Everything everywhere all at once, bokgleder og hvordan Twitter har veldig fine folk tross alt :)

Heisann! Det mest spennende som har skjedd siden sist er det at jeg var hos tannlegen på fredag og alt gikk bra. Null hull og det eneste han sa var at jeg kunne bli litt flinkere til å komme til overalt når jeg pusser tenner. En annen veldig fin ting er hvor fine mennesker det er på Twitter. For jeg hadde en litt kjip opplevelse i stad da jeg skrev en kommentar om MGP jr. og fikk en kommentar tilbake som kalte meg "jævla homse" fordi jeg har regnbueflagg ved siden av navnet mitt på profilen. Så jeg rapporterte brukeren (som hadde startet profil bare for å komme med kjipe kommentarer tydeligvis) og så svarte jeg ham med en tweet som var bare masse regnbueflagg før jeg fortalte om opplevelsen på Twitter. Nå har massevis av flere folk rapportert personen som var kjip OG de har svart kommentaren hans med masse regnbueflagg og regnbue-gif-er og det føles så fint å se all omsorgen. Jeg syns det er litt vakkert på en måte og det viser at det er så mange flere folk som er snille og herlige enn idiotene heldigvis <3 

En tredje fin ting er at jeg i dag har fortsatt tradisjonen med å bruke alt for mye penger på å bestille alt for mange bøker som tidlig bursdagsgave fra meg selv til meg selv og på et eller annet tidspunkt i juni (dvs. yndlingsmåneden min) vil få henholdsvis:

- The unforgettable Logan Foster av Shawn Peters (barn og ungdomsbok om foreldreløs gutt som omsider blir adoptert og så viser det seg at de som adopterer ham tydeligvis er superhelter og så må visst han redde dem etter hvert, skaffet fordi jeg elsket coveret og den skulle ha god humor og mye sjarm)

- When you get the chance av Emma Lord (ungdomsbok om musikaloman tenåringsjente som prøver å finne ut hvem av tre personer som er moren hennes for å få hjelp til å få faren hennes til å la henne oppfylle teaterstudiedrømmene sine, det kan hende jeg kan relatere meg litt til en hovedperson som elsker musikaler litt mye)

- Endlessly ever after av Lauren Snyder og Dan Santat (choose your own adventure-bok i tegneserieform med eventyrtematikk, altså en bok som høres ut som veldig min greie siden jeg elsker eventyr, tegneserier OG choose your own adventure-bøker)

- Osmo Unknown and the Eightpenny Woods av Catherynne M. Valente (fordi jeg elsker skrivestilen til Valente og dette virker som en veldig herlig og fascinerende barnebok)

- Here goes nothing av Steve Toltz (fordi jeg beslutta å lese alt Steve Toltz gir ut etter at jeg leste og elsket Brøkdelen av helheten og denne skal handle om en fyr som dør og så om etterlivet og slikt, noe som virker veldig interessant selv om jeg syns det er litt synd at denne boka "bare" er 374 sider lang, fordi Steve Toltz tydeligvis er en av de få forfatterne der jeg kan lese en bok på 800 sider og elske hvert sekund)

- The legend of the Dream Giants av Dustin Hansen (barn- og ungdomsbok med masse illustrasjoner om en kjempe og sånt, i følgeen del folk på Goodreads er visst denne boka for deprimerende for barn og unge og nettopp det ga meg mer lyst til å lese den)

- Someone in time (en antologi med masse noveller med tidsreise-tematikk som jeg egentlig skaffet mest fordi Catherynne M. Valente har påstått at novellen hennes i samlingen er noe av det beste hun har skrevet, om jeg liker noen av de andre novellene og blir det bare en bonus) 

- Breaking into song: Why you shouldn't hate Musicals av Adam Lenson (en samling essays om musikaler som høres underholdende ut, dessuten håper jeg den vil føles som en slags bekreftelse, sånn "ædda bædda, jeg gjør helt rett i å elske musikaler")

*

Bøker er elsk, jeg gleder meg til disse kommer (og håper de bøkene jeg også hadde lyst på, men ikke bestilte fordi jeg ikke kunne forsvare å bruke enda mer penger fra "teater, spill, bøker og kos"-sparekontoen enn jeg har brukt nå, dukker opp i norske bokhandler etter hvert). Jeg hadde også veeeldig lyst på denne boka, men den kommer ikke ut før litt ut i juni, så den står også på lista over ting jeg håper dukker opp på Outland eller noe sånt.

