When women were Dragons er en veldig fin bok :)

Heisann! Det er tirsdag og jeg har i dag vært på intervju for tekst og skribent-linja til Høyskolen i Kristiania (tidligere kalt Westerdals) og jeg vet ikke hvordan det gikk (finner ut om jeg kom inn først nærmere midten av juli) eller om det er noe jeg en gang egentlig har råd til eller kan få støttet av Nav siden det er en privatskole og sånt, men jeg føler meg uansett veldig fornøyd med at jeg i det hele tatt kom til intervju og jeg har tenkt å ta ting som det kommer. Utover det så spiller jeg mye tv-spill, jeg har fine planer til helgen og jeg prøver å grue meg passelig mye til fredag fordi tannlegetime (jeg tror egentlig helt oppriktig at det kommer til å gå veldig bra og jeg blir overrasket om det er masse galt siden det ikke pleier å være det og alt føles fint, dessuten har jeg en veldig flink tannlege, samtidig som jeg har en overtro om at jeg må grue meg en del fordi det da går bra fordi jeg gruer meg unødvendig mye, så jeg prøver å grue meg litt for mye helt bevisst selv om det er veldig irrasjonelt og nå er jeg redd for at å skrive om denne rare tankeprosessen min rundt tannlegetimer i seg selv jinxer ting, men ja ja). Og ellers er jeg heldig for jeg må rømme til moren min frem til i morgen fordi Telia skulle ha arbeider i mitt område som kunne påvirke nett-tilgang i morgen formiddag, så da tenkte jeg at jeg like greit kunne være hos moren min i stedet fordi jeg av ymse grunner trenger tilgang til internett i morgen formiddag, så yay. Praktisk med foreldre fem minutter unna som man kan rømme til når Telia har planlagt arbeid og sånt :)

*

Her er en bok jeg leste ut for noen få dager siden:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka (som har det kuleste coveret av noen bøker jeg har lest i år for øvrig) og så kommer neste innlegg til helgen. Yay!

When women were dragons av Kelly Barnhill

Det er litt fint når man helt sånn plutselig innser at en forfatter strengt talt hører hjemme på lista over yndlingsforfattere fordi man innser at man har lest fem bøker av forfatteren og gitt 4 av dem terningkast 6. Kelly Barnhill er nå en sånn forfatter og jeg kan spoile med en gang at den fjerde boka hennes som jeg har gitt terningkast 6 ER boka jeg skal anmelde nå, nemlig When women were dragons.

Men først: her er et utdrag fra synopsiset til Goodreads:

Alex Green is a young girl in a world much like ours. But this version of 1950's America is characterized by a significant event: The Mass Dragoning of 1955, when hundreds of thousands of ordinary wives and mothers sprouted wings, scales and talons, left a trail of fiery destruction in their path, and took to the skies. Seemingly for good. Was it their choice? What will become of those left behind? Why did Alex's beloved Aunt Marla transform but her mother did not? Alex doesn't know. It's taboo to speak of, even more so than her crush on Sonja, her schoolmate.

En av tingene jeg likte aller best med When women were dragons er at jeg syns ideen til denne boka er så oppriktig god at jeg gjerne skulle sett den utviklet enda mer. Den formidles dessuten på en måte der man ikke får alle detaljene og likevel føles ikke det skuffende, men heller realistisk og det gjør at man sitter igjen med en nysgjerrighet og et ønske om å se dette utviklet videre til en tv-serie eller noe sånt fordi det føles som et konsept som kan utvikles enda mer. Og kanskje vil noen være skuffet over hvordan Kelly Barnhill på sett og vis bruker det til å fortelle en ganske liten historie om oppvekst og selvutvikling, mer enn episke drage-elementer og en liten del av meg skulle gjerne hatt mer Fantasy oppi alt sammen, men jeg syns det egentlig er litt fint også fordi det minner meg om historier som Billy Elliot der plottet vi følger er rammet inn av en på mange måter mer viktig historie, men så behandles plottet vi følger mest som om det er like viktig og jeg liker det. Det store i det små. På en måte handler dette mest om hva slags forventninger man møter denne boka med, mer enn boka i seg selv.

When we were dragons er også en bok jeg elsket fordi den gjorde meg litt sint og føltes viktig. Dette er en bok som er veldig feministisk og som føles veldig aktuell med tanke på en del kamper som fortsatt pågår den dag i dag (som kampen for å kunne ta abort i USA for eksempel). Og den viser en masse urettferdighet hovedpersonen Alex møter (som en mor som døde tidlig, en far som ikke støttet ønsket hennes om å utdanne seg, et for stort ansvar i ung alder og en lesbisk kjærleik som ikke ble akseptert da hun var ung) som gjør at man blir litt sint på hennes vegne, men også veldig rørt og glad når det etter hvert dukker opp voksne som virkelig bryr seg og som viser omsorg. Og det at jeg følte på så mange følelser er noe jeg likte veldig godt med denne boka. I tillegg er denne boka skikkelig godt skrevet, uten at jeg klarer å trekke frem noen sitater spesifikt og den er også en bok som viser at Kelly Barnhill (som tidligere først og fremst har skrevet for barn og unge) også kan skrive for voksne med den samme lettheten og det samme eventyrlige språket som jeg liker så godt å være i.

Om jeg skal kommentere på noe så føltes slutten litt for brå og for noen så vil denne boka nok både være litt langsom og litt for hverdagslig, tatt i betraktning dragetematikken. Denne boka er som nevnt også veldig feministisk og det vil kanskje ikke være en sånn ting alle liker like godt. Med det sagt så elsket jeg When women were dragons likevel, godt hjulpet av at den skaper masse tanker og følelser, samtidig som den er skikkelig godt skrevet. Jeg vil også berømme denne boka for å påpeke at også transkvinner er blant kvinnene som ble forvandlet til drager, noe som jeg tror kan bety mye å lese for mange. Og ja, denne boka er rett og slett veldig fascinerende og absolutt verdt å lese hvis man vil lese noe så originalt som «historisk fiksjon, men drager.»