Revenge of the Beast og ymse andre småting :)

Heisann! Det er onsdag og jeg blogga sist for en uke siden. Siden da har jeg sett en fantastisk Sondheim-konsert i forbindelse med at han ville fylt 92 år i går (jeg er fortsatt litt fornærmet over at han aldri vant Nobelprisen i Litteratur), jeg har lastet ned et spill som jeg rageslettet fra Nintendo Switch etter kun to dager fordi det gjorde meg så frustrert og gal at det ikke føltes sunt for meg å spille, jeg har lest ut bøker og skrevet en sangtekst jeg ble veldig fornøyd med (jeg tenkte å vente med å dele den til et annet innlegg) og jeg har forhåndsbestilt det nye Kirby-spillet som kommer om to dager og som jeg gleder meg masse til. Her er en trailer for dette spillet:


Ellers søker jeg jobber (fordi jeg fortsatt trenger en jobb i tillegg til Norsk Gallup), spiller tv-spill, leser bøker og blader, ser Is it Cake (et nytt tv-show på Netflix som jeg randomly fikk litt dilla på forleden dag), løser kryssord og planlegger ymse kreative prosjekter som jeg skal kose meg med fremover (blant annet et Eurovision-orientert tegneprosjekt som jeg håper jeg får til og at blir fint). 

Her er en bok jeg leste ut i går:


Nå tenkte jeg å dele min anmeldelse av denne boka og så bables vi om noen dager. God fornøyelse og alt det der :)

The Beast and the Bethany: Revenge of the Beast av Jack Meggitt-Phillips


Once upon a very badly behaved time, 511-year-old Ebenezer kept a beast in his attic. He would feed the beast all manner of objects and creatures and in return the beast would vomit him up expensive presents. But then the Bethany arrived.

Now notorious prankster Bethany, along with her new feathery friend Claudette, is determined that she and Ebenezer are going to de-beast their lives and Do Good. But Bethany finds that being a former prankster makes it hard to get taken on for voluntary work. And Ebenezer secretly misses the beast’s vomity gifts. And neither of them are all that sure what “good people” do anyway.

Then there’s Claudette, who’s not been feeling herself recently. Has she eaten something that has disagreed with her?

*

Da jeg leste The Beast and the Bethany tenkte jeg først og fremst at det var en sånn bok som klarte det den prøvde på veldig bra. Noen ganger så merker man at forfattere har et ønske for det de skriver og så lykkes de skikkelig og det var sånn med The Beast and the Bethany og nå er jeg ganske fornøyd med at det var sånn med oppfølgeren og. 

Her følger vi Ebenezer og Bethany etter hendelsene i den første boka der de prøver å bli bedre mennesker begge to; noe som kompliseres av mange uventede utfordringer, som muligens kan ha noe med at de kanskje ikke var så kvitt det onde beistet fra første boka som de trodde. Alt dette i en bok som jeg liker fordi den i likhet med bok 1 i serien er noe med denne boka som minner meg veldig mye om Little Shop of Horrors. Det er den samme blandingen av en først og fremst ganske underholdende og fornøyelig historie og en veldig mørk og makaber historie, noe som appellerer veldig til meg og antakelig til ganske mange barn og. Jeg tror jeg ville elsket denne serien om jeg var sånn 11 år.

Selv så liker jeg Bethany og Ebenezer veldig godt som karakterer, jeg liker at man som leser hele tiden vet litt mer enn Ebenezer og Bethany og jeg liker at dette virkelig føles som en sånn bok som burde bli en animert musikal (første boka skal bli film, men om filmen vil ha sanger eller være animert vet jeg ikke). I det hele tatt så syns jeg Revenge of the Beast var en veldig super bok. Den er litt mer ujevn enn boka den følger opp og da tenker jeg mest på slutten, men også at den føles litt mindre stramt fortalt dramaturgisk sett hele veien egentlig, men den er veldig god på å gjøre deg enda mer kjent med Bethany og Ebenezer og viser veldig fint hvor vanskelig det kan være å gjøre det rette når man blir dømt på forhånd og når det valget som er feil er så mye mer komfortabelt, og hvor mye det betyr når man prøver å gjøre det riktige likevel.

Sist, men ikke minst liker jeg hvor tydelig det er at Jack Meggitt-Phillips virkelig har kost seg med denne boka, jeg liker at det er sjarmerende illustrasjoner underveis og jeg liker at denne serien viser at man kan la en av hovedrollene i en bok med barn som målgruppe være en godt voksen (dvs. 511 år gammel) mann ;)

Terningkast 5!


Kommentarer

  1. Dette er nok ikke ei bok jeg kommer til å lese, men jeg liker at det du skriver om den likevel fikk meg til å tenke på karakteren jeg spiller i Fallout 4 (en karakter jeg har lagd sjøl, forøvrig) som jeg prøver å la være et godt menneske, men så har jeg endt opp som en moralsk gråsonekarakter likevel fordi det rett og slett er skikkelig vanskelig å bare ta gode valg, og det illustrerer for meg hvor mange nyanser man egentlig opererer med og at det er bortimot umulig å klassifisere mennesker som gode og onde.

    Og håper du snart finner en annen jobb i tillegg til Norsk gallup, jeg skjønner veldig godt at telefonintervjuer er en jobb man ikke takler å ha på fulltid.

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig interessante betraktninger du har der og ja, det er litt fascinerende hvor vanskelig det er å bare ta gode valg og hvor mange nyanser man egentlig har.

      Slett

Legg inn en kommentar

Populære innlegg