Om bursdag, Pride og Kistefos :)

Heisann! Jeg kunne sikkert gjort teite ting som å irritere meg over at jeg nå har 3(!) ukommenterte innlegg etter hverandre, noe som egentlig går i mot mine prinsipper, men det har jo egentlig ikke noe å si og jeg vil heller være happy fordi hei, jeg har bursdag i dag! Hurra for meg =D Jeg har feiret dagen med tur på Kistefos (noe jeg skal komme tilbake til), skikkelig god taco og et par gaver fra mamma (deriblant penger og yndlingsgodteriet mitt) og så får jeg penger fra faren min på torsdag om alt går etter planen. I tillegg har jeg kost meg med Jimmy Awards (som er en konkurranse hvert år i USA for tenåringer som har vært med i High School-musikaler og vunnet regionale priser og som basically er to timer stappfulle av musikalmusikk og talent og følgelig perfekt for meg) og Nintendo Direct Mini (der jeg omsider fant ut når spillet jeg ser mest frem til i år, dvs. Mario Rabbids 2, kommer ut 20. oktober og at det kommende Monkey Island-spillet OGSÅ kommer til Nintendo Switch denne høsten, noe som blir kos). Med andre ord er jeg godt fornøyd med bursdagen så langt, selv om det tok noen timer for solskinnet å dukke opp.

Her er en bursdagsselfie:

Når det gjelder helt andre ting så har jeg, som de fleste, vært ganske preget av skytingen natt til lørdag. På lørdag skrev jeg dette (og jeg er så glad for at jeg alltid har ordene når det skjer forferdelig kjipe ting) og delte det på Facebook og så var det mange som likte det. Kort oppsummert så handler det om å være optimist når verden er skikkelig håpløs og man alltid føler seg like overrasket og skuffet når det skjer forferdelige ting fordi man forventer mer av verden og virkeligheten, men også litt om ønsket om å være optimist på trass likevel og ønsket mitt om å være som Amélie og å være en som oppmuntrer og får folk til å smile til tross for alt mulig kjipt og teit. Ellers endte jeg faktisk opp med å gå litt i den spontane paraden på lørdag og jeg orket ikke gå i den så lenge fordi det var så varmt og klamt og så mye folk, men mens jeg var der så kjente jeg på hvor fint det var å være en del av det fellesskapet og hvordan jeg kjente at Pride også handler om meg. Jeg har noen ganger følt at jeg som aro-ace ikke hører like mye hjemme i Pride-bevegelsen, men på lørdag følte jeg at jeg hørte like mye hjemme der som homofile eller lesbiske. Og jeg har også følt at jeg vil definere meg mer tydelig som bifil for jeg er ikke interessert i forhold uansett kjønn, men det har definitivt vært flere kvinner jeg har vært betatt av opp igjennom i tillegg til menn, jeg syns f.eks. Ariana DeBose, Cat Deeley og Mona Berntsen er skikkelig pene og man kan være bifil i den forstand at man er tiltrukket av både menn og kvinner og samtidig aro-ace fordi man ikke ønsker å bli sammen med noen eller har noen seksuelle behov. Og ellers så var jeg ganske frustrert både lørdag og i går over Pride-markeringer som ble avlyst fordi jeg syns det var så håpløs kommunikasjon fra politiets side (fordi de kom med nye råd bare timer før arrangementet skulle gå i gang i går for eksempel og fordi de uttrykte at de var overrasket over hvor stort det så ut til å bli når f.eks. Raymond Johansen senest på lørdag sa at han ville at hele Oslo skulle komme og det virket ganske logisk at det ville bli stort) og fordi jeg syns det var håpløst at det var store markeringer bare dager etter f.eks. Utøya, mens det nå føles som det er meningen at vi bare skal bli mer splittet og alene i stedet. Og jeg forstår jo rasjonelt sett at politiet sikkert gjør så godt de kan og at det er en fortsatt uavklart situasjon (selv om jeg skulle ønske de kunne kommet med noen mer konkrete opplysninger fordi all usikkerheten skaper mer engstelse hos mange enn klare svar), men jeg håper politiet gjør alt de kan og legger inn alt de har av ressurser for at det blir markeringer i forbindelse med det som hendte natt til lørdag så snart som mulig fordi så mange virkelig trenger fellesskapsfølelsen som jeg føler var der mer rett etter Utøya eller i begynnelsen av pandemien da vi alle var litt i sjokk, men så mange lagde online quizzer og konserter og andre ting som gjorde at det var en fellesskapsfølelse oppe i alt kaoset likevel. 

*

Nok om det. Nå tenkte jeg å dele litt bilder fra Kistefos, der jeg og mamma var i stad. Som litt rask info først så er Kistefos et museum som ligger plassert mellom Jevnaker og Hønefoss der de blant annet har mye statuer og annen fin kunst og slikt og jeg har tatt litt bilder av ting på Kistefos som jeg likte særlig godt:

Dette skulle visst være et slags romskip med noen søte aliens, men likner for meg mest på en tekanne blant en masse små røde maneter. Uansett er dette søtt og sjarmerende.

Her kunne jeg gjennom et rundt vindu se en rød- og hvitprikket skulptur.

Denne vanntornadoen i et glass er antakelig den skulpturen jeg personlig likte best på Kistefos fordi jeg syns den var så veldig stilig.

En skulptur av en søt teddybjørn :)

En stor steinsirkel med foss gjennom. Og det var et evig sus og brus fra elva når vi var på Kistefos som minnet meg på en fin måte om Elvelangs i Fakkellys og sånt :)

The Twist som er et museum inne på Kistefos med kul form og kul kunst. 

Denne utstilte tingen var et tre med et opp-ned tre inntil seg og var veldig stilig og besnærende.

Vannkunst rett ved en slags labyrint.

Her kan man se mer av denne labyrinten og den var ikke så stor, men den gjorde den delen av meg som alltid har elsket labyrinter litt ganske entusiastisk <3

*

Anyway så er konklusjonen at jeg har tenkt mye de siste dagene, at bursdagen min har vært finfin og at det var mye interessant på Kistefos. Yay! Neste innlegg kommer om noen dager så da bables vi :)