*

Og ellers så har jeg sett denne filmen:

Nå kommer min anmeldelse og så kommer neste blogginnlegg om noen dager. Yay! 

Everything everywhere all at once

 

Noen ganger så er man ganske usikker på en film i begynnelsen, men så vokser den veldig underveis og Everything everywhere all at Once eksemplifiserer dette særdeles godt. For jeg elsket de siste 85 minuttene ca. av denne filmen, samtidig som jeg sitter igjen med et lite snev av ambivalens fordi jeg helt ærlig et tidspunkt tidligere i filmen holdt på å sovne og kanskje til og med sovnet noen minutter. Til mitt forsvar så blir jeg veldig fort trøtt på kino, jeg bare er sånn, men jeg tror også litt av grunnen til at jeg slet litt med å holde på engasjementet er at filmen helt i begynnelsen på mange måter er ganske klassisk. Det er en kamp mellom det gode og det onde, det er en utvalgt person som må redde verden og i tillegg så likte jeg ikke hovedpersonen Evelyn som karakter så veldig godt i begynnelsen. Filmen føles også litt treg og omstendelig i begynnelsen og bruker litt tid på å komme i gang.

Og samtidig, så var det en actionscene som jeg syntes var veldig engasjerende sånn ca. en time inn i filmen og derifra bare vokste filmen, kanskje fordi den mistet alle hemninger og ble mer og mer sprø og fantasifull.

Anyway, det er vanskelig å oppsummere Everything Everywhere all at Once og jeg har egentlig ikke lyst til å prøve heller. Kort oppsummert så er dette en film som tar multivers-ideen skikkelig seriøst og som forteller om Evelyn som egentlig er stresset nok av skatte- og ekteskapsproblemer da hun finner ut at hun må redde flere universer på samme tid med å bruke skillsa andre universers versjoner av henne selv har. Og ut fra dette premisset starter en film som er veldig mye samtidig og der dette er mye av sjarmen.

Selv så var jeg jo altså litt usikker og trøtt i begynnelsen, men jeg syns filmen ble helt herlig utover, nettopp fordi den ga seg helt hen. På en måte er denne filmen litt som veldig lange setninger der man glemmer å bruke komma og alt er i en veldig flyt. Noen vil kommentere på at setninger er lange og kronglete, men samtidig så er det noe med at det noen ganger også kan skape en veldig meditativ opplevelse.

Ellers liker jeg skuespillet. Michelle Yeoh for eksempel bærer denne filmen fantastisk godt og skaper en virkelig engasjerende karakter i Evelyn, mens Ke Huy Quan på sin side føles som hjertet av filmen og er veldig elskbar. Jeg liker hvordan denne filmen passer for veldig mange fordi jo da, action-folka får sitt, men om man ønsker seg humor, rørende øyeblikk og filosofi så får man mer enn nok av det og. Videre elsker jeg de bevegelige øynene, stein-scenen og hvordan denne filmen på slutten egentlig er en hyllest til omsorg og optimisme, noe som er et budskap som føles ekstra deilig i den kaotiske tiden de siste årene har vært med pandemi og kriger og klimakrise og alt det andre som gjør det stadig mindre lett å være optimist. Jeg liker når filmer forteller at omsorg og optimisme er verdt alt likevel.

Som en konklusjon så er Everything Everywhere all at Once en film som etter min mening er litt seig i begynnelsen, men som etter hvert blir et virrvarr av kreative innfall og ideer som man koser seg veldig mye med. At hovedpersonen er en kinesisk-født amerikansk kvinne i 50-årene som har dritkule action-scener, syns jeg også er veldig forfriskende og gøy.

Terningkast 5!