn både i morgen og fredag siden jeg liker skyet eller sol sååå mye bedre, men på den positive siden så fikk jeg badet i Glomma i kjempefint vær i går og det kan jeg leve lenge på. Dessuten fikk jeg forsinket bursdagsgave av broren min (gavekort på Det Norske Teatret) og nå skal jeg se teater lørdag 3. september og lørdag 22. oktober, i tillegg til de to teaterplanene jeg allerede hadde henholdsvis 15 og 24 september. Teaterplaner <3 Ellers så har jeg skrevet lang novelledings om en hvalross sin siste og beste sommer, fordi jeg har vært veldig fan av Freya denne sommeren (helt uten å dra for å se på henne eller være for nærgående og plagsom) og syns det var veldig kjipt og feil at hun ble avlivet i går morges. Og så har jeg spilt mye Cult of the Lamb på Switch de siste dagene og det er helt brilliant og absolutt et spill jeg anbefaler på det sterkeste. 

Ellers er det ikke så mye nytt å melde. Jeg venter fortsatt på svar angående mailen jeg sendte jobb om å få i stand en avtale om å jobbe mandager og tirsdager også, jeg fikk noen fine bøker i posten på fredag og jeg har byttet ut HBO med Apple Tv + for en periode nå fordi jeg ville sjekke ut et annet utvalg ting og hadde sett ferdig Our flag means Death uansett. 

Og på Apple Tv + har jeg nå sett denne filmen:

Jeg tenkte nå å anmelde denne filmen. God fornøyelse og så kommer neste innlegg om noen dager eller noe sånt :)

The sky is everywhere

For en del år siden leste jeg boka The sky is everywhere, en bok som jeg ble så glad i at jeg har lest den flere ganger siden. Dette er historien om Lennon (vanligvis kalt Lennie) som mister søsteren sin og så følger vi tiden etterpå der hun finner om nye ting om søsteren som døde og dras mellom Toby, som var søsterens kjæreste og som hun dras til fordi han deler den samme sorgen, og Joe som aldri kjente søsteren og som deler Lennies kjærlighet overfor musikk. Og så handler det om sorg og kjærlighet og mye mer i en bok som jeg elsket fordi den var så veldig vakkert skrevet. Samtidig er det en bok som nok ikke vil treffe alle, til dels fordi Lennie mye av tiden er en ganske usympatisk karakter og litt fordi det er en veldig blomstrende bok der alle følelser er opphøyet og for enkelte nok litt for melodramatisk og sånn sett er det litt passende at filmen basert på boka, som jeg nylig så på Apple Tv + antakelig er akkurat like splittende og hat-elsk. Det fine er at for meg var boka elsk og filmen var omtrent like magisk.

Det er filmen dette er ment å være en anmeldelse av og det beste med denne filmen er hvor godt den skaper akkurat de samme følelsene jeg følte da jeg leste boka. Følelsene er dype og uutgrunnelige, Lennie gjør mange håpløse valg og man forstår likevel alltid hvor de kommer fra og dette er en sånn film som føles litt for mye av det gode fordi den er kunstnerisk og fargerik og fremstiller ting på eventyrlig vis, men selv likte jeg akkurat det veldig godt. Det er noe litt magisk med denne filmen og jeg liker at den har en slags lekenhet og barnlighet som jeg vet at kan virke melodramatisk og teit for noen, men som for meg bare traff veldig godt. Dessuten er skuespillet veldig bra og skuespillerne er pene mennesker med interessante ansikt og sterk uttrykksfullhet som skaper karakterer man bryr seg om. Særlig Grace Kaufman som Lennie er fantastisk, men alle er flinke og Jason Segel er verdt å trekke frem i en rolle som er veldig annerledes enn ting jeg har sett ham i før, men som han takler innmari bra.

Så ja, jeg liker mye med denne filmen; den treffer den delen av meg som elska boka, den har godt skuespill og den har en fargerik og kunstnerisk stil som ikke passer alle, men som for meg føltes midt i blinken. Med det sagt så er dette likevel ikke en perfekt film. For eksempel er dette en film som vil veldig mye og som føles som et lidenskapsprosjekt, men den gjør også valg noen ganger som ikke funker helt og den er noen ganger selv for meg litt overveldende. I tillegg bruker filmen litt tid på å komme i gang og den blir mer interessant utover fordi den i begynnelsen formidler Lennies søster som et perfekt vesen, men etter hvert viser henne mer som et menneske, noe som gjør henne mer realistisk og som også gjør at man føler savnet etter henne enda mer.

For den rette seeren så er dette derfor en film jeg sterkt anbefaler for den får ikke til alt den prøver på, men den får til veldig mye og er besnærende og vakker og poetisk underveis.

Terningkast 5!