Så som i himmelen var så verdt ventetida :)

Heisann! Det er lørdag, jeg har vært på teater (noe jeg skal komme tilbake til) og ellers så har jeg spennende nyheter og det er at jeg på fredag endeligvis fikk legetime der jeg nevnte at jeg ønsket ny utredning av Asperger OG en første utredning av ADHD og den nye fastlegen min har sendt henvisning til DPS. Hun kunne ikke love at det ville føre til noe og mente at vi skulle la det ligge og eventuelt forsøke igjen om et år eller to om det ikke ble noe av, så jeg prøver å være forberedt på alt og ikke få alt for høye forhåpninger. Fastlegen sa også at jeg i følge henne virket "vanlig" og ikke typisk noen av tilstandene, men jeg måtte le litt av det da jeg pratet med mamma om det senere for hun så meg med nøye forberedt og med notater for å huske alt jeg ville si og hun har ikke sett meg når jeg blir veldig stresset eller da Eurovision ble avlyst i 2020 eller når jeg mister kontrollen over en situasjon og ting ikke går som planlagt. Selv syns jeg så mye jeg har lest om både Asperger og ADHD stemmer for meg og jeg vet jo ikke, kanskje har jeg ingenting, men jeg har veldig lyst til å vite det helt sikkert.

*

Ellers så har jeg et intervju for tekstforfatterstudiet på Høyskolen i Kristiania på tirsdag som jeg er spent på, jeg har en tannlegetime på fredag som jeg gruer meg til og jeg har satt meg opp på å jobbe tre timer i morgen som ikke frister sånn supermye, men det vil gå fort og være veldig fint økonomisk sett :) Jeg skal dessuten i en konfirmasjon søndag i neste uke og har skrevet en kul konfirmasjonssang i den anledning som jeg er ganske fornøyd med. 

Og så skjedde det noe gøy for ikke så lenge siden for jeg fant musikalcden til en ny britisk jukebox-musikal kalt The Drifter's Girl og oppdaget at en av sangene som var med i den musikalen var Stand by me:

En liten del av meg har vært litt stolt over at yndlingssangen min helt siden jeg var ti år gammel IKKE var en musikalsang fordi så mye av musikken jeg lytter til ER musikalmusikk, men nå er ikke det sant lenger siden det at Stand by me er med i The Drifter's Girl teknisk sett gjør det til en musikalsang. Og samtidig så er jeg ikke skuffa over denne utviklingen, jeg bare syns det er veldig gøy, dessuten liker jeg denne versjonen av Stand by me ganske godt. Ikke så godt som Timon og Pumba-versjonen, men likevel. Og hvis noen ikke har sett Timo og Pumba-versjonen som er episk og brilliant, så her, god fornøyelse:

Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av teater fra i stad (som for øvrig var en forestilling til inntekt til Røde Kors sitt arbeid for Ukraina, så jeg følte meg veldig fornøyd da jeg kunne kjøpe teaterbillett OG støtte en god sak samtidig for noen uker siden, det gjorde meg like glad som de gangene jeg kjøper kake eller hvetebakst på Operasjon Dagsverk) og så kommer neste innlegg om noen dager :)

Så som i himmelen på Oslo Nye Teater

Noe i meg eksploderer i de øyeblikkene der jeg ser en musikal og virkeligheten ikke finnes og man gir seg helt hen og føler seg så overveldet av alt sammen. I slike øyeblikk tenker jeg på at det finnes mennesker som ikke har noe de elsker mer enn alt annet på jord, noe som gir dem det å se en musikal på teater alltid gir meg og så føles et liv uten noe å elske så meningsløst fordi kjærligheten til bøker, musikaler og tv-spill gir meg så mye. Kanskje er verden kaos, kanskje er ikke livet alltid så lett, men i to-tre timer spiller det ingen rolle og det var øyeblikk der Så som i himmelen virkelig ga meg alt det jeg ønsket av en musikal.

Men som en slags begynnelse kan jeg jo først nevne at Så som i himmelen var veldig etterlengtet. Det er en musikal jeg egentlig skulle se på Oslo Nye Teater i slutten av mars 2020, jeg og mamma hadde billetter og hele pakka, men så hadde jo det året andre dritkjipe pandemiplaner i stedet. Men bedre sent enn aldri og i dag har jeg sett Så som i himmelen og det var veldig fint og nå må jeg sørge for å få sett filmen musikalen er basert på veldig snart.

Storyen er i og for seg ikke så veldig original, men det er et sympatisk plott som jeg liker. En overarbeidet dirigent som har hatt masse suksess vender tilbake til småbyen der han vokste opp etter et sammenbrudd og så lærer han om kjærlighet, blir dirigent for kirkekoret og alt sammen blir en historie om verdien av fellesskap og de store små ting. Og man kan oppsummere historien slik, men man kan også si det sånn at det viktige her egentlig ikke er hva som skjer, men hvordan denne musikalen kanskje ikke forteller en veldig stor historie, men den tar igjen for alt det med å være full av følelser.

Så som i himmelen er en sånn historie der man får sympati for selv de mest håpløse karakterene og der man blir så glad i menneskene det fortelles om fordi de føles så sanne og viktige for en. Det er også en musikal som er veldig varm og omtenksom og som det er lett å bli berørt av, selv når man ser elementer som i og for seg ikke er så nytt eller originalt nødvendigvis.

Selv så likte jeg varmen og fellesskapet i Så som i himmelen og jeg liker også at denne musikalen vokser veldig utover, for jeg var litt skeptisk i begynnelsen siden de første to, tre sangene ikke falt helt i smak og jeg også fant de skarpe lysene som var på scenen helt i begynnelsen litt forstyrrende, men når koret kom ordentlig i gang og sånt så kom musikalen ordentlig i gang også.

Det er dessuten veldig godt skuespill og det er veldig vanskelig å trekke frem noen spesifikt siden denne musikalen handler så mye om fellesskapet og ensemblet, men jeg må si at jeg ble mest på gråten da Jannike Kruse fikk verden til å stoppe et øyeblikk mens hun sang nydelige Gabriellas sang.

Ellers likte jeg scenografien som man kan kalle enkel og effektiv, men som en forlengelse av det minnet meg om det jeg alltid elsker med teater og som er en ting jeg også elsker med bøker. For man kan ikke ha med alt på en scene og man kan ikke beskrive alt i en bok, man må velge det viktigste. Men om man velger de mest essensielle detaljene, så diktes det videre. Jeg liker å se noen få ting på en scene eller lese et par detaljer i en bok og så oppi hodet legge til alt det andre som ville vært der så alt føles så virkelig og sant og fint.

Uansett, Så som i himmelen var veldig fint. Man kan innvende at få av sangene virkelig festet seg, at lysene som ble brukt helt på begynnelsen og slutten var litt slitsomme og at ting sluttet litt brått, men mest av alt var dette en fin musikal som tidvis ga meg den mest magiske følelsen jeg vet om og den følelsen gjorde den ekstra ventetida helt verdt det.

Terningkast 5